Oljeprisen eksploderer ved Asia-åpning – WTI oppe i 111 dollar

Oljeprisen gjorde et kraftig byks da markedene i Asia åpnet natt til mandag, etter en helg preget av eskalerende krig i Midtøsten og nesten full stans i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Amerikansk WTI-olje steg på det meste til 111 dollar fatet, før den senere har moderert seg nogenlunde. I skrivende stund handles både WTI og Brent rundt 108 dollar fatet, fortsatt kraftig opp fra nivåene før helgen – og opp over 48 prosent fra krigens utbrudd. 

Oppgangen kommer etter at konflikten mellom USA, Israel og Iran har utviklet seg til det markedet beskriver som den mest alvorlige energiforstyrrelsen på flere tiår.

Hormuz de facto stengt

Hormuzstredet – som normalt håndterer rundt 20 prosent av verdens oljeeksport – er i praksis blitt stengt for kommersiell trafikk etter iranske trusler mot tankskip og økende militær aktivitet i området. Skipstrafikken har nesten stoppet opp, og flere produsenter i regionen har begynt å kutte produksjonen.

I Irak har produksjonen ved landets tre største sørlige oljefelt falt rundt 70 prosent, ifølge industrikilder. Samtidig har både Kuwait og De forente arabiske emirater varslet reduksjoner i produksjonen fordi lagertankene fylles opp når eksporten stopper.

Samtidig peker terminmarkedet mot en blodrød start på Wall Street. I førhandelen faller Dow-futures rundt 800 poeng, tilsvarende nær 1,8 prosent, mens S&P 500-futures er ned rundt 1,6 prosent og Nasdaq-futures falt om lag 1,6 prosent. Reaksjonen gjenspeiler frykten for at olje over 100 dollar ikke bare vil løfte inflasjonspresset igjen, men også ramme vekstutsiktene i amerikansk økonomi på et tidspunkt der investorene allerede er nervøse etter en svak arbeidsmarkedsrapport og en tung børsuke i forveien.

Trump prøver å dempe uroen

President Donald Trump forsøkte søndag kveld å dempe markedsuroen. På Truth Social skrev han at høyere oljepriser på kort sikt er «en veldig liten pris å betale» dersom krigen ender med å eliminere Irans atomtrussel.

– Kortvarige oljeprisøkninger er en veldig liten pris å betale for sikkerhet og fred. Bare idioter vil mene noe annet, skrev Trump.

Oljesjokket trenger ikke utløse resesjon

Et oljesjokk trenger likevel ikke nødvendigvis å velte amerikansk økonomi, påpeker Wall Street Journal-kommentator Greg Ip. USA er i dag en nettoeksportør av petroleum, etter skiferrevolusjonen, noe som demper den negative effekten høyere energipriser normalt har på økonomien. Samtidig utgjør energiforbruk en langt mindre del av husholdningenes budsjett enn tidligere.

Ifølge analyser fra JPMorgan vil et oljeprisnivå rundt 90–100 dollar kan trekke ned amerikansk vekst med rundt 0,6 prosentpoeng, men langt fra nødvendigvis utløse resesjon. Den største risikoen er i stedet at et nytt energisjokk holder inflasjonen høyere lenger, noe som kan gjøre det vanskeligere for sentralbanken å kutte renter.

Dersom Hormuzstredet forblir stengt i flere uker, kan imidlertid situasjonen bli langt mer alvorlig. Enkelte energianalytikere peker på at et langvarig bortfall av leveranser fra Persiabukta kan sende oljeprisene godt over 100 dollar – i verste fall mot 150 dollar fatet – med potensielt store ringvirkninger for global inflasjon, renter og finansmarkeder.

Mer robust energimarked – men Hormuz er fortsatt akilleshælen

Energihistorikeren Daniel Yergin beskriver innlegg i Financial Times utviklingen i Persiabukta som det klassiske «marerittscenarioet» for energimarkedene: at en større krig i regionen lammer trafikken gjennom Hormuzstredet. Før trafikken i praksis stoppet opp kunne opptil 90 tankskip passere gjennom den smale sjøveien på en vanlig dag.

Samtidig påpeker Yergin at Iran i dag spiller en langt mindre rolle i global oljeproduksjon enn tidligere. Landets eksport utgjør under 2 prosent av verdens samlede tilbud, etter år med sanksjoner – og mye selges med betydelige rabatter til Kina.

Likevel gjør regionens rolle i energihandelen situasjonen kritisk. Tyngdepunktet i etterspørselen har flyttet seg mot Asia: I fjor gikk over 80 prosent av oljen og rundt 90 prosent av LNG-eksporten fra Persiabukta til asiatiske markeder. Samtidig er også andre regioner avhengige av leveranser fra Gulfen – blant annet får Europa og Afrika en betydelig del av drivstoffet til flytrafikk fra regionen.

Dermed vil de første og kraftigste økonomiske ringvirkningene av forstyrrelser i regionen sannsynligvis merkes i asiatiske energimarkeder. Likevel vil effekten raskt spre seg globalt, ettersom høyere energipriser og konkurranse om tilgjengelige laster presser opp både olje- og gasspriser også i Europa og Nord-Amerika.