Obs! Denne saken er over 6 måneder gammel.
Vi har hatt et lite sideprosjekt som går og det er tradingskolen vår. Over de neste to årene skal vi lage til omlag 25-30 saker som er relatert til min kunnskap som aktiv investor. Jeg har gjort ufattelig mye feil, og lært av disse. Dette skal jeg videreformidle til dere på en god måte. Det er viktig å påpeke at jeg er en amatør, en helt vanlig mann som med hardt arbeid har klart å bli økonomisk uavhengig. Det er også mulig for deg, men det krever litt kunnskap, tid og dedikasjon! Start med leksjonene i tradingskolen!
I første del gikk vi gjennom risiko i aksjemarkedet – den kan man lese her.
I andre del gikk vi gjennom hvordan man håndterer risiko i aksjemarkedet – kan leses her!
Det er litt viktig at man faktisk leser de to først, for det er kanskje det viktigste og forstå. Risikoaspektet knyttet til plasseringer i markedet.
Bevissthet i markedet
Det første man lærer som investor eller aksjespekulant er å se etter mønster. Investorer elsker mønster, kunne predikere og tro man ser noe andre ikke ser nett nå.
Det å skaffe seg en subjektiv egde er fint det, men også farlig. Man må være ekstremt bevisst akkurat dette.
Den vanligste feilen!
Den vanligste feilen både amatører, erfarne og profesjonelle gjør er at man blir bias i en sektor eller aksje. Man har gjerne brukt mye ressurser og tid på å studere et case eller sektor for så å mene noe» om akkurat dette selskapet eller denne sektoren.
Som investor eller analytiker legger man hud og hår i å tilegne seg mest mulig informasjon. Utfordringen er at denne prosessen er dynamisk. Det vil si at man innhenter informasjon i uke 1 til 4, men at man hele tiden er på søken etter informasjon som bekrefter eller avkrefter ens oppfatning av en situasjon i eller rundt selskap eller sektor.
Forsterker seg
Når man i tillegg putter svært mye av sin egenkapital eller forvaltningskapital i en sektor eller selskap, vil man jo så gjerne at det an tro skal inntreffe. Her er det jeg har gjort flest feil.
Det er flere aspekter man lærer seg at man ikke kan regne» hjem som en analytiker.
Det jeg mener er ekstremt undervurdert – særlig i smallcap selskaper – er selskapets ledelse og deres incentiver og evner til å skape verdi for ens aksjonærer.
Hva er bias?
Før vi går videre skal du lære deg hva å være bias er» – det handler om naturlige psykologiske forutsetninger hjernen og egoet vårt har.
Å være bias» knyttet til investeringer refererer til en skjevhet eller en forutinntatt holdning som påvirker investeringsbeslutningene til en person eller en gruppe. Biaser kan påvirke investeringsbeslutninger på ulike måter og kan føre til feilvurderinger, dårlige beslutninger og tap av kapital.
Det er flere typer biaser som kan påvirke investorer:
Bekreftelsesbias: Dette er tendensen til å søke etter, tolke, favorisere og huske informasjon som bekrefter ens egne eksisterende meninger eller hypoteser, og å ignorere eller underkjenne informasjon som motsier dem.
Dette kaller vi også i politiet som typsiske bekreftelsesfeller. Altså man søker etter det som styrker ens egen oppfatning og tro. Dette kan i etterforskninger føre til tunellsyn.
Asbjørn Racklew har skrevet en doktor nettopp om dette! Man kan altså anvende mye av det politiet skal være god på, nettopp i investeringsbeslutninger.
Overmotbias: Dette er en tendens til å overvurdere ens egen evne til å forutsi fremtidige hendelser eller utfall, noe som kan føre til overdreven risikotaking.
Tap-aversjon: Investorer har en tendens til å være mer følsomme for tap enn for gevinster av tilsvarende størrelse. Dette kan føre til at investorer tar for liten risiko eller selger verdipapirer for tidlig for å unngå tap.
Tilgjengelighetsheuristikk: Dette er tendensen til å vurdere sannsynligheten for en hendelse basert på hvor lett det er å komme på eksempler eller instanser av den hendelsen. For eksempel kan investorer overvurdere sannsynligheten for en bestemt hendelse hvis det nylig har vært mye omtale i media om den.
Status quo bias: Dette er tendensen til å foretrekke å holde fast ved nåværende investeringer eller strategier, selv om det kan være bedre alternativer tilgjengelige.
Anchoring bias: Dette refererer til tendensen til å støtte seg på spesifikke referansepunkter eller anker» når man tar beslutninger, selv om disse referansepunktene kanskje ikke er relevante for den spesifikke situasjonen.
For å være en vellykket investor er det viktig å være bevisst på disse biasene og ta tiltak for å redusere deres innvirkning på investeringsbeslutningene. Dette kan inkludere å søke objektiv informasjon, utføre grundige analyser, og implementere diversifiserte investeringsstrategier.
Personlig så har mine største smeller knyttet seg til hva andre hevder. Altså andre aksjonærer eller ledelsen i respektive selskaper.
Case studie Observe Medical
Observe Medical er et smallcap selskap på Oslo Børs og hadde lenge an aksjonærverdi på om lag 250 millioner kroner. Selskapet ble fusjoner med BiiM Medical, og den gamle ledelsen hadde guidet flere hundre millioner i omsetning.
