Oljesjokk i Persiabukta: Disse aksjene kan eksplodere

Jeg har i det siste blitt utfordret av flere investorer i markedet på å skrive en sak som tar for seg mine favoritter som vil knuse børsen den neste tiden. Derfor har jeg funnet et par aksjer jeg mener representerer en vanvittig mulighet. Bakteppet her er selvfølgelig styrkeoppbyggingen i Perisabukta og spillet om Hormuz som kan bli aktuelt. Jeg tror oljeprisen skal til ca. 78-81 dollar nå på helt kort sikt. Jeg eier pt. ingen av aksjene jeg skal skrive om her, som gjør at jeg ikke har bias på noen måte.

To klare favoritter

Jeg har funnet to favoritter jeg mener kan knuse Oslo Børs i denne perioden. Dette baserer seg på tall og flyt. Men særlig aksjer som er mer oljeintensive enn andre.

Eksplosivt bakteppe

Situasjonen i Persiabukta preges av en svært spent atmosfære, der det diplomatiske handlingsrommet føles stadig smalere. Bakteppet for dagens krise strekker seg tilbake til de omfattende luftangrepene mot iranske atomanlegg sommeren 2025, kjent som Operation Midnight Hammer. 

Siden den gang har forholdet mellom Washington og Teheran vært preget av en «vent og se»-holdning som nå har bikket over i en massiv militær maktutvisning. Den indre uroen i Iran, utløst av økonomisk kollaps og regimekritiske protester gjennom hele høsten, har gitt Trump-administrasjonen det de ser på som et momentum for å tvinge frem et totalt skifte i regionen.

Trumps arabiske armada

Når det gjelder selve styrkeoppbyggingen, ser vi nå konturene av det presidenten beskriver som en uovervinnelig armada. Sentralt i denne operasjonen står hangarskipet USS Abraham Lincoln (CVN-72), som sammen med sin slagkraftige gruppe av destroyere nå opererer i farvannet like utenfor Hormuzstredet. 

Dette er ikke bare en symbolsk tilstedeværelse; det er en koordinert forflytning av luftkapasiteter fra baser i Jordan og Qatar, inkludert avanserte F-15E Strike Eagles og strategiske bombefly som står klare på Diego Garcia. Denne «stålringen» rundt Iran er ment å fungere som både et skjold for allierte som Saudi-Arabia og en sabelrasling som Teheran ikke kan ignorere.

De siste dagene har retorikken nådd et nytt kokepunkt. President Trump har via sosiale medier gjort det klart at «klokken tikker» for det iranske regimet, mens Teheran har svart med å sette sitt ballistiske missilforsvar på høyeste beredskap. Det siste døgnet har det kommet meldinger om at deler av den amerikanske logistikken ved Al Udeid-basen er omdisponert, noe som av mange tolkes som et tegn på at man forbereder seg på faktiske kamphandlinger fremfor bare posisjonering.

Oljeprisen som barometer

Denne usikkerheten har sendt sjokkbølger gjennom energimarkedene. Oljeprisen fungerer nå som et nervøst barometer for konflikten; hver gang et nytt amerikansk krigsskip observeres i regionen, legges det på en betydelig «krigspremie» på fatprisen. Markedet frykter først og fremst en blokade eller sabotasje i Hormuzstredet, hvor en femtedel av verdens olje passerer. 

Selv om verden har sett lignende spenninger før, er frykten nå at oljeprisen kan bryte den kritiske grensen på 150 dollar fatet dersom det løsnes skudd. Foreløpig balanseres prisen av en viss skepsis blant tradere som håper på en diplomatisk nødutgang i siste liten, men volatiliteten vi ser nå er den høyeste på flere år. Dette gjør at dagens situasjon skiller seg fra de begrensede sammenstøtene som har vært mellom Israel og Iran og USA og Iran i kjølvannet av 7. oktober 2023.

To toppvalg innen oljesektoren

Mens verdens øyne er rettet mot den massive amerikanske flåteoppbyggingen i Persiabukta og oljeprisens nervøse hopp, har en helt annen type drama utspilt seg på Oslo Børs. 

Kontantmaskinen i skyggen av krig og korrupsjonsanklager

For investorer i PetroNor E&P har den siste uken føltes som en berg-og-dal-bane, der en varslet tiltale fra Økokrim sendte aksjekursen rett i kjelleren. Men bak de dramatiske overskriftene om grov korrupsjon og juridiske etterspill, skjuler det seg et fundamentalt regnestykke som markedet i sin frykt ser ut til å ha oversett.

Det er et paradoks at PetroNor straffes så hardt for en sak som i realiteten har fått en betydelig avklaring. Ved å rette tiltalen mot to tidligere nøkkelpersoner og et datterselskap, har Økokrim samtidig valgt å henlegge mistankene mot selve morselskapet PetroNor E&P ASA. Dette reduserer den største eksistensielle trusselen – trusselen om en lammende foretaksbot som kunne ha utradert selskapets evne til å operere. Likevel reagerte aksjen med et tosifret fall, noe som har skapt en situasjon der selskapet nå prises som om virksomheten er i krise, samtidig som de aldri har tjent mer penger.

