Den norske teknologien som driver Saudi-Arabias ambisjoner

RIYADH: Solen steiker over den saudiarabiske hovedstaden, men inne i hovedkvarteret til Saudi Desert Control (SDC) er ambisjonene enda mer vidtrekkende. Jeg møtte daglig leder Abdulrahman Alshibl til en samtale om flytende leire, nasjonal motstandskraft og hvordan norsk teknologi tilpasses for å omskrive hva som er mulig i en av verdens tørreste regioner.

Det er noe med skalaen i Saudi-Arabia som tar pusten fra deg. Langs horisonten utvider "giga-prosjekter" som Green Riyadh og enorme landbruksutbygginger seg – og hver og en kjemper mot den samme grunnleggende utfordringen: vannmangel og dårlige jordforhold.

Når man nærmer seg Riyadh fra luften, blir omfanget av landbruks- og landskapsprosjektene i Stor-Riyadh tydelig. Det blir også klart at å løse denne utfordringen ikke handler om marginale forbedringer – det krever et strukturelt skifte.

Midt i dette står daglig leder Abdulrahman Alshibl. Han presenterer ikke bare et produkt; han taler for en ny måte å tenke på land, vann og jord i tørre miljøer.

Da jeg satte meg ned med Alshibl, beveget samtalen seg raskt forbi selve teknologien. Vi snakket om resiliens, geopolitikk og et land i rask transformasjon. Den siste tids geopolitiske utvikling har forsterket kongerikets fokus på vann- og matsikkerhet. Ettersom de globale gjødselmarkedene svinger – tett knyttet til energipriser – har betydningen av lokal landbruksresiliens blitt enda tydeligere.

Strategien: Fra mangel til motstandskraft

Saudi Vision 2030 er et av verdens mest ambisiøse nasjonale transformasjonsprogrammer. Hva må dere oppnå for at Saudi Desert Control skal bli en betydningsfull bidragsyter?

– For oss handler det om tre ting: adopsjon, industriell skala og integrering, forklarer Alshibl. 

– Vi må demonstrere, gjennom reelle prosjekter, at teknologien vår leverer resultater under de tøffeste saudiarabiske forholdene i verden. Deretter skalerer vi – fra piloter til store utrullinger – og integrerer LNC i hvordan land utvikles på tvers av sektorer.

Han tar en pause og legger til et bredere perspektiv: 

– Matsikkerhet er i ferd med å bli en kritisk dimensjon i vårt arbeid. Geopolitikk har vist oss hvor sårbare globale forsyningskjeder er, spesielt for gjødsel. Ved å forbedre jordas ytelse lokalt, reduserer vi avhengigheten av eksterne innsatsfaktorer og styrker motstandskraften. Vi flytter nasjonen fra å håndtere mangel til å konstruere resiliens.

Vekst vs. Bærekraft

Dere vokser raskt. Hvordan balanserer dere behovet for rask kommersiell ekspansjon med det langsiktige målet om miljømessig påvirkning?

– Jeg ser ikke på det som en konflikt, svarer han raskt. 

– Vår modell gir umiddelbare økonomiske besparelser gjennom redusert vannforbruk – det er det som driver adopsjon. Men den økologiske effekten forsterkes over tid. Bedre jord forbedrer strukturen og fører til sterkere planter.

– LNC øker også næringseffektiviteten ved å redusere utvasking. Dette betyr at gjødsel brukes mer effektivt, noe som senker behovet for innsatsfaktorer og reduserer eksponeringen for global prisvolatilitet. Slik sett fører kortsiktig avkastning naturlig til langsiktig bærekraft og sterkere landbrukssystemer.

Den virkelige barrieren: Systemer, ikke teknologi

Hvis teknologien fungerer, hva holder tilbake storskala adopsjon?

– Barrieren er ikke teknisk; den er systemisk, forklarer Alshibl. 

– Landbruks- og landskapspraksis i regionen har blitt etablert over tiår. Å endre dem krever mer enn bare bevis; det krever tillit i stor skala. Det er derfor vi prioriterer å vise resultater på tvers av alle jordtyper og klimaer. Her har vi gjort en formidabel jobb de siste tre årene sammen med noen av verdens ledende jordforskere. Når beslutningstakere ser at dette fungerer pålitelig, akselererer adopsjonen av seg selv.

