Rapport: Dyster utvikling for demokratiet og rettsstaten i flere EU-land

De fem landene er Slovakia, Ungarn, Italia, Bulgaria og Kroatia, ifølge organisasjonen Civil Liberties Union for Europe. Alle fem er styrt av regjeringer som forbindes med en nasjonalistisk høyrepolitikk.

Rapporten slår også fast at EUs mekanismer for å håndtere demokratisk forvitring stort sett er ineffektive.

Konklusjonene er basert på opplysninger fra 40 sivile organisasjoner i 22 land.

Rapporten ble lagt fram mandag og er blant annet omtalt i den britiske avisa The Guardian.

Glidende tilbakegang

I Slovakia er rettsstatsprinsippene ifølge rapporten blitt svekket både når det gjelder justis, korrupsjon, pressefrihet og sivilsamfunnets mulighet til å holde myndighetene ansvarlige.

Like ille er det i Bulgaria, lyder konklusjonen, mens Ungarn beskrives som en sak for seg, der statsminister Viktor Orban har fortsatt ufortrødent med en politikk som strider med demokratiske og rettsstatlige prinsipper.

I ytterligere seks land – Sverige, Danmark, Belgia, Tyskland, Frankrike og Malta – anses demokratiske standarder å være i tilbakegang.

Disse landene omtales som «glidere», det vil si land der demokratiet tradisjonelt står sterkt, men der det likevel forvitrer uten at dette anses som en del av en overordnet strategi fra myndighetenes side.

Polarisering i Danmark

I Danmark pekes det på flere forhold som på sikt kan svekke rettsstaten, blant annet manglende åpenhet om lobbyvirksomhet og for lite åpenhet om hva myndighetene gjør.

Selv om Danmark er blant verdens minst korrupte land, pekes det på systematiske svakheter, og at kampen mot korrupsjon i stor grad er basert på uformelle normer og tillitsbasert styring i stedet for detaljerte regler og beskyttelsestiltak.

Bekymringen er også knyttet til at det i Danmark er en økende skepsis til hvorvidt landet bør følge europeiske og internasjonale konvensjoner. Blant annet pekes det på debatten etter at EU-domstolen i fjor fastslo at Danmarks såkalte gettolov kan føre til diskriminering av etniske minoriteter. Flere tok da til orde for at Danmark ikke burde bry seg om hva EU-domstolen mener.

I rapporten vises det også til at det er økt polarisering rundt journalistisk uavhengighet, og at det er en økning i politisk retorikk som tar sikte på å skade troverdigheten til de som jobber med minoritetsrettigheter, klima, internasjonal solidaritet og andre sensitive temaer.

Lovprosesser svekket i Sverige

Også i Sverige anses rettsstaten og demokratiet å være i en glidende tilbakegang. Rapporten peker på at regjeringen har gjennomført en rekke lovendringer på svært kort tid samtidig som høringsfristene er kortet ned. Dette svekker den demokratiske prosessen og kvaliteten på lovene, mener forfatterne av rapporten.

– Når sivilsamfunnet i økende grad skyves til side i den demokratiske prosessen og sliter med å takle budsjettkutt og et stadig mindre sivilt handlingsrom, er det dessverre sannsynlig at disse trendene vil fortsette dersom de ikke blir håndtert umiddelbart, heter det i rapporten.

Den stiller også spørsmål ved Sveriges utstrakte bruk av regjeringsnedsatte utvalg, der konklusjonene synes å være bestemt på forhånd. Dette gjelder spesielt i spørsmål om strafferett og innstramminger i innvandringspolitikken.

I rapporten opereres det også med en kategori land der utviklingen synes å stå stille. Den omfatter ti land: Tsjekkia, Estland, Litauen, Hellas, Irland, Nederland, Polen, Romania, Slovenia og Spania. Kun ett land betegnes som hardt arbeidende: Latvia. Her har rettsstaten styrket seg i løpet av fjoråret, ifølge rapporten, som blant annet peker på at tilliten til landets rettsvesen er økende.

(©NTB)