Årets shortskvis på Oslo Børs? Hedgefond i bjørnefella

Viktig informasjon: Det er svært viktig at man leser hele denne teksten, inkludert disclaimer nederst i saken. Det må man kunne forvente av leseren. Saken er bak betalingsmur og innholdet er ikke spredt offentlig. I disclaimeren opplyser vi om eventuelle interessekonflikter (for eksempel eventuelle eierposisjoner eller samarbeid med børsnoterte selskaper etc.). Det er viktig å forstå at undertegnede er en investor som skriver for Investornytt og ikke redaktør. Teksten nedenfor skal ikke sees på som investeringsanbefaling 

Kommende uke skal man følge svært nøye med på Desert Control. Som spådd ble Handelsbanken Fonder tatt ut, det ble gjennomført en sterk kapitalmarkedsdag med flere nye piloter for selskapet. Selskapet er i ferd med å skalere kraftig opp og aksjekursen kan stige mye på kort tid når markedet virkelig forstår og absorberer tallene etter kapitalmarkedsdagen.

Neste uke tar vi en kikk på en gammel kjenning.

En fortelling om massive shortveddemål

Våren 2026 har utviklet seg til å bli et av de mest fascinerende dramaene på Oslo Børs, med teknologiselskapet Link Mobility Group Holding (LINK) i hovedrollen. Det som ved første øyekast ligner en klassisk historie om et vekstsselskap som kjemper seg gjennom tøffere makroøkonomiske tider, skjuler i virkeligheten et intenst pokerspill mellom internasjonale shorthus på den ene siden, og selskapets egen ledelse og trofaste aksjonærer på den andre.

For å forstå hvordan Link Mobility havnet i dagens situasjon – der aksjen flørter med kurser over 27,50 kroner midt i en potensiell "short-squeeze" – må vi skru tiden tilbake til de mørke og kalde februardagene.

Vinterkulde og oppgitte bjørner

Da konsernsjef Thomas Berge la frem resultatene for fjerde kvartal i midten av februar, var det med en bismak. Rapporten bar preg av at et lite knippe massive, internasjonale kunder hadde skrudd ned meldingsvolumene sine. Aksjemarkedet reagerte med skepsis, og det tok ikke lang tid før de profesjonelle spekulantene luktet blod i vannet.

Utover i februar og tidlig i mars begynte shortandelen i selskapet å skyte dramatisk i været. Internasjonale gigantfond som Arrowstreet Capital, Qube Research & Technologies, Citadel og Voleon så svakhetstegn og posisjonerte seg tungt for et videre kursfall. 

Gjennom å låne aksjer og selge dem i markedet, bygde disse aktørene opp en av de mest aggressive shortposisjonene på Oslo Børs. På det meste har den samlede shortandelen bitt seg fast i underkant av 13 prosent av de fritt omsettelige aksjene (free float). Det betyr at markedet ble delt i to: de som trodde på selskapets snuoperasjon, og en massiv mur av internasjonale bjørner som veddet milliarder på det motsatte.

Motangrepet i mars

Link-ledelsen valgte imidlertid ikke å sitte stille og se på at shorthusene presset kursen ned mot bunnoteringen på i underkant av 20 kroner tidlig i mars. Svaret kom kontant den 3. mars, da selskapet formelt igangsatte et gigantisk aksjetilbakekjøpsprogram med en ramme på hele 300 millioner kroner. Budskapet til markedet var ikke til å ta feil av: Ledelsen mente aksjen var grovt undervurdert, og de var villige til å bruke egen kassa for å bevise det.

Samtidig var det store interne rokeringer på aksjonærlisten. Mens Alfred Berg Kapitalforvaltning valgte å vekte seg ned under femprosentgrensen, valgte Folketrygdfondet på sin side å låne ut i underkant av en million aksjer i starten av mars – et grep som paradoksalt nok ga shortselgerne mer skyts til å holde kursen nede på kort sikt. Midt i denne finansielle dragkampen fortsatte selskapet sin operasjonelle ekspansjon. Den 11. mars annonserte de oppkjøpet av rumenske Web2SMS, et strategisk grep som underbygger ambisjonen om å spise markedsandeler i Øst-Europa gjennom mindre, målrettede tilleggskjøp.

Fellen klapper sammen i mai

Etter uker med intens handel under radaren, kom det første store vendepunktet i mai. Den 5. mai kunne Link Mobility og tilretteleggeren ABG Sundal Collier melde at tilbakekjøpsprogrammet var fullført. Selskapet hadde støvsugd markedet for egne aksjer for 300 millioner kroner, til en gjennomsnittlig kurs på 22,94 kroner. Ved å låse over 23 millioner aksjer i egen skuff, eier Link nå 7,71 prosent av sin egen aksjekapital. For shortselgerne betød dette én ting: Likviditeten i aksjen ble strammet kraftig inn, og døren for å kjøpe tilbake aksjer for å lukke shortposisjonene ble plutselig mye trangere.

Det virkelige nådestøtet mot short-narrativet kom imidlertid en uke senere, den 12. mai, da regnskapet for første kvartal 2026 ble presentert. Tallene viste en markant kommersiell gjeninnhenting. Den organiske bruttofortjenesten klatret med 3 prosentpoeng fra kvartalet før, og nye kontrakter verdt 48 millioner kroner tikket inn.

Enda viktigere var den underliggende transformasjonen i hvordan Link tjener pengene sine. Mens den tradisjonelle og lavmargin-baserte SMS-trafikken vokste med moderate 8 prosent, eksploderte de avanserte og høymargin-baserte CPaaS-kanalene (som WhatsApp og RCS) med hele 32 prosent. Selskapet er i ferd med å transformere seg fra en ren formidler av tekstmeldinger til en sofistikert programvareplattform – en endring som slår direkte inn på lønnsomheten.

Short-skvis i sikte?

Nyhetene sendte sjokkbølger gjennom analyseselskapene, og Investtech rykket raskt ut med ferske grafer som viste et tydelig teknisk kjøpssignal. Aksjen brøt lekende lett gjennom det etablerte motstandsnivået på 27,40 kroner med et voldsomt momentum og en RSI-indeks på over 70.

Dette etterlater shorthusene i en ekstremt sårbar posisjon i inngangen til forsommeren. Med en shortandel som fortsatt vaker rundt 13 prosent, sitter fond som Arrowstreet og Qube på massive papirtap etter at kursen har etablert seg godt oppe på 27-tallet. Hvis den operasjonelle suksessen til Link Mobility fortsetter, og flere investorer kaster seg over aksjen, kan shortselgerne bli tvunget inn i en panikkartet kjøpsbølge for å dekke inn sine tap. Det som startet som en tøff vinter for Link Mobility, kan dermed ende i en brennhet sommer på Oslo Børs.