Aksjer

(+) Zenith Energy – Europas råeste arbitrasje case!

(+) Shelf Drilling med et bra kvartal – oppdatering på riggflåten!
Illustrasjonsbilde.
Publisert Sist oppdatert

Retail aksjonærer elsker arbitrasje aksjer på Oslo Børs etter de store svingningene i EAM Solar siste året. Mange tjente store summer og mange tapte. EAM Solar blekner når man ser på hvor mange konkrete indikatorer det er for at Zenith vil inngå forlik eller vinne over Tunisia! Selvom aksjen har steget 300% – er oppsiden over 800% om de skulle bli forlikt med den Tunisiske stat og enda høyere ved full tilkjennelse på 7 milliarder. I artikkelen nedenfor er all kjent og vanskelig tilgjengelig informasjon belyst, innenfor et etterretnings klassifiseringssystem.

Zenith Energy Ltd., notert på Oslo Børs, er for tiden involvert i tre omfattende voldgiftssaker mot Republikken Tunisia. Med krav som totalt overstiger 639 millioner USD, står selskapet overfor en juridisk kamp som potensielt kan transformere både deres finansielle situasjon og aksjonærverdi. Disse sakene, som spenner over flere internasjonale juridiske arenaer, har allerede resultert i betydelige gjennombrudd som gir selskapet et solid grunnlag for videre fremgang.

Kildevurdering (A til F):

  • A: Alltid pålitelig (har aldri sviktet, historikken viser nøyaktighet og konsistens).
  • B: Vanligvis pålitelig (generelt nøyaktig, men med noen få feil).
  • C: Av og til pålitelig (blandet historikk med både korrekt og feil informasjon).
  • D: Sjelden pålitelig (få eksempler på korrekt informasjon).
  • E: Upålitelig (historisk feilaktig, ingen troverdighet).
  • F: Ukjent pålitelighet (ingen historikk tilgjengelig for vurdering).

Informasjonsvurdering (1 til 6):

  • 1: Bekreftet (bekreftet av flere uavhengige kilder eller direkte observasjon).
  • 2: Sannsynlig (logisk, konsistent med andre kjente fakta, men ikke bekreftet).
  • 3: Mulig (troverdig og potensielt riktig, men mangler solid bekreftelse).
  • 4: Usannsynlig (lite sannsynlig, men ikke helt utelukket).
  • 5: Umulig å bedømme (ikke nok informasjon for vurdering).
  • 6: Trolig feilaktig (beviser eller indikasjoner peker mot feilaktighet).

Kombinasjon av skalaene

Informasjonen vurderes ved å kombinere kildeklassifisering og informasjonsvurdering. Eksempler:

  • A-1: Informasjon fra en alltid pålitelig kilde, og bekreftet av flere uavhengige kilder (høyest grad av troverdighet).
  • C-3: Informasjon fra en av og til pålitelig kilde som er mulig, men ikke bekreftet.
  • E-6: Informasjon fra en upålitelig kilde som sannsynligvis er feilaktig.

Dette systemet brukes for å sikre at beslutningstakere har en strukturert måte å vurdere informasjon på, basert på dens pålitelighet og troverdighet. Det er mye brukt innenfor militær etterretning og politiet.

Det er mye informasjon som har kommet fra ulike kilder siste ukene som investorer har reagert positivt på. Da er det alltid viktig å vurdere informasjonen. Derfor er vurdering av informasjonen viktig.

Hva vet vi med sikkerhet?

Det vi vet er at selskapet benytter seg av børsens offisielle meldingssystem newsweb.no

Dette er en tjeneste levert av Euronext – som eier flere børser i Europa. Det er strenge krav til etterrettelighet og nøyaktighet i innholdet i børsmeldinger.

Selskapet har børsmeldt fire børsmeldinger siste måneden. Dette er A-1 informasjon, at det ER børsmeldt.

18.12.24 – Halvåresultat

19.12.24 – Positivt resultat mot Tunisia

27.12.24 – Rettens avgjørelse mot Tunisia

03.01.25 – TR-1

I denne artikkelen vil vi ta en grundig gjennomgang av de tre voldgiftssakene i kronologisk rekkefølge, og se på hva disse betyr for både selskapet og dets investorer.

ICC-1: Første juridiske seier B-1.

Den første av Zeniths tre voldgiftssaker, kjent som ICC-1, ble innledet etter at Tunisias nasjonale oljeselskap, ETAP, unngikk sine kontraktsmessige forpliktelser. Saken dreide seg om manglende betaling for olje produsert og levert av Zeniths heleide datterselskap, Ecumed Petroleum Zarzis Ltd. (EPZ).

Den 19. desember 2024 falt dommen i favør av Zenith. Voldgiftsretten påla ETAP å betale en totalsum på 9,7 millioner USD, som inkluderte hovedkravet på 6,1 millioner USD, renter på forsinkede betalinger, samt juridiske og prosessuelle kostnader. Avgjørelsen er endelig og kan ikke ankes. Videre er beløpet umiddelbart håndhevbart, noe som gir Zenith en raskere vei til å sikre sine rettmessige midler.