Den nye ledelsen bekreftet dette. Den nye ledelsen med Rune Nysted ved roret presenterte også tall og visjoner som i ettertid, i bestefall kan beskrives som utopi.
Ledelsen gjorde seg også skyldig i brudd på Oslo Børs sine regler da de hevdet at de hadde kjøpt opp Ferrari (Medtech)og kom til å sluttføre dette, uten å ha finansiering på plass.
Mens aksjen handlet på Oslo Børs, var ledelsen i svært mange møter med nye og eksisterende investorer, uten at alle ble informert. Dette førte til ulik informasjon i markedet som enkelte aktører misbrukte.
Observe Medical er et case studie på mange måter og kunne gjerne vært tatt inn på NHH hvordan man IKKE driver et børsnotert selskap. Mange tapte millionverdier, meg inkludert.
Det jeg reflekterte over i ettertid, var at når man var tungt eksponert brukte man tilgjengelig informasjon fra selskapet til å legitimere innsatsen».
Læren om Observe Medical er enkel, vær generelt mye mer skeptisk til mindre selskaper og ledelse uten erfaring. Bruk gjerne tid på å google og få referanser på ledelsen i selskaper. For en ting er sikkert – det er ufattelig mye drit der ute.
Case stuide 2 – DLTx
Et annet case jeg tapte ekstremt mye penger på var DLTx – over 1 million netto tap, som kunne vært mye verre. Med tilgjengelig informasjon satt jeg meg inn i teknologien, virksomhetsområder, planer osv.
Det man virkelig ikke kunne forutse var ledelsen sine tanker.
Det ble fort en realitet at DLTx hadde egne spilleregler og gjorde svært mye, som tilsynelatende ser ulovlig ut. Oslo Børs tok den enkle veien til målet, og varslet stryk av selskapets aksje.
Et åpent sår er historie.
Læren bak DLTx for min del, er og ikke tro på hva selskaper selv presenterer. Man skal også være mye mer bevisst på utenlandsk innblanding.
Xtrainvestor smell
Et forholdvis stort miljø på nettsamfunnet Xtrainvestor satset flere titalls millioner kroner på dette selskapet. Kjente investorer som Håkon Sæther tapte også en del penger. De største kritikerne til Lokotech – var altså noen av de største aksjonærene til DLTx.
Jeg syntes oppriktig synd på mangen av dem – men samtidig trodde mange med gode grunner på ledelsen.
Granskning
Selskapets styre og ledelse burde vært gransket, mange mener det er den største svindelen på Oslo Børs siste 15 år. Påstander uten belegg som er komt frem er følgende:
- Planlagt spill mellom Amerikanere og utelandske banker om shorting, Ben Johnsen COO lånte ut alle aksjene sine til en bank. 6 millioner aksjer, snitt likvidert 6 kr aksjen. Her er et ran på omlag 36-40 millioner kroner av aksjonærene sine penger.
- Ulovlige aksjonæravtaler innad i selskapet mellom ledenende ansatte
- Ulovlige transaksjoner uten GF (Generalforsamling)
- Vanvittige godtgjørelser og lønninger
- Svindel av SPV i USA
- Utroskap mot selskapet
SPV står for Special Purpose Vehicle, på norsk ofte oversatt som et spesialformålsselskap eller formålselskap. Dette er et juridisk enhet som er opprettet for en spesifikk og begrenset formål. SPV-er brukes ofte i finansverdenen og forretningsverdenen for å isolere økonomisk risiko knyttet til spesifikke aktiviteter eller prosjekter.
Det er viktig å huske på at dette er udokumenterte påstander som kommer fra aksjonærer som har tapt mye penger. Så jeg ønsker heller å fokusere på hva man skal gjøre for å ikke havne i lignende situasjoner.
Fri mikrofon hos Finansavisen
I en rekke saker hos Finansavisen høsten 22 og våren 23 – frontet Thomas Christensen, daværende CEO at aksjen var altfor billig, dette sendte aksjekursen opp 50-70% flere ganger. Ved søk hos Finansavisen på DLTx – ser man at disse sakene er tatt bort.
I ettertid forsto erfarne investorer at dette var for at banken skulle kunne selge David Johnson sine aksjer i markedet til en høyere pris og få volum.
Vær kritisk
Det er ingen tvil om at jeg har lært ekstremt mye om hvordan man ikke skal tro på hva som står i media, og særlig Finansavisen knyttet til mindre selskaper. Det avisene gjør er å legitimere en story som påvirker igjen investorers bias.
Finansavisen opplyste aldri at de kunne ha et kundeforhold til DLTx. Noe mange mener de hadde. Dette forblir spekulasjoner.
Oppsummering
Mine tips og leveregler på Oslo Børs er veldig enkel nå.
- Jeg tar ikke i selskaper om ikke har full jurisdiksjon i Norge, altså helnotert på Oslo Børs, og har full transparens.
- Ledelsen skal ha ledet børsnoterte selskaper før
- Velg din kilde til informasjon nøye
- Ikke tro på hva enkelt individer skriver på nettsamfunn som feks Xtrainvestor, husk alle har en agenda. Gjør egne undersøkelser.
- Ta frem denne saken en gang i måneden og les den en gang til!
