Hvordan bygge en diversifisert portefølje av aksjefond?

Det kommer stadig spørsmål på bloggen og direkte i min innboks, der man lurer på om fondsporteføljen er riktig satt sammen. Er den bred nok? Har jeg husket på alt?Har jeg passet på å få med de viktigste regionene og indeksene? Dette er helt naturlige spørsmål; ikke minst for den som er fersk i fondsfaget». Og situasjonen i markedet i første del av 2022 og etter at krigen brøt ut i Ukraina, har filleristet mange fondsporteføljer og gitt store svingninger i markedene.Det er vel riktig å si at for de porteføljene der man har har satset alt på et eller to aktivt forvaltede fond, enten det har vært innen teknologi, eiendom eller en børs(eksempelvis Sverige eller Kina), så kan året så langt har vært svært frustrerende. Det er derfor viktig at porteføljen har flere ben å stå på! Det er ikke smart å legge alle egg i samme kurv!

Det er en jungel der ute! Av indekser, fond og oversikter. Og for å oppnå god avkastning på din sparing over tid, er det smart å ha satt sammen en diversifisert fondsportefølje. En diversifisert portefølje som kan tåle svingninger i markedet bedre. Det kan du oppnå på flere måter. Det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å analysere de enkelte fondene, hvis du har en enkel investeringsstrategi. En enkel investeringsstrategi kan rett og slett bestå i at du har som mål å få den avkastning som børsene over tid gir. For mange er dette både den enkleste og smarteste strategien. Da velger du rett og slett billige indeksfond som dekker de viktigste markedene i verden, gjennom eksempelvis et globalt indeksfond og et indeksfond som dekker fremvoksende markeder. Eller et enkelt fond som dekker begge disse. Problem løst! Det enkleste er ofte det beste!

I denne gjennomgangen vil jeg bruke min egen fondsportefølje som eksempel. Det betyr ikke at den på noe vis er perfekt» og best mulig diversifisert, men den er blitt til over år med erfaring og mye arbeid med å finne flest mulig ben» å stå på. Gjennom aksjefondene, og da ikke minst gjennom indeksfondene i min portefølje, eier jeg aksjer i nesten 8000 små, mellomstore og store selskaper i hele verden. Detaljene for dette kan du se i et regneark delt via Google Drive. Her finner du de aktive fondenes ti største plasseringer, samt en oversikt over antall aksjer i alle fond.

Jeg kommer også til å bruke Morningstar sitt X-Ray verktøy, mer detaljert omtalt i artikkelen En helsesjekk av din fondsportefølje» (bloggen, 19.01.22), for å illustrere hvordan fondssammensetningen ser ut i praksis for de fondene og det porteføljeoppsettet som nevnes.

På denne bloggen skrives det hovedsakelig om aksjefond! Og min portefølje består utelukkende av det. Det er flere måter å diversifisere på gjennom både rente-, obligasjons- og kombinasjonsfond og andre investeringsklasser (enkeltaksjer, gull, kryptovaluta mv). Dette er ikke tema på denne bloggen. Temaet her er diversifisering gjennom investering i aksjefond og i prinsippet da med 100 % aksjeandel.

Så hva er da diversifisering i denne artikkelen? Finansans har en grei oppsummering:

Steg 1: Den enkleste diversifiserte investeringsstrategien

Problem løst, sa jeg i innledningen. Den enkleste investeringsstrategien er å velge et aksjefond som dekker 50 markeder i hele verden og i overkant av 2000 selskaper. Dette finner du i flere billige indeksfond og vi tar med et av de beste eksemplene her:

Storebrand Indeks – Alle Markeder

Du setter da opp en månedlig spareavtale på dette fondet, og trenger ikke å tenke mer på det. Du får i prinsippet gjennomsnittlig avkastning år for år av Verdensindeksen inkludert fremvoksende markeder.

X-Ray gir denne brede fordelingen på ulike markeder for Storebrand Indeks – Alle Markeder:

Steg 2: Indeksfond eller aktivt forvaltede fond?