Denne dommen representerer ikke bare en betydelig økonomisk gevinst, men også en viktig strategisk seier. Den gir selskapet et solid juridisk grunnlag og bygger momentum foran de to pågående voldgiftssakene. For investorer viser denne avgjørelsen at Zenith har en sterk juridisk posisjon og evnen til å forsvare sine rettigheter på internasjonale arenaer, siste avsnitt er min subjektive vurdering.

ICC-2: Et økt krav og økte forventninger – B-1.

Den andre voldgiftssaken, ICC-2, ble innledet av Zeniths datterselskap, Canadian North Africa Oil and Gas Limited (CNAOG), og retter seg mot Republikken Tunisia. Saken fokuserer på ytterligere brudd på kontraktsmessige forpliktelser og urettmessig behandling av selskapets eiendeler.

Opprinnelig var kravet i ICC-2 satt til 85,8 millioner USD, men etter nye analyser fra selskapets rådgivere, inkludert Chapman Hydrogen and Petroleum Engineering Ltd., ble kravet økt til hele 130 millioner USD. Dette reflekterer de betydelige økonomiske tapene Zenith hevder å ha blitt påført som følge av Tunisias handlinger.

Den endelige høringen i ICC-2 er planlagt til februar 2025, med en avgjørelse forventet innen sommeren samme år. Dersom Zenith vinner frem også i denne saken, vil det ikke bare gi ytterligere økonomisk kompensasjon, men også ytterligere styrke selskapets juridiske posisjon i den større ICSID-saken.

For investorer er ICC-2 en kritisk milepæl som kan fungere som en katalysator for ytterligere verdiskaping i selskapet. Saken føyer seg inn i et mønster der Zenith metodisk og effektivt navigerer i komplekse juridiske prosesser med høy innsats.

I et intervju med Investornytt i desember – uttalte CEO at selskapet hans burde reprises. Siden intervjuet er aksjen steget over 300%.

Selvom dette er en forholdvis uortodoks kommunikasjonsform, vil jeg tro at selskapet har behov for blest og få opp aksjekursen sin. Investornytt brukte mye tid på å sjekke fakta og offisielle dokumenter før vi valgte å publisere saken.

ICSID: Den største og viktigste saken

ICSID-voldgiften, som ble innledet i juni 2023, er den mest omfattende og kritiske saken Zenith Energy er involvert i. Saken reises mot Republikken Tunisia og dreier seg om påståtte brudd på den bilaterale investeringsavtalen (BIT) mellom Storbritannia og Tunisia fra 1989. Zeniths krav er på hele 503 millioner USD, en sum som reflekterer betydelige økonomiske tap og skade påført selskapets investeringer.

Denne saken tar for seg omfattende problemer, inkludert urettmessig beslag av eiendeler og hindringer i utviklingen av Sidi El Kilani- og Ezzaouia-konsesjonene. Det er også viktig å merke seg at språket for ICSID-prosedyrene er fransk, noe som har ført til at Zenith har engasjert anerkjente juridiske firmaer som Clay Arbitration og Charles Russell Speechlys i Paris.

Den 23. desember 2024 avviste ICSID-domstolen Tunisas anmodning om bifurkasjon, som ville behandlet innsigelser mot domstolens jurisdiksjon som en separat sak. Denne avgjørelsen gir Zenith en betydelig fordel, da det fremskynder saken og bekrefter legitimiteten av selskapets krav. Partene er instruert til å bli enige om en kortere prosedyretidsplan innen 15. januar 2025.

Den endelige avgjørelsen i ICSID-saken er forventet i løpet av første halvår 2026. For investorer representerer denne saken en enorm mulighet. Dersom Zenith får medhold, vil det ikke bare være en juridisk seier, men en fullstendig transformasjon av selskapets økonomiske fundament og aksjonærverdi. Dette er saken som kan sette Zenith Energy på kartet som en ledende aktør i internasjonale investeringsvoldgifter.

Sammenligning med EAM Solar

Zenith Energy-saken har flere klare paralleller til EAM Solars juridiske kamp i Italia, som på mange måter satte en standard for hvordan mindre selskaper kan forsvare sine interesser i komplekse internasjonale rettstvister. EAM Solar, som var involvert i svindel knyttet til solparker, sto overfor betydelige utfordringer i sin kamp mot store motparter, inkludert statlige og private aktører. Til slutt resulterte deres innsats i betydelige juridiske seire og økonomisk kompensasjon.

Som EAM Solar, har også Zenith Energy møtt enorme utfordringer. EAMs sak dreide seg om kontraktsvindel, mens Zeniths situasjon handler om statlig inngripen som har ført til beslag av eiendeler og brudd på bilaterale investeringsavtaler. I begge tilfeller har selskapene måttet mobilisere betydelige juridiske og økonomiske ressurser for å beskytte sine investeringer og aksjonærverdier.

En av de mest bemerkelsesverdige likhetene er hvordan begge selskapene har brukt strategiske juridiske seire som fundament for videre fremgang. EAM Solar oppnådde viktige delseire i italienske domstoler som styrket deres posisjon, og Zenith har gjort det samme med sin seier i ICC-1-saken, der Tunisia ble dømt til å betale 9,7 millioner USD. Disse seierne har ikke bare økonomisk betydning, men også symbolsk verdi som demonstrerer legitimiteten til kravene.

