Amerikansk dominans forvitrer – Bekymringsverdig utvikling

West Texas Intermediate presses under 60 dollar per fat, med bekymringer rundt et oversupplert marked i fjerde kvartal 2025 og videre inn i 2026. US Energy Information Administration (EIA) kom med dystre spådommer for oljeprisen i 2026 i STEO for oktober, med WTI-prisen ned fra en forventet gjennomsnittspris på 65 dollar fatet i 2025 til 48,50 dollar fatet i 2026. Bekymringsverdig lavt prisnivå når man ser på den ferske rapporten fra analyseselskapet Enverus, som skriver at gjennomsnitts breakeven-pris for en ny skiferbrønn i USA idag ligger på 70 dollar per fat. Og verre skal det bli.

Høyere breakeven pris i siktet

Analytikere fra Enverus, et ledende globalt analyseselskap (nylig kjøpt av Blackstone) forventer at amerikansk oljeproduksjon skal gå fra vondt til verre med breakeven-nivå fra 70 dollar i dag til 95 dollar per fat innen 2035. Skiftet fra lavthengende frukt og økonomisk tilgjengelig olje til spekulative og komplekse utviklingsprosjekter øker kostnadsnivået for amerikanske produsenter, som igjen vil påvirke investeringsstrategien på kontinentet.

USA er verdens største oljeprodusent og amerikanerne har økt produksjonen år etter år fra 12,9 millioner fat per dag i snitt i 2023 til 13,5 millioner fat i snitt i 2025*. Hittil i år har aktivitetsnivået i USA falt dramatisk med økte kostnader, økt usikkerhet og lavere oljepris. EIAs produksjonsprognoser for 2026 sammenlignet med 2025 er flat på 13,5 millioner fat per dag i snitt, som er uvanlig for en nasjon som har hatt økende snittproduksjon i snart 10 år, minus pandemiåret 2020.

Modne amerikanske skiferbrønner og stagnerende produksjonsvekst vil få signifikant påvirkning på industriens evne til møte etterspørselsveksten i USA.

*Forventet amerikansk snittproduksjon for 2025 ifølge EIA STEO

Skylder på Trump

Med de dramatiske tallene presentert av Enverus kan enkelte peke på prognoser på global inflasjon og økonomisk vekst i tidsperioden mellom 2025 og 2035, som vil plassere breakeven-kostnadene i linje med andre økende priser. Olje- og gassindustrien er en velkjent syklisk bransje som sjeldent følger linjen til andre økonomiske data.

Det produktive Permian-bassenget som ligger i West Texas og sørøst New Mexico har lenge vært ansiktet til amerikansk oljeindustri med lavkostnads og skalerbare ressurser. Permian har vært det viktigste feltet for amerikansk produksjonsvekst etter skiferrevolusjonen og dyttet USA frem som verdens største oljeprodusent. Enverus er fremdeles muligheter for vekst i Permian, men ingen felt er immune mot markedsdynamikk og skiftende politiske retningslinjer.

Den amerikanske presidenten Donald Trump gikk til valg med mantraet drill-baby-drill til stor optimisme blant amerikanske skiferprodusenter, men etter frigjøringsdagen i april har usikkerheten blant markedsaktører økt.

Den amerikanske tollpolitikk på utenlandsk OCTG og annet utstyr har økt kostnadsnivået til produsentene, og med Trump-administrasjonen som presser for oljepris ned mot 40 dollar per fat så kommer amerikansk skifer til å miste investeringsviljen. Nok en gang kan bransjen miste verdifull kompetanse og personell hvis skifer fortsetter å forvitre.

Lavere produksjon – høyere oljepris

Normalt sett vil svakere produksjonsvekst fra verdens største produsent løfte oljeprisen, men etter å ha støttet oljeprisen over flere år har nå OPEC skiftet strategi for å ta tilbake markedsandeler. OPEC+ ble ferdig å reversere 2,2 millioner fat per dag av produksjonskutt tidligere i år og gruppen har startet med å reversere ett nytt lag med kutt på 1,65 millioner fat per dag.

Økt produksjon fra OPEC og svakere økonomiske utsikter fra verdens største oljeimportør Kina har presset oljeprisen nedover. Brent er ned 17 prosent hittil i år. IEA forventer rekordstore oljeoverskudd i 2026 som vil føre til voksende, globale oljelagre som vil fortsette å legge videre press på oljeprisen.

US Energy Information Administration (EIA) forventer Brent ned fra 69 dollar fatet I 2025 til 52 dollar fatet i 2026. Bakgrunnen til EIAs estimater er økende oljelager grunnet høy produksjon sammenlignet med forbruk.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.