En Nobelpris for frie markeder og et fritt samfunn

Nobelprisvinnerne i økonomi bekrefter det norsk næringsliv har erfart lenge: Innovasjon, kapital og frihet er selve grunnlaget for bærekraftig vekst. Når politikken straffer eierskap og risikovilje, tappes økonomien for fremtid.

Tildelingen av årets Nobelpris i økonomi til Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt er mer enn en feiring av akademisk teori. Den er et oppgjør med forestillingen om at økonomisk vekst kan skapes gjennom politiske vedtak alene. Nobelkomiteen løfter frem det jeg, gjennom forskning og erfaring, lenge har hevdet: at varig vekst og innovasjon oppstår i møtet mellom kunnskap, kapital og frihet – ikke i reguleringer og statlige budsjetter.

Aghion og Howitt bygger videre på Joseph Schumpeters teori om “kreativ ødeleggelse” (creative destruction), der entreprenøren er samfunnets sanne fornyer. Nye ideer erstatter gamle strukturer, og gjennom denne kontinuerlige destruksjonen skapes produktivitetsvekst og samfunnsfremgang. Det er i brytningen mellom det etablerte og det nye at fremtiden formes.

Innovasjonens økologi

Aghion og Howitt viste i 1992 hvordan økonomier vokser innenfra – ikke gjennom tilfeldige oppdagelser, men gjennom endogen vekst. Det vil si at innovasjon, kunnskap og investeringer i forskning og utvikling skaper vekst som selvforsterkende prosesser. Når kapital og idéer samspiller, utvikles hele samfunnets verdiskapning.

Men denne økologien er skjør. For lite konkurranse skaper stagnasjon. For mye statlig kontroll kveler initiativet. Og for svak kapitaltilgang gjør at gode ideer aldri får fly.

Det er derfor dypt relevant for dagens Norge. I vårt land snakkes det mye om innovasjon, men vi fører politikk som gjør den mindre lønnsom. Skattetrykket på arbeidende kapital øker, reguleringene blir mer komplekse, og gründerne møter stadig høyere terskler for å hente risikokapital.

I min egen forskning på entreprenørskap og kapitaltilgang i Vestfold, Telemark og Buskerud, ser vi de samme mønstrene som Aghion beskriver internasjonalt: kapitalen tørker inn. Ikke fordi ideene mangler, men fordi rammevilkårene er blitt for krevende. Gründere rapporterer at de må bruke mer tid på byråkrati enn på innovasjon, og investorer holder igjen fordi usikkerheten er blitt for høy.

Et varsel om “mørke skyer”

Da Aghion mottok prisen i Stockholm, advarte han om mørke skyer som samler seg over verdensøkonomien». Han pekte på økende monopolmakt, nye handelsbarrierer, og en politikk som ikke klarer å forene vekst med miljøhensyn. Hans advarsel traff også Europa – der innovasjonen i Eurosonen i stor grad er blitt “inkrementell”, mens USA og Kina drar fra.

Det samme skjer i Norge. Vi ser stadig flere politikere som snakker varmt om innovasjon, samtidig som de systematisk forverrer vilkårene for dem som skaper den. Den kraftige økningen i formuesskatten siden 2021 – over 100 prosent økning når den finansieres gjennom utbytte – har gjort at mange eiere må ta ut kapital av egne bedrifter for å betale skatt på urealiserte verdier.

Når eiere må selge aksjer i vekstselskaper for å betale formuesskatt på urealiserte verdier, er det ikke lenger beskatning av inntekt – men en inndragning av skaperkraft. Det er den samme dynamikken Aghion advarer mot: at økonomier mister sin innovasjonsevne når systemet straffer dem som tar risiko.

Historiske lærdommer fra Mokyr

Joel Mokyr, som delte årets pris, har som økonomisk historiker vist hvorfor veksten først ble varig etter opplysningstiden og den britiske industrielle revolusjon.
Hans forskning viser at varig vekst ikke kommer fra tilfeldige oppfinnelser, men fra samfunn som verdsetter vitenskap, teknologi og åpenhet for endring.

