(+) Er EMGS en oppkjøpskandidat?

Flere og flere investorer tar bladet fra munnen og mener EMGS er en oppkjøpskandidat. Begrunnelsen for dette er i all hovedsak teknologien selskapet kontrollerer som er godt egnet for fremtidig bruk. Jeg har tatt en kikk på hva som taler for og mot et oppkjøp av det lille selskapet.

Saken er oppdater klokken 21.40.

Det var en spennende julepresang aksjonærene i EMGS fikk den 16. desember i fjor. Fredrik Mohn kjøpte 9 millioner aksjer i selskapet. Formelt sett var dette hans investeringsselskap Perestroika. Mohn er også styreleder i selskapet. Aksjene ble den gang tilegne av Morgan Stanley.

Kort tid etter skjer det en ny transaksjon – denne gangen med Kristian Siem i spissen. Tilfeldig at Mohn og Siem med ti dagers mellomrom sluker Morgan Stanley sitt eierskap i seismikkselskapet? neppe.

Jeg hadde en kommentar på hva dette kunne være rundt nyttår, det hadde også Thor Chr. Jensen som er aksje kommentator i Dagens Næringsliv. Han sa følgende i en kommentar publisert i romjulen.

Dersom noen tror det er en tilfeldighet at de to største eierne nå støvsuger markedet for aksjer og flagger betydelig aksjekjøp, så er det feil. Her pågår det trolig en kamp om kontrollen i selskapet. Her ligger det trolig an til at det kommer et bud på selskapet fra en av partene, og at EMGS etterhvert tas av børs.»

OM dette er en kamp eller et samarbeid har første halvår ikke gitt oss noen svar på.

For å forstå hva som er i ferd med å skje må man se på SEIM Offshore (som nå har skiftet navn) – etter en maktkamp med Christen Sveaas ble partene enige at Siem fikk med seg 9 skip – i bytte mot aksjeposten i Siem Offshore, som nå heter Sea1 Offshore.

Kristian Siem får med seg to subseaskip, to ankerhåndteringsskip (AHTS) og fem plattform forsyningsskip (PSV). Så er spørsmålet mange har stilt seg. Hvorfor kjøper både Mohn og Siem aksjer i EMGS?

Den unike CSEM teknologien

CSEM (Controlled-Source Electromagnetic) seismikk er en geofysisk metode som brukes til å undersøke undergrunnen ved hjelp av elektromagnetiske felt.

Metoden er spesielt nyttig for å identifisere og kartlegge petroleumsreservoarer, spesielt i områder hvor tradisjonell seismikk kan være mindre effektiv. Men hva gjør denne unik?

Kort fortalt er CSEM seismikk at det innebærer bruk av en kunstig generert elektromagnetisk kilde for å undersøke geologiske strukturer under havbunnen.

Metoden går ut på å sende elektromagnetiske bølger ned i undergrunnen og måle de elektromagnetiske responser som reflekteres tilbake til mottakere plassert på havbunnen, henger du fortsatt med?

Selve prosessen og komponentene kan man dele inn i fire nøkkelfaser.

Kilde – En kontrollert elektromagnetisk kilde plassert på eller nær havbunnen genererer elektromagnetiske bølger. Denne kilden kan være en strømledning som sender ut pulserende eller kontinuerlige elektromagnetiske signaler.

Propagasjon – Elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom vannet og undergrunnen. De ulike lagene i undergrunnen (som sedimenter, vannmettet berggrunn og hydrokarbonreservoarer) vil påvirke bølgenes hastighet og retning.

Mottakere – Mottakere plassert på havbunnen registrerer de elektromagnetiske signalene som reflekteres tilbake. Disse mottakerne måler både det elektriske og magnetiske feltet.

Dataanalyse – Dataene fra mottakerne analyseres for å kartlegge de elektriske egenskapene til undergrunnen. Høy elektrisk motstand kan indikere tilstedeværelse av hydrokarboner, mens lavere motstand typisk indikerer vannmettet berggrunn.

Posisjonering for havbunnsmineraler og mer oljeboring

Spørsmålet jeg ofte får er følgende. Har selskapet patenter på teknologien?

Ja, EMGS har patenter på CSEM-teknologien.

