Hvorfor snakker ingen i Norge om Thomas Sowell?

I en tid der økonomiske debatter ofte styres av følelser, ideologi og moralsk retorikk, står den amerikanske økonomen Thomas Sowell (f. 1930) som et intellektuelt korrektiv. Han har gjennom syv tiår insistert på noe så enkelt – og krevende – som å se virkeligheten slik den er, ikke slik man ønsker den var.

Kildene er klare: Sowell er en av USAs mest innflytelsesrike økonomer, og blant de mest leste økonomiske skribenter i moderne tid.

Økonomi som realisme – ikke retorikk

Sowell beskriver økonomi som the study of trade-offs» – studiet av avveiinger.
I A Conflict of Visions (1987) formulerte han det berømte sitatet:

There are no solutions, only trade-offs.»

Dette er mer enn et munnhell. Det er en påminnelse om at politikk alltid handler om prioriteringer – om hvem som bærer kostnadene.

I norsk sammenheng kunne dette vært skrevet om formuesskatt, arbeidsavgift eller exit-skatt. For hver krone staten tar, reduseres investeringsmulighetene et annet sted. Dette er økonomiens jernlov – og den gjelder uavhengig av moralske fortellinger om “de rike” og “de fattige”.

Fra Hayek til Sowell – markedet som kunnskapssystem

Selv om Thomas Sowell tilhører Chicago-skolen, er forbindelsen til den østerrikske økonomiske tradisjonen tydelig.

I Knowledge and Decisions (1980) bygger han videre på Friedrich A. Hayeks klassiske essay The Use of Knowledge in Society (1945), hvor Hayek forklarer at markedet er et desentralisert informasjonssystem.

Hayek hevdet at prisene formidler spredt kunnskap langt mer effektivt enn noen sentral planlegging kan. Sowell gjør denne innsikten praktisk og anvendelig – han viser hvordan markeder ikke bare fordeler goder, men organiserer kunnskap.

Dette er den økonomiske parallellen til den østerrikske idéen om spontan orden:
at velstand, innovasjon og vekst ikke kan planlegges ovenfra, men oppstår nedenfra – gjennom tusenvis av frie beslutninger tatt av mennesker med ulik kunnskap, risiko og ambisjon.

Individets rolle – og statens begrensning

Sowell hevder, i likhet med Ludwig von Mises, at økonomien først og fremst er et resultat av menneskelig handling (praxeology). Han avviser tanken om at urettferdighet og ulikhet primært er produkter av strukturer.

I Wealth, Poverty and Politics (2016) dokumenterer han empirisk at ulikheter i inntekt og formue i stor grad skyldes forskjeller i valg, kompetanse, demografi og livsfase, ikke nødvendigvis diskriminering.

Dette er kontroversielt, men også grundig empirisk forankret.
Sowell er ikke ideolog; han er realist. Han sier, kort og tørt:

It is amazing how many people think they can redistribute wealth that does not yet exist.»

Det er en setning med direkte relevans for norsk politikk anno 2025.

Politikk som ignorans

Sowell skrev i Is Reality Optional? (1993):

The first lesson of economics is scarcity. The first lesson of politics is to ignore the first lesson of economics.»

Han påpekte at politiske beslutninger ofte drives av symbolpolitikk – ikke økonomisk rasjonalitet. Når politikere hevder at de kan “løse” ulikhet gjennom økte skatter, ignorerer de at kapital og talent er mobile ressurser.

Resultatet er lavere investeringer, svakere innovasjon og redusert risikovilje – nøyaktig det samme mønsteret Hayek beskrev som “veien til trelldom” i 1944.

Mellom moral og marked

Et særtrekk ved Sowells tenkning er hans kombinasjon av moralfilosofi og økonomi.
Han advarer mot politikere som moraliserer uten å forstå insentiver.
Som han skriver i The Vision of the Anointed (1995):

People who enjoy the unearned moral position of being on the ‘side of the angels’ are seldom interested in evidence.»