Mokyrs tre forutsetninger for varig vekst – vitenskapelig forståelse, mekanisk kompetanse og sosial aksept for forstyrrelse – er like relevante i dag. For når vi reduserer rommet for akademisk frihet, når vi regulerer nye næringer før de får vokse, og når vi ser på kapital som en trussel i stedet for en ressurs, da er vi i ferd med å gjenta de feilene som holdt andre sivilisasjoner tilbake.

Kapitalens rolle i innovasjonens verdikjede

Innovasjon kan ikke eksistere uten kapital. Kapital er ikke fienden – det er oksygenet i økonomien. Men kapitalen må behandles med respekt.
Norge har, gjennom feilslått politikk, gjort eierskap mindre attraktivt. Samtidig ser vi at Sverige – som fjernet formuesskatten i 2007 – nå ligger som nummer to på Global Innovation Index, mens Norge har falt til 21. plass.

Dette er ikke en tilfeldighet, men et resultat av rammevilkår. Kapital flyter dit den behandles best. Innovasjon blomstrer der den får tillit. Og samfunn vokser der entreprenører opplever at deres innsats verdsettes, ikke mistenkeliggjøres.

I mitt arbeid med gründermiljøer i Proventia og Drammen Works, ser vi tydelig hvordan skattesystemet skaper uforutsigbarhet. Mange gründere oppgir at de vurderer å flytte deler av virksomheten ut av Norge – ikke av ideologiske grunner, men fordi rammebetingelsene her gjør vekst uforholdsmessig vanskelig.

Det norske paradokset

Vi snakker om innovasjon, men praktiserer stagnasjon.
Vi hyller entreprenørskap, men bestraffer kapital.
Vi snakker om bærekraft, men undergraver den økonomiske delen av begrepet.

Norge står i dag i et paradoks: vi vil ha nye løsninger, men tåler ikke forstyrrelser. Vi vil ha vekst, men frykter ulikhet. Vi vil ha innovasjon, men misliker dem som lykkes. Det er en kulturell og mental barriere – ikke bare en økonomisk.

Dette er det Nobelprisvinnerne nå minner oss om: vekst krever at samfunnet tåler endring. Uten aksept for kreativ destruksjon vil økonomien stagnere.

Et behov for en ny opplysningstid

Mokyrs arbeid peker på noe dypt menneskelig: at fremskritt forutsetter nysgjerrighet, tillit og mot. I dag trenger vi en ny opplysningstid – ikke med fakler, men med idéer.
Vi må gjenreise troen på forskningens frihet, kapitalens betydning og entreprenørens rolle som samfunnsbygger.

Norge må igjen bli et land som forener vitenskap, teknologi og økonomisk frihet. Vi må slutte å tro at innovasjon kan planlegges i budsjetter. Den må få puste.

For i siste instans er innovasjon ikke bare et økonomisk fenomen – det er et uttrykk for menneskelig skaperkraft.

Et siste budskap

Når Nobelkomiteen i Stockholm løfter frem Mokyr, Aghion og Howitt, løfter de også frem et grunnleggende budskap: Innovasjon er ikke et luksusgode – det er selve fundamentet for fremtidig velstand.

Derfor må Norge forstå at enhver skatt på arbeidende kapital er en skatt på fremtidens arbeidsplasser.

Enhver regulering som hemmer gründere, er et hinder for samfunnets utvikling.

Og enhver politikk som setter kontroll foran tillit, er i strid med den åpenheten som en gang gjorde oss rike.

For uten innovasjon, kapital og frihet – finnes ingen bærekraftig vekst.

Referanse:The Financial Times, 13. oktober 2025: Economics Nobel Prize awarded for explaining innovation-driven growth

Av Glenn Agung Hole,Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst Norge | Geoøkonomisk spesialist & økonomisk skribent

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.