1. En bred og sammensatt investering.
2. Investering i svært mange selskaper gjennom et aksjefond.
3. Markedsavkastningen, da fondet er designet for å følge en gitt aksjeindeks.
4. Lave forvaltningskostnader for porteføljen din. Mer til deg og mindre til forvalter.

Og hvilke indekser skal jeg kjenne til og bør jeg dekke i min portefølje?

• MSCI World Index (Verdensindeksen) inneholder mer enn 1500 selskaper i utviklede markeder og dekker mange bransjer.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeGlobal Indeks V
• MSCI ACWI Index (All country world index) dekker også fremvoksende (emerging) markeder og totalt mer enn 2100 selskaper.
  Eks på indeksfond: Storebrand Indeks – Alle Markeder
• MSCI EM Index (Emerging Markets Index) dekker utelukkende fremvoksende markeder som Kina, Korea, Taiwan, India, Brasil, Sør-Afrika mfl og over 800 selskaper.
  Eks på indeksfond: KLP Aksje Fremvoksende Markeder Indeks II
• MSCI Europe består av 15 utviklede markeder og mer enn 400 selskaper.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeEuropa Indeks III
• MSCI Nordic Countries Index består av i overkant av 170 selskaper i Norden, der de største selskapene er fra Danmark og Sverige.
  Eks på indeksfond: KLP AksjeNorden Indeks
• OSE Oslo Børs Mutual Fund (OSEBX) består av de 70 største selskapene på Oslo Børs.
  Eks på indeksfond: Storebrand Indeks – Norge

Steg 3: Hva med faktorfond?

1. Verdi – faktorfondet søker etter upopulære og lite etterspurte selskaper.
2. Størrelse – faktorfondet søker etter mindre selskaper som over tid har gitt høyere avkastning sammenlignet med større selskaper.
3. Momentum – faktorfondet søker etter selskaper som er inne i en stigende trend.
4. Volatilitet – faktorfondet søker etter selskaper som har en stabil avkastning og som dermed kan innebære mindre svingninger.

I min fondsportefølje har jeg 1 globalt faktorfond fra Storebrand, som har i overkant av 400 aksjer. Jeg plasserer dette i den aktive» delen av min fondsportefølje, men det som som sagt en hybrid mellom indeksfond og et aktivt forvaltet fond. Fondet er Storebrand Global Multifactor og jeg mener dette gir et ekstra stabilt ben å stå på for porteføljen. Fondet legger vekt på faktorene verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet, og ser vi på detaljer hos Morningstar, så får vi denne oversikten på sektorer og regioner:

Oppsummering så langt:

Steg 4: Har jeg en god nok fordeling på små og store selskaper?

• KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks II (indeksfond). I min portefølje.
• DNB SMB (aktivt forvaltet fond). Ikke en del av min portefølje.

Steg 5: Hvilke sektorer er jeg investert i?

• Finans (Carnegie Listed Private Equity, DNB Finans og Fondsfinans Utbytte)
• Teknologi (Lannebo Teknik)
• Energi/råvarer (JPM Global Natural Resources)
• Industri og teknologi (Odin Global C)

• Eiendom
• Helsevern
• Konsum
• Telekommunikasjon

Hva vil prege verden om 10-15 år?

Hva er observasjonen her?

Steg 6: Har jeg en god nok fordeling mellom verdi- og vekstaksjer?

Vi har allerede gjennom de analysedata for min portefølje vi har sett på, vurdert hvordan fordelingen mellom vekst- og verdi ser ut. La oss nå se litt på hva så kalte verdiaksjer og vekstaksjer er for noe.

Hva er verdiaksjer? Verdiaksjer er selskap som leverer stabile overskudd allerede i dag og har en relativ lav aksjekurs i forhold til inntjeningen. Her kan banksektoren være et eksempel. Bankene leverer stabil inntjening, på tross av at det kan gå trått i andre sektorer. Andre næringer som typisk ligger i verdisegmentet er råvareproduksjon (eks olje og energi), telecom og ulike typer industri- og produksjonsvirksomhet. Disse aksjene har nok de siste år vært noe upopulære». Den store talsmannen» for verdiaksjer over mange år, har vært Warren Buffett, som typisk har investert i blant annet jernbaneselskap, banker og forsikring.

