Glemt oljeservice-aksje kan doble seg – prises som om den er i krise

Med oljeprisen på vei mot 120 dollar etter helgens eskalering, er markedet igjen i «risk-on» på energi. Samtidig peker det meste mot at konflikten i Midtøsten er i ferd med å sette seg fast i en hengemyr – der et reelt prisfall i olje i praksis forutsetter at Israel og USA trekker seg tilbake. Det scenariet fremstår per nå som lite sannsynlig.

I et slikt marked skulle man tro at all oljeeksponering er gjennomlyst og korrekt priset. Det er den ikke. Neste uke har vi funnet et deep value-case i en illikvid aksje som stadig flere investorer begynner å snuse på – nettopp fordi avstanden mellom pris og underliggende verdier er i ferd med å bli vanskelig å ignorere.

Ukens aksje på Oslo Børs fremstår som et skoleeksempel på et sum-of-the-parts-case. Med en markedsverdi på rundt 350 millioner kroner prises Petrolia SE til under summen av sine enkeltdeler – en diskrepans som enten reflekterer en vedvarende strukturell rabatt, eller en feilprising som før eller siden må lukkes.

Regnestykket som trosser logikken

For å forstå hvorfor Petrolia SE (PSE) kan stå foran en dobling, må man skrelle bort støyen og se på hva man faktisk betaler for driften. Selskapet har en netto kontantbeholdning på ca. 137 MNOK (når man holder eierandelen i Noco utenfor). I tillegg eier Petrolia 50 % av oljeselskapet Noco, som nylig har blitt omsatt i gråmarkedet til verdier tilsvarende 200 MNOK for Petrolias andel.

Når man trekker kontantene og Noco-verdiene fra markedsverdien, sitter man igjen med en implisert pris på kun 13 millioner kroner for selve Energy Services-delen. Dette er en virksomhet som i 2025 omsatte for 570 MNOK og leverte en EBITDA på 116 MNOK. Det betyr at du i praksis kjøper en svært lønnsom, global servicevirksomhet til en EV/EBITDA-multippel på langt under 1-tallet. Til sammenligning prises tilsvarende selskaper i sektoren ofte til multipler mellom 4 og 6.

To sterke pilarer: Service og Olje

Verdiskapingen i Petrolia er delt i to distinkte spor som i dag motvirker hverandre i markedets prising:

1. Energy Services: Dette er selskapets trauste pengemaskin. Med en solid fot i både Norge, Europa og Asia/Irak, har de bygget en virksomhet som leverer sterke marginer gjennom utleie og tjenester. Selv om eksponeringen mot Midt-Østen innebærer en viss politisk risiko, har selskapet bevist at de kan operere lønnsomt selv i krevende geopolitiske klima.

2. Noco (Norwegian Consolidated Oil): Dette er selskapets opsjon på norsk sokkel. Gjennom eierskapet i Brage-feltet sikres løpende produksjon og kontantstrøm, men den virkelige triggeren ligger i det betydelige Dugong-funnet. Med ABG Sundal Colliers ferske analyse som indikerer en NAV på 3,2 per aksje (mot sist omsatte 2,1), er det en betydelig uforløst verdi her som markedet ennå ikke har tatt inn over seg.

Hvorfor er rabatten så stor?

Spørsmålet alle stiller seg er hvorfor Petrolia handles med en såkalt konglomeratrabatt. Svaret ligger i kombinasjonen av en kompleks selskapsstruktur og dominansen til hovedeier Berge Gert Larsen. Markedet har en tendens til å straffe selskaper der én aktør har total kontroll, da det skaper usikkerhet rundt når og hvordan verdiene vil tilfalle minoritetsaksjonærene. Denne governance-rabatten er hovedårsaken til at aksjen har blitt et glemt deep value-case.

Veien til dobling: Katalysatorene

For at Petrolia skal reprises til sine underliggende verdier (bokført egenkapital er over 11 kroner per aksje inkludert Noco-verdier), kreves det strukturelle grep. De mest åpenbare triggerne er:

• Rendyrking av strukturen: En børsnotering av Noco som et selvstendig selskap, eller en direkte utdeling av Noco-aksjer til Petrolias aksjonærer, ville fjernet konglomeratrabatten over natten.

• Dugong-avklaring: En endelig investeringsbeslutning eller et strategisk nedsalg i Dugong-lisensen vil synliggjøre enorme verdier og fjerne usikkerheten rundt fremtidige investeringsbehov.

• Direkteavkastning: Med en så sterk kontantposisjon og solid drift, vil økt fokus på utbytter eller tilbakekjøp av aksjer tvinge kursen oppover.

Petrolia er i dag priset som om selskapet er i krise, mens realiteten er et bunnsolid servicekonsern med en stor, gratis "lottokupong" i form av oljeandeler i Nordsjøen. For den tålmodige investor er dette et av de mest asymmetriske casene på Oslo Børs: Nedsiden er begrenset av de massive kontantene og den løpende inntjeningen, mens oppsiden ved en strukturell opprydding er på flere hundre prosent.

Spørsmålet er ikke om verdiene er der, men når eierne velger å låse dem opp. Med tallene fra 2025 på bordet, begynner strikken å bli så stram at en reprising fremstår som uunngåelig.

Min subjektive "take" på handel i aksjen

Selskapet er kanskje litt kjedelig, de har vært konservative uten at det har løftet frem aksjonærverdier. På IR kunne nok selskapet gjort mye med enkle tiltak. PSE tror jeg har alt for å bli en folkeaksje. Og jeg tror det er gode muligheter for og et sterkt insentiv for dagens eiere til å forsøke å vise seg litt frem.

Aksjen kan i store perioder være illikvid. Dette er derimot noe selskapet kan gjøre noe med om de ønsker. Jeg synes aksjen har en veldig fin verdi under 7 kroenr – og tror vi fort kan se 10-tallet i løpet av sommeren.