Folkeinvest: Luftslottet som sprakk

Premisset bak crowdfunding-plattformene var i utgangspunktet enkelt – og tilsynelatende tiltalende: Ved å koble «folkelige» gründere med «folkelige» investorer skulle man utløse verdiskapning som ellers aldri ville blitt realisert. Kapitalmarkedet skulle demokratiseres, og lokale idéer få finansiering uten å gå veien om Aker Brygge og profesjonelle investorer.

I ettertid fremstår dette som en feilslått antakelse. Det var en edel idé. Men gode investeringscaser har vist seg langt sjeldnere enn modellen forutsatte. Tilgangen på privat risikokapital har vært betydelig mer begrenset – og avkastningen forklarer hvorfor.  Det store flertallet av selskapene som hentet penger gjennom plattformene var aldri liv laga. Flere var av tvilsom kvalitet, og noen må kunne kalles rene luftslott.

Ingen ble enhjørninger. Ingen nådde egne målsetninger for omsetning og overskudd. For den jevne investor gir det etter hvert liten mening å plassere sparepengene sine i høyrisiko startups med lav sannsynlighet for suksess, når alternativet er brede indeksfond med dokumentert avkastning og langt lavere risiko. Behold nattesøvn og kapital, eller tap begge deler. Valget er enkelt. 

Likviditetstørke og overmot

Den røde tråden mellom Folkeinvest og Dealflow er likviditetstørke og overmot. De ble begge bygget på en bølge av optimisme der «alle» skulle eie en bit av den neste enhjørningen. Forskjellen er at ikke alle klarte å omstille seg da realitetene innhentet markedet.

I 2021 var rentene nær 0 og optimismen på topp. Pandemien hadde gitt mange overskuddslikviditet å investere, da utenlandsturer og uteliv utgikk. Med krigen i Ukraina i 2022 ble det både inflasjon, økte renter og geopolitisk uro. En giftig cocktail for en aktør som Folkeinvest, som hadde rigget seg for vekst i et marked preget av billig kapital.

Over fjellet satt miljøet i Dealflow med en helt annen kostnadsdisiplin. Sett i ettertid er det liten tvil om hvem som traff bedre på timing og struktur. I 2024 tapte Folkeinvest elleville 161,7 millioner kroner før skatt, av en omsetning på skarve 8,4 millioner kroner. 

Forfeilet forretningsmodell

Det er i hovedsak tre årsaker til kollapsen:

Feilberegning av «billige penger»: Forretningsmodellene ble rigget i en tid med nullrente. Da renten steg, flyttet småsparerne kapitalen fra risikofylte gründerdrømmer til tryggere alternativer. Plattformene satt igjen med kostnadsbaser tilpasset et marked som ikke lenger eksisterte.

Volum-fellen: Crowdfunding-plattformer er avhengige av transaksjonsvolum. Når dealflow tørker inn, forsvinner inntektene umiddelbart, mens kostnadene består. Samlede underskudd på nesten 200 millioner er ikke bare et resultat av sviktende marked – det er et tegn på at organisasjonen var dimensjonert for en vekst som aldri materialiserte seg.

Symbiosen som sprakk: Hele modellen var avhengig av kontinuerlig investorinteresse. Når entusiasmen forsvinner og erstattes av risikoaversjon, stopper kapitalstrømmen opp – og dermed hele forretningsmodellen.

Folkeinvests fall: En modell uten marginer

Å legge til rette for emisjoner på få millioner kroner krever nesten like mye papirarbeid og kontroll som de store rundene. Når volumet faller, blir marginene spist opp av regelverk (MiFID II og EU-forordninger).

Poenget er enkelt: Man kan ikke drive en høyteknologisk finansplattform med millionlønnede hoder på idealisme alene. 200 millioner i minus er ikke bare et feilskjær, det er et bevis på at man har brent cash for å holde liv i en modell som markedet aldri etterspurte. Det er dugnadsarbeid, ikke kapitalisme – uten at Folkeinvest kan vise til oppblomstring av noe nytt næringsliv. 

Tapet for gründerspirer – Hvem skal nå tørre?

Dette er den virkelige tragedien. For den unge gründeren i Garasjen™ var Folkeinvest og Dealflow ofte den eneste døren som stod åpen.

• Exit for småspareren: Når plattformene forsvinner, forsvinner også muligheten for vanlige folk til å investere (og tape pengene sine) i (forsøk på) lokal verdiskapning. Vi går tilbake til en tid der du må kjenne en "onkel med penger" eller en VC-fond-forvalter for å få tilgang på kapital.

• Tillitskrise: Hver gang en slik aktør faller, skremmes kapitalen bort fra tidligfase-markedet i flere år. Potensielle engleinvestorer ser underskuddene og konkursene, og velger heller eiendom eller indeksfond. 

Tilbake til virkeligheten

Det vi ser nå er en konsolidering. Kapitalen blir mer selektiv, og investorer stiller høyere krav til kvalitet og lønnsomhet.

Også Investornytt har merket en tydelig nedgang i interessen for risikokapitalinvesteringer fra retail-investorer etter nullrenteboomen som toppet mot slutten av 2021.

At Folkeinvest feilet skyldes en kombinasjon av hybris og en fundamental misforståelse av markedet: troen på at tilgangen på både gode caser og risikovillig kapital var langt større enn den faktisk var. 

Forretningsmodellen forutsatte at friksjon mellom kapital og gründere var flaskehalsen for nye veksteventyr. Virkeligheten viste at den reelle flaskehalsen ikke er manglende møteplasser for gründere og investorer, men simpelthen at det er for få gründerspirer som har gode nok forretningsideer til å ha håp om å kunne lykkes. Gründerskap er vanskelig. 

Det er ikke bare Folkeinvest som gikk konkurs i går – det var også illusjonen om at en børs for folket kunne «demokratisere» kapitalmarkedet og skape nye industrieventyr.