(+) USA: Valgspesial – disse aksjene skal man følge med på!

Presidentvalget i USA har stor betydning for aksjemarkedet, spesielt på grunn av de ulike prioriteringene kandidatene har når det gjelder energipolitikk, bankreguleringer og renter. For investorer som følger nøye med på markedsdynamikkene, kan en dypere forståelse av de ulike politiske kursene til Kamala Harris og Donald Trump bidra til å posisjonere seg strategisk.

Når det gjelder energipolitikken, representerer Kamala Harris en grønnere retning med aggressiv satsing på fornybare energikilder. Harris, sammen med Biden-administrasjonen, har lagt frem planer om å oppnå nullutslipp innen 2050 og kutte USAs avhengighet av fossilt brensel.

En slik politikk vil sannsynligvis inkludere skattefordeler, subsidier og støtte til teknologier innen sol, vind og vannkraft. For selskaper som jobber med fornybar energi, som Tesla, NextEra Energy, Enphase Energy og First Solar, kan dette gi en betydelig vekstimpuls. Markedet for elektriske kjøretøy og ladeteknologi vil også få drahjelp, noe som kan gjøre aksjer i EV-sektoren, som ChargePoint og QuantumScape, svært attraktive. Samtidig kan Harris’ politikk legge press på olje- og gassindustrien, som risikerer økte reguleringskrav og mindre subsidier.

Dette kan virke negativt på selskaper som ExxonMobil, Chevron og oljeserviceselskaper som Halliburton og Schlumberger.

På den andre siden står Donald Trump for en mer tradisjonell tilnærming til energipolitikken, med fokus på energiuavhengighet og fortsatt støtte til fossil energi. Dersom Trump vinner valget, forventes det deregulering og skatteletter for oljeindustrien, og mindre statlig støtte til fornybare energikilder.

For selskaper innen fossilt brensel, som ExxonMobil og Chevron, vil dette kunne gi gunstige forhold med lavere reguleringer og høyere etterspørsel etter olje og gass. Skifergassprodusenter og tilhørende teknologiaktører kan også dra nytte av dette. Samtidig vil en fortsatt Trump-administrasjon trolig bremse utviklingen for fornybare energikilder, noe som kan påvirke aktører som First Solar og Tesla negativt. Dette kan også gi en nedside for ETF-er og fond som fokuserer på ren energi, da Trump-administrasjonen tidligere har vist mindre interesse for å investere i grønn teknologi.

Banksektoren

For banksektoren kan Harris og Trump også gi ulike utslag. Kamala Harris vil trolig støtte strengere reguleringer av bank- og finanssektoren, da Demokratene tradisjonelt har ønsket mer kontroll over store banker for å minimere risikoen for finansielle kriser. Dette kan innebære strengere kapitalkrav og økte reguleringskostnader for de største bankene.

På den positive siden kan dette åpne opp for vekst i fintech-selskaper som retter seg mot konsumentmarkedet, som Square og PayPal, da etterspørselen etter digitale betalinger og mikrolån kan øke. For store banker som JPMorgan Chase, Bank of America og Goldman Sachs, vil imidlertid strengere reguleringer kunne presse marginene og øke kostnadene, noe som kan gjøre det mindre attraktivt å utvide risikofylte investeringer.

Med Donald Trump ved roret vil vi sannsynligvis se en fortsettelse av dereguleringen i finanssektoren, noe som kan gi bankene større frihet til å ekspandere og ta risiko. Dette vil kunne stimulere inntektsvekst og bedre marginer for store finansinstitusjoner. Aksjer som JPMorgan, Bank of America og Wells Fargo vil trolig kunne dra nytte av en slik politikk. På den andre siden kan en deregulert finanssektor øke den generelle systemrisikoen, som på sikt kan avskrekke noen investorer, spesielt dersom det økonomiske klimaet endres drastisk. En potensiell renteøkning i tråd med inflasjonspress kan også dempe låneetterspørselen for mindre banker.

Når det gjelder renter og inflasjon, kan utfallet av valget også spille en viktig rolle. Kamala Harris vil trolig fortsette dagens lavrentepolitikk for å støtte økonomien og holde inflasjonen stabil, noe som er gunstig for sektorer som teknologi, eiendom og konsum. Trump, derimot, har tidligere presset på for lavere renter, men en høyere inflasjon kan føre til at sentralbanken til slutt må heve rentene. Økte renter kan påvirke vekstsektorer negativt og sette press på selskaper som er avhengige av lavere finansieringskostnader, spesielt i teknologisektoren.

Med tanke på aksjemarkedet vil en Harris-seier mest sannsynlig være gunstig for fornybar energi og fintech, mens tradisjonell energi og store banker kan møte utfordringer. En Trump-seier kan derimot gi en positiv effekt på fossil energi og banksektoren, mens fornybar energi og teknologisektorer som avhenger av statlige subsidier kan oppleve lavere vekst. For investorer kan det være lurt å posisjonere seg med en portefølje som kan tilpasses enten en Harris- eller Trump-seier, avhengig av hvilke sektorer de vurderer som mest lovende.

Enkeltaksjer som kan få utslag

Oppsummering: Hvilke aksjer kan klare seg best med Harris eller Trump?

1. Med Harris:

   • Bull: Fornybar energi (f.eks. Tesla, NextEra), Fintech og digitale betalinger (f.eks. PayPal, Square).
   • Bear: Tradisjonell energi (olje og gass), store banker.

2. Med Trump:

   • Bull: Fossil energi (ExxonMobil, Chevron), store banker.
   • Bear: Fornybar energi og teknologi som er avhengig av subsidier og insentiver.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.