Han tar også opp en vanlig misforståelse om tempo: 

– Vi er ikke en organisasjon som beveger seg sakte. Det som tar tid, er validering. Vi jobber med levende systemer – planter og jord – og når vi samarbeider med regulatorer og statlige enheter, må vi legge frem solide, langsiktige bevis.

– I Saudi-Arabia er de fleste storskala prosjekter statlig ledet, og spesifikasjonene er forhåndsdefinert i anbud (RFPs). En betydelig del av arbeidet vårt er å generere dataene som kreves for at LNC skal inkluderes i disse standardene. Når det skjer, kan adopsjonen skalere svært raskt.

Et marked med ekstraordinær skala

Saudi-Arabias ambisjon om å gjøre byene grønnere og utvide landbruksproduksjonen skaper et marked av enorm størrelse. Bare Green Riyadh har som mål å plante millioner av trær. Hvert tre krever vanligvis mellom 80 og 120 liter LNC, avhengig av art, og behandlingen kan vare i opptil fem år.

– Vi er for tiden i aktive diskusjoner med flere av de største prosjektene og initiativene i kongeriket, sier Alshibl. 

– Selv om vi ikke kan oppgi navn på dette stadiet, er vi involvert i fire av de mest betydningsfulle prosjektene som pågår nå.

Parallelt utforsker selskapet landbruksprogrammer på nasjonalt nivå. 

– Vi er i planleggingsfasen for å støtte storskala initiativer for daddelpalmer og oliventrær. Saudi-Arabia har over 34 millioner daddelpalmer og mer enn 20 millioner oliventrær. Den potensielle effekten av å forbedre jordytelsen i den skalaen er betydelig.

Mer enn vanning: En jordplattform

Det som slår meg når jeg snakker med ledelsen i SDC, er at de ikke ser på seg selv som et typisk vannsparingsselskap. Fokuset på jordhelse og forskning ledes av Dr. Orn Suppapol, som regnes som en av de mest ressurssterke ekspertene på sitt felt i regionen.

Hvordan skiller dere dere ut i et marked som er oversvømt av AgTech-løsninger?

– De fleste andre optimaliserer vanning eller overvåker forbruk, sier Alshibl. Vi endrer selve jorda. Vi adresserer rotårsaken ved å transformere sand til en jordstruktur som holder på både vann og næringsstoffer. Vi er ikke bare et verktøy; vi er et grunnlag for bærekraftig arealbruk.

Hvor etterspørselen kommer fra

Hvem driver etterspørselen i dag? Er det staten, bøndene eller private utbyggere?

– Alle segmenter, men på ulike stadier. Statlig ledede skogplantings- og grøntprosjekter i byene er de viktigste driverne akkurat nå. Men kommersielt landbruk følger raskt etter, drevet av behovet for mer stabile avlinger og mindre avhengighet av dyr gjødsel. Privat landskapsutforming innenfor giga-prosjektene utvides også, drevet av strengere bærekraftskrav.

Global ekspertise, lokal gjennomføring

Hvor viktig er samarbeidet med Norge?

– Det er avgjørende. Det norske teamet bidrar med tiår med forskning, mens vi fokuserer på lokal tilpasning og gjennomføring. Det foregår en kontinuerlig kunnskapsutveksling i begge retninger.

Alshibl tar en pause, og ser ut av vinduet, forbi byen. 

– Vår ambisjon er å fundamentalt endre hvordan land brukes i tørre regioner. I Saudi-Arabia betyr det å gjøre tidligere uproduktivt land om til bærekraftige, økonomisk levedyktige systemer.

Men visjonen strekker seg langt utover kongeriket: 

– Vi har som mål å bli en regional leder og eksportere denne teknologien over hele Midtøsten og Afrika, hvor de samme utfordringene eksisterer. 

– En sentral del av den visjonen er kunnskap. Vi ønsker å bygge en plattform for ekspertise – gjennom opplæring, partnerskap og potensielt et akademi – slik at evnen til å restaurere land utvikles lokalt i hele regionen."

– Hvis vi kan bidra til mer robuste landbrukssystemer – mindre avhengige av volatile globale innsatsfaktorer og bedre tilpasset lokale miljøer – da vil vi ha skapt en varig betydning, avslutter Alshibl.