Denne verdiskapingen må sees i sammenheng med den eksplosive situasjonen i Midtøsten. Med USS Abraham Lincoln i posisjon utenfor Hormuzstredet, har oljemarkedet lagt inn en betydelig risikopremie. For PetroNor, som pumper sin olje fra felt i Kongo, er denne geografiske avstanden selskapets største aktivum. 

De nyter godt av en høy oljepris uten å være eksponert for den fysiske risikoen i Persiabukta. Når produksjonen nå tikker mot målet på 5 000 fat per dag, blir regnestykket for kontantstrømmen nesten absurd i forhold til selskapets lave markedsverdi.

Ser man nærmere på tallene, blir det tydelig hvorfor casen er så sterk ved en oljepris på 80 dollar. Med en produksjonskostnad på skarve 11 dollar per fat, sitter selskapet igjen med en brutto margin på 69 dollar for hver eneste dråpe de henter opp. Med en daglig produksjon på 5 000 fat betyr dette en daglig margin på 345 000 dollar. Over et helt år genererer dette en kontantstrøm før skatt på over 125 millioner dollar, som med dagens dollarkurs tilsvarer mer enn 1,3 milliarder norske kroner. Når hele selskapet i skrivende stund verdsettes til rundt 1,5 milliarder kroner på børsen, betyr det i praksis at man kan kjøpe hele butikken for verdien av litt over ett års drift.

Dette overskuddet er ikke bare teoretisk. PetroNor har i motsetning til mange andre små oljeselskaper en balanse som er tilnærmet fri for gjeld, noe som gir ledelsen et enormt handlingsrom. I et marked der kapitalkostnadene er høye, kan de finansiere videre boring over driften og samtidig ha rikelig med midler til overs for utbytte. Den virkelige historien om PetroNor i januar 2026 handler derfor ikke om Økokrims tiltale mot fortidens syndebukker, men om en kontantmaskin som er rigget for å levere massiv avkastning i et brennhett energimarked. Spørsmålet for investorene er om de tør å se forbi støyen før resten av markedet våkner og ser det samme regnestykket.

Det viktigste er at PetroNOR betaler ut utbytter, som kan bli helt avgjørende fremover. Jeg tror PetroNor har en oppside på omlag 40 % fra dagens nivå 9,80 NOK – innen 3 måneder.

Aker BP bryter opp

Det mest overbevisende argumentet for å kjøpe Aker BP ved en høyere oljepris ligger i selskapets eksepsjonelle operasjonelle giring. Med en produksjonskostnad på kun $7–8 per fat, skaper hver eneste dollars økning i oljeprisen en uproporsjonal vekst i den frie kontantstrømmen. Når prisen beveger seg fra 70 til 85 dollar, øker ikke bare marginene lineært; de eksploderer. Siden selskapets break-even-nivå – prisen de trenger for å dekke både drift, skatt og planlagte investeringer – ligger stabilt rundt $35–40, vil nesten hele prisoppgangen over dette nivået gå rett til aksjonærverdier i form av økte utbytter og gjeldsnedbetaling.

Denne massive kontantstrømmen fungerer som en katalysator for selskapets ambisiøse vekstplaner. Ved en oljepris på 85 dollar kan Aker BP finansiere gigantutbygginger som Yggdrasil og Fenris utelukkende gjennom egenopptjente midler, uten å måtte tære på balansen eller hente dyr kapital i obligasjonsmarkedet. For investoren betyr dette en unik kombinasjon: Man får ta del i en av bransjens mest attraktive utbyttepolitikk, samtidig som man sitter trygt i et selskap som vokser organisk mot en produksjon på over en halv million fat per dag frem mot 2028.

Videre tvinger en vedvarende høy oljepris frem en fundamental re-prising av aksjen. Mange analytikere opererer med konservative estimater basert på en langsiktig pris på 65–70 dollar. Når virkeligheten i stedet biter seg fast over 80 dollar, må kursmålene justeres oppover for å reflektere den nye virkeligheten av "high-for-longer"-kontantstrøm. Ved å gå inn i aksjen nå, posisjonerer man seg for denne re-prisingen, samtidig som man kjøper seg inn i en politisk risikofri produksjon på den norske kontinentalsokkelen – et uvurderlig aktivum i en tid der forsyningssikkerhet fra Midtøsten er under press.

Aker BP på 85 dollar er derfor ikke et spill på at oljen skal videre opp i 100, men en erkjennelse av at selskapet på dagens nivå er en så effektiv pengemaskin at aksjekursen rett og slett ikke har rukket å reflektere den underliggende verdiskapingen.