Mannstung gjeng vil styre EUs økonomi

De har tre ting til felles: De er menn, de er rundt 50, og de vil ha en hånd på rattet i økonomistyringen i EU-kommisjonen.

Tirsdag går fristen ut for EUs medlemsland til å sende inn sine forslag på hvem som skal bli deres EU-kommissær for de neste fem årene.

Hvert land får én kommissær. Nå er det opp til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen å pusle sammen den neste kommisjonen for unionen. Kommisjonen er EUs utøvende makt, og den kan til en viss grad sammenlignes med en regjering.

Denne gangen er det en post som er forbundet med EUs pengesekk, som står øverst på ønskelista til mange medlemsland.

– Industri- og budsjettporteføljene er de som er viktige nå, sier Guntram Wolff fra tankesmia Bruegel til Politico.

Det kan være posten som økonomikommissær, budsjettkommissær eller kommissær for den potten med penger som skal gå til utjevning innad i EU (cohesion funds).

EU-budsjettet for 2024 er på drøyt 332 milliarder euro – eller nesten 3900 milliarder kroner – i planlagte og lovede utbetalinger.

Blant kandidatene som nå gjør sine hoser grønne hos von der Leyen er Østerrikes Magnus Brunner (52)
.

Han tilhører von der Leyens partigruppe i EU-parlamentet, høyreliberale Europeisk folkeparti (EPP), har erfaring fra både privat og offentlig sektor og skal dessuten være en glimrende tennisspiller.

Italia har på sin side skjøvet fram Raffaele Fitto (54)
som sitt forslag til økonomikommissær. Fitto tilhører statsminister Giorgia Melonis parti Italias brødre og har de siste årene hatt oppgaven med å håndtere enorme summer som Italia har fått via fondet for gjenoppretting av økonomien etter covid-pandemien – NextGenerationEU.

Med sitt pragmatiske lynne sies han å være den perfekte kandidaten til å glatte over kontroversen som oppsto mellom von der Leyen og Meloni på det siste EU-toppmøtet før sommeren.

Da var Meloni blant de få som ikke rakk opp hånden da von der Leyen ble utpekt for en ny presidentperiode. Meloni var sur fordi hun ikke ble tatt med på rådslagningen i forkant.

Italia har krevd en tung post i kommisjonen, som en visepresident med særlig ansvar for økonomi og budsjett.

Problemet er bare at dagens økonomikommissær, Paolo Gentiloni, også kommer fra Italia.

Også Slovenia har gjort det klart at de ønsker en finans- eller budsjettrelatert portefølje. Deres kandidat Tomaz Vesel (56)
er tidligere president for landets riksrevisjon.

Også Polens kandidat Pjotr Serafin (50)
har blikket rettet mot budsjettposten. Serafin har vært statsminister Donald Tusks høyre hånd i en årrekke, også da Tusk var EU-president, og er godt kjent i Brussels irrganger.

Også Irland har kastet seg inn i kampen om en tung økonomipost. Deres kandidat er Michael McGrath (47)
, som i likhet med von der Leyen har sju barn.

Men også Irland har et problem med at de i dag har kommissæren for finansielle tjenester, Mairead McGuinness.

Sist, men ikke minst, har dagens klimakommissær, Wopke Hoekstra (48)
fra Nederland, et ønske om å rykke oppover.

Den tidligere finansministeren overtok som klimakommissær etter Frans Timmermanns da sistnevnte gikk av i fjor for å kjempe om statsministervervet i Nederland.

I Brussel har Hoekstra imidlertid et blandet rykte, særlig etter uttalelser om at land som ikke respekterer reglene, ikke bør få penger. Han var også sterkt imot å ta opp et felles lån for å håndtere pandemien, noe han senere har sagt at han angrer på.

Når von der Leyen har gjort sitt valg, må de foreslåtte kommissærene også gjennom en utspørring i EU-parlamentet før de blir endelig godkjent. Dette vil skje når parlamentet trer sammen i Strasbourg senere i høst.

(NTB)