Drivstoffsjokk ga inflasjonshopp i mars – økonomer spår renteheving

– Det var spesielt prisutviklingen for strøm og drivstoff som bidro til sterk økning i veksttakten i mars, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Drivstoffprisene har steget kraftig som følge av krigen i Iran.

– Krigen i Iran og usikkerheten i internasjonal forsyning av olje slo kraftig inn i drivstoffprisene i mars, sier han.

Aldri før har SSB målt en sterkere vekst i drivstoffprisene fra en måned til en annen i KPI.

– Sist vi så noe lignende, var våren 2022, etter utbruddet av Russlands fullskalakrig mot Ukraina, men da kom prisveksten over et par måneder, sier Kristiansen.

17,9 prosent opp

Prisene på drivstoff og smøremidler steg 17,9 prosent fra februar til mars og er 14,7 prosent høyere enn for ett år siden.

Bensin- og dieselprisene økte henholdsvis 18,7 og 23,6 prosent fra februar til mars.

Også strømprisene bidro til prisveksten, selv om prisene falt fra februar til mars. Fallet var betydelig mindre enn for ett år siden og bidrar til økt tolvmånedersvekst.

Prisene husholdningene betaler for strøm og nettleie falt 6,0 prosent fra februar til mars i år, mot et fall på 16,9 prosent på samme tid i fjor. Som følge av denne utviklingen steg tolvmånedersveksten i strømprisene 12,9 prosentpoeng fra februar til mars i år.

Renteøkning, men i mai eller juni?

Etter marstall som viser prisvekst på 3,6 prosent, er økonomene styrket i troen på at Norges Bank vil sette opp renta. Men blir det i mai eller juni?

Fredagens inflasjonstall overrasket på den lave siden, mener Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Det hadde vært et sterkt argument for å vente til juni med vurderingen om renteøkning. Men den høye prisveksten hjelper ikke medlemmene i Norges Banks rentesettingskomité som ønsker å se an situasjonen.

– Det blir derfor trolig en mai-økning fra Norges Bank, sier Andreassen.

Han trekker også fram at markedet nå legger til grunn om lag 65 prosent sannsynlighet for en renteøkning 7. mai, og at Norges Bank har få insentiver til å gå mot markedet når inflasjonen er så høy som den er.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie sier at KPI-tallene gjør at de er styrket i sin tro på at det kommer en renteheving.

– Nå er vi styrket i vår tro på at det kommer en renteheving, men rentehevingen kommer sannsynligvis i juni sånn som rentebanen fra mars indikerer, sier hun til E24.

Kjerneinflasjonen litt opp

KPI steg 0,2 prosent fra februar til mars, mens tolvmånedersveksten var 0,9 prosentpoeng høyere i mars enn i februar. I februar var prisene 2,7 prosent høyere enn et år tidligere.

KPI måler prisutviklingen på varer og tjenester som husholdninger kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) som er prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer, steg 0,1 prosent fra februar til mars, og var 3,0 prosent høyere i mars enn for ett år siden. Det var samme tolvmånedersvekst som i februar.

– Samtidig som prisutviklingen for matvarer, klær og skotøy trakk prisveksten ned, trakk prisutviklingen for møbler og elektronikk prisveksten opp. Resultatet var en uendret tolvmånedersvekst i KPI-JAE fra februar, sier Kristiansen.

(©NTB)