En annen parallell er risikoen og tålmodigheten som kreves av aksjonærene. I EAM Solar-saken tok det flere år før selskapet oppnådde sitt første store gjennombrudd, og dette er også sannsynlig for Zenith, særlig i ICSID-saken der avgjørelsen ikke forventes før i 2026. For investorer betyr dette at caset er preget av langsiktighet, men med potensial for betydelig oppside dersom seire oppnås.

Jeg anser det som mer sannsynlig enn usannsynlig at Zenith basert på nåværende informasjon vinner frem.

Dersom Zenith følger EAM Solars eksempel og oppnår suksess i sine pågående voldgiftssaker, kan det føre til en betydelig transformasjon av selskapets finansielle situasjon. Som med EAM, vil dette ikke bare styrke aksjonærverdien, men også sette en presedens for hvordan mindre selskaper kan kjempe mot mektige motparter i internasjonale juridiske arenaer. For investorer representerer dette en mulighet til å posisjonere seg i et case som kombinerer risiko og en potensiell enorm oppside.

Rykter om forlik: Kan ICC-1-seieren brukes strategisk?

Det har dukket opp rykter på sosiale medier og blant investormiljøer om at Zenith Energy og Tunisia kan være i samtaler om et mulig forlik. Slike spekulasjoner blir ofte næret av utfallet av viktige juridiske seire, og i Zeniths tilfelle kan ICC-1-seieren være en katalysator for å åpne døren til en forhandlingsløsning.

ICC-1-dommen, der Tunisia ble dømt til å betale 9,7 millioner USD til Zenith, har betydelige konsekvenser for Tunisias forhandlingsposisjon. Ikke bare representerer dette et økonomisk tap, men det skader også deres internasjonale omdømme. Tunisia, som allerede er involvert i to større saker (ICC-2 og ICSID), kan se et forlik som en mulighet til å begrense ytterligere tap og risiko. Dette blir spesielt aktuelt når man vurderer at ICC-2- og ICSID-kravene samlet overstiger 633 millioner USD.

For Zenith kan et forlik være både strategisk og økonomisk fordelaktig. Selv om selskapet har en sterk juridisk posisjon, vil en rask løsning gi umiddelbar tilgang til midler, redusere juridiske kostnader og eliminere risikoen for eventuelle uforutsette utfall i de pågående sakene. Forliksforhandlinger kan også være attraktive for investorer, da det gir en mer forutsigbar vei til verdiskaping.

En logisk bruk av ICC-1-seieren som pressmiddel i forhandlinger vil være å fremheve Tunisias svake posisjon og demonstrere at Zenith har en track record for å oppnå juridiske triumfer. Ved å sette en høy standard for kompensasjon i ICC-1, kan Zenith sette en presedens for forhandlinger i de resterende sakene.

Selv om et forlik gir fordeler for begge parter, er det viktig å huske at internasjonale voldgiftssaker ofte preges av kompleksitet og varierende insentiver mellom partene. For Tunisia kan det også være politiske eller økonomiske hensyn som gjør et forlik mindre sannsynlig. For investorer er det derfor avgjørende å balansere optimismen rundt slike rykter med en realistisk forståelse av prosessen.

Ryktene om forlik gir uansett et interessant perspektiv på hvordan Zenith Energy kan navigere sine juridiske utfordringer fremover. Dersom et forlik oppnås, vil det representere en rask og potensielt transformativ løsning for selskapet, samtidig som det gir aksjonærene tidlig uttelling på deres investeringer.

Hvor kommer ryktene fra?

Det er en bruker på Twitter som kaller seg, The Lady of Aim.

Det er viktig å behandle denne informasjon som anonym informasjon. Derimot så har vi sett gjentatte ganger at denne brukeren har levert presis infromasjon over tid knyttet til Zenith Energy.

Man kan da altså klassifisere informasjonen brukeren kommer med som B-2 informasjon.

Alt i alt er det mye verifiserbar informasjon som ligger til grunn via instutisjoner og rettslige prosesser med offisielle dokumenter. Man skal uansett har et kritisk blikk og behandle all informasjon kritisk.

Jeg tror det er mer sannsynlig enn usannsynlig at aksjekursen kan stige og svinge svært mye i 2025. Jeg vil påstå at det er risiko, men at det er såpass mye infromasjon og indikatorer som tyder på at dette er legit.

Uansett – Zenith er et case som kan gjøre deg rik eller fattig i 2025. Men på kort sikt nå – klarer jeg ikke se noen negative triggere.

Og skulle informasjonen som Lady of Aim har formidlet at Den Tunisiske regjeringen sikter på et forlik på ca. 2 milliarder kroner – vil Zenith nok stige tilsvarende. Det vil bety omlag 6 kroner pr aksje!

Selskapet handles nå til 0,87 kroner på Oslo Børs.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.
Picture of Espen Teigland
Bjeffet frem av Labrador