Hva er vekstaksjer? Vekstaksjer er dominert av teknologiselskaper med stort vekstpotensiale i framtiden. Selskapene trenger ikke å tjene penger i dag, men aksjene prises ofte basert på en framtidig verdi, som ligger i den digitale innovasjonen eller konseptet som selskapet har utviklet og skal levere på. Disse aksjene rir gjerne på megatrender som digitalisering, vekst i netthandel og bærekraft. På samme tid er det mange vekstaksjer som har solid inntjening, der eksempler kan være FAANG-aksjene som dominerer det amerikanske aksjemarkedet og verdensindeksen. Dette er selskapene Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google, som sammenlagt leverer astronomiske overskudd. Andre eksempel er Zoom og Tesla, som har større grad av vekst priset inn i sin verdi, enn de pr i dag leverer i fortjeneste.

Forholdet mellom verdi- og vekstaksjer fra 1990 og fram til i dag, kan illustreres på denne måten – her hentet fra en artikkel i Finansavisen av forvalter Stig Myrseth – fra sommeren 2020.

• DNB Finans (bransjefond – P/E 11,80)
• Carnegie Listed Private Equity (bransjefond – P/E 8,96)
• JPMorgan Funds – Global Natural Resources Fund (bransjefond – P/E 9,87)
• Fondsfinans Utbytte (utbyttefond – P/E 14,13)
• Storebrand Global Multifactor (faktorfond – P/E 11,82)

• Lannebo Teknik (bransjefond – P/E 25,61)
• Odin Global C (globalt aksjefond – P/E 24,28)

Steg 7: Hvilken risiko har mine aksjefond?

• Odin Eiendom C har et standardavvik på hele 29 %. Det betyr at det ikke er unormalt at dette fondet svinger i verdi med +/- 30 %. Har du da lagt alle egg i Odin Eiendom, så må du være forberedt på at porteføljen over tid kan svinge mye i verdi, på samme tid som dette fondet da over tid også kan gi svært god avkastning. Det viser seg imidlertid at mange kjøper og selger slike fond på feil tidspunkt, slik at de ikke får med seg fondets meravkastning over tid. Årsaken er nok at mange ikke takler de store svingningene.
• KLP AksjeGlobal Indeks V har et standardavvik på 11,26 %. Det tilsier at fondet over tid, slik som nå i 2022, når alt har vært meget turbulent på verdens børser, ikke svinger så mye mer over tid enn ca +/- 10 %. For mange betyr det mye for nattesøvnen!
• Storebrand Indeks – Norge har et standardavvik på 16,43 %. Vi ser på samme tid at dette fondet og markedet er på pluss-siden så langt i 2022. Og dette på tross av at det har et høyere standardavvik enn et globalt indeksfond. Det har da gjerne med helt andre ting å gjøre, som at den norske børsen er svært påvirket av oljeprisen, som nettopp har vært skyhøy så langt i 2022. Over tid vil svingningene kunne være større enn et globalt indeksfond, da markedet er lite og sårbart.

La oss da oppsummere dette kort til slutt:

• Ikke legge alle egg i samme kurv, men sørg for å ha en diversifisert portefølje.
• En diversifisert portefølje vil totalt sett være mindre utsatt for svingninger.
• Du diversifiserer automatisk» gjennom å velge globale indeksfond som fundament for din fondsportefølje.
• Bruk Morningstar sitt X-Ray-verktøy og sjekk at porteføljen din dekker:
  • Ulike indekser og regioner.
  • Små og store selskaper.
  • Ulike sektorer eller bransjer.
  • Både verdi- og vekstaksjer
• Husk også på aksjefondets risikoprofil! Dess høyere risiko, dess større muligheter for svingninger!

Hobbyinvestor med hovedinteresse innen aksjefond. Bakgrunn fra undervisning, IT og Finans. Teknolog med mastergrad innen informatikk og ledelse fra UIO.