Dette er et sitat som treffer den norske virkeligheten presist. Debatten om skatt og ulikhet handler sjelden om effekt, og ofte om følelser. Men som både Mises og Hayek påpekte: uten forståelse av økonomiske realiteter blir selv gode intensjoner ødeleggende.

Brobyggeren mellom empirisme og filosofi

Der Hayek og Mises utviklet de teoretiske rammene for en fri økonomi, og Milton Friedman forankret dem i empirisk metode, forente Thomas Sowell begge retningene.

Han bygget broen mellom Wien og Chicago – mellom teori og virkelighet.
Sowell viser at økonomisk frihet ikke bare er en ideologisk verdi, men et praktisk system for informasjonsutveksling, ansvar og innovasjon.

I Basic Economics (2007, 5. utg.) forklarer han hvordan markedsprosesser gjør komplekse samfunn mulig uten sentral styring. Han viser hvordan priser ikke bare er tall, men språket økonomien snakker.

Dette er en idé med dyp resonans i både østerriksk og klassisk liberal tradisjon – og den bør også ha relevans i dagens Norge, hvor stadig mer politikk forsøker å erstatte markedslogikk med byråkratisk planøkonomi.

Norsk relevans – en økonomisk advarsel

Norge har i dag en politisk kurs som minner om det Sowell advarte mot:
stadig mer statlig eierskap, økende skattetrykk på arbeidende kapital og svekkede insentiver for entreprenørskap.

Dette skjer samtidig som kapitaltilgangen til startups og vekstselskaper faller, og formuesskatten tvinger gründere til å selge seg ned for å betale urealiserte verdier.

Sowells analyse er nådeløs:

The welfare state is not really about the welfare of the masses. It is about the egos of the elites.»

I norsk kontekst betyr det at politisk retorikk om “rettferdighet” i praksis har blitt et prosjekt for å fordele symboler – ikke skape vekst.

Han minner oss om at samfunnets velstand ikke vokser gjennom fordeling, men gjennom produktivitet. Eller som Mises formulerte det:

Only the consumer can dismiss the entrepreneur.»

Økonomi som sivilisasjonens språk

For Sowell er økonomi ikke bare et fag, men en sivilisasjonsteknologi – et system som gjør fredelig samarbeid mulig mellom millioner av mennesker med ulike mål.
Han ser økonomisk frihet som en forutsetning for sosial tillit og stabilitet.

Der planøkonomi skaper mistillit og kamp om ressurser, skaper markedsøkonomi samarbeid gjennom frivillighet.

Det er nettopp denne forståelsen som gjør Sowell til en så relevant stemme for vår tid. Hans tenkning viser hvorfor økonomisk kunnskap og kultur må gå hånd i hånd:
frihet krever ikke bare lover, men forståelse.

Et kompass for fremtidens økonomiske politikk

Sowells virke kan oppsummeres i én setning: Moral uten økonomisk forståelse fører til fattigdom, mens økonomi uten moral fører til kynisme.

Han balanserte begge deler – og nettopp derfor står han som en brobygger mellom tradisjoner, generasjoner og fagdisipliner.

For Norge betyr hans arv et behov for å gjenoppdage balansen mellom stat og marked, mellom ansvar og frihet. Hvis man tar Sowell på alvor, innebærer det å slutte å late som at staten kan planlegge velstand – og i stedet legge til rette for mennesker som tør å skape den.

Ingen velstand uten virkelighetsforståelse

Thomas Sowell står som en påminnelse om hva økonomisk tenkning egentlig handler om: å forstå virkeligheten, ikke dekke den med slagord. Han forener den østerrikske skolens menneskesyn med Chicagos empirisme og minner oss om at frihet ikke er et luksusgode, men forutsetningen for varig velstand.

For Norge er hans stemme ikke bare en intellektuell inspirasjon – men et varsel. Et varsel om at et samfunn som mister troen på individet og erstatter den med planøkonomisk styring, før eller siden mister også evnen til å skape.

Av Glenn Agung Hole,Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge | Geoøkonomisk spesialist & økonomisk skribent

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.