Disse patentene dekker en rekke innovasjoner og metoder som gjør det mulig for selskapet å tilby avanserte løsninger for utforskning av petroleumsreservoarer. Patenter gir EMGS beskyttelse og en konkurransefordel i markedet, og de spiller en viktig rolle i selskapets strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av CSEM-teknologien.

EMGS har investert betydelig i forskning og utvikling av CSEM-teknologi. Dette inkluderer utvikling av nye metoder, instrumenter og programvare for innsamling, behandling og tolkning av elektromagnetiske data.

I og med at Siem har fått med seg ni skip og et par av dem kan være aktuelle å koble inn mot Emgs. Tror jeg på sikt å bruke CSEM teknologien på for undersøkelser på havbunnen er det neppe tilfeldig.

Fakta Mohnsryggen i Norskehavet

Den nevnte Mohnsryggen som er en kuriosa når en av EMGS sine største eiere heter Mohn. Det har ikke lykkes Investornytt å finne ut om det er en familiær tilknytning mellom Henrik Mohn og Fredrik Mohn. Siste versjon: En observant leser har funnet ut at Trond Mohn (Fredrik Mohns far) var i slekt med Henrik Mohn. Henrik var grandonkel til Trond Mohn`s far.

Er det derfor Fredrik investerer i EMGS eller er det en tilfeldighet?

En maktfaktor

Å ha enerett på CSEM-teknologi kan være en betydelig maktfaktor i utforskningen og utvinningen av havbunnsmineraler av flere grunner:

CSEM-teknologi tilbyr unike fordeler når det gjelder å kartlegge og identifisere undergrunnsressurser, inkludert havbunnsmineraler. Enerett på denne teknologien gir innehaveren eksklusiv tilgang til en kraftig verktøy for å identifisere mineralforekomster mer presist og effektivt enn konkurrerende metoder.

Selskaper som har enerett på CSEM-teknologi vil ha en betydelig konkurransefordel over andre selskaper som ønsker å drive med utforskning av havbunnsmineraler. Dette kan føre til raskere og mer kostnadseffektiv identifisering av verdifulle mineraler, noe som igjen kan øke lønnsomheten.

CSEM-teknologi kan forbedre nøyaktigheten i kartleggingen av mineralforekomster, noe som reduserer risikoen for feilaktige investeringer og reduserer kostnadene knyttet til feilboring og unødvendige undersøkelser.

Mindre miljøpåvirkning, nøyaktigere data fra CSEM-teknologi kan føre til mindre omfattende og mindre invasive undersøkelser, noe som kan redusere miljøpåvirkningen av mineralutforskningen.

Dette kan være en betydelig fordel i en tid med økende fokus på miljøvern og bærekraft.

Teknologilisensiering: Enerett på en ettertraktet teknologi som CSEM kan gjøre det mulig for innehaveren å inngå strategiske allianser og partnerskap med andre selskaper. Dette kan inkludere lisensiering av teknologien, noe som kan generere betydelige inntekter.

Bedre overholdelse av forskrifter: CSEM-teknologiens evne til å gi mer nøyaktige data kan også hjelpe selskaper å bedre overholde regulatoriske krav ved å levere mer presise miljø- og geologiske vurderinger.

Attraktivitet for investorer: Enerett på avansert teknologi som CSEM kan øke tilliten blant investorer, da det viser at selskapet har en teknologisk fordel og er i stand til å utnytte de mest moderne metodene for ressursutforskning.

Tilfredsstille økende etterspørsel: Etterspørselen etter sjeldne jordmetaller og andre mineraler som finnes på havbunnen er økende, spesielt for bruk i elektronikk, fornybar energi og andre høyteknologiske industrisektorer. Enerett på en teknologi som kan identifisere og kartlegge disse ressursene mer effektivt gir en betydelig strategisk fordel.

Enerett på CSEM-teknologi gir betydelige strategiske, økonomiske og miljømessige fordeler i utforskningen av havbunnsmineraler. Dette kan føre til en sterkere markedsposisjon, redusert risiko, økte inntekter fra teknologilisensiering, og bedre overholdelse av miljøforskrifter. Disse faktorene kombinerer for å gi selskapet en kraftig maktposisjon i den globale ressurs industrien.

Dette tror jeg både Fredrik og Kristian har skjønt…….

Spørsmålet er når markedet vil skjønne det.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.