Trump lover oljepriskollaps etter valget – men valgdagen tilfører ikke markedet ett eneste fat

USAs president Donald Trump mener oljeprisene vil falle kraftig straks mellomvalget er unnagjort 3. november.

– Rett etter valget kommer oljeprisene til å stupe, sa Trump onsdag.

Presidenten begrunner påstanden med at Iran forsøker å påvirke valget ved å holde konflikten i live og presse opp energiprisene. Etter hans vurdering vil Teheran ikke være i stand til å holde ut særlig lenger.

– Jeg tror krigen kommer til å ta slutt umiddelbart etter valget, fordi de ikke kan holde ut lenger. De er desperate etter å påvirke valget, sa Trump.

Uttalelsen kommer samtidig som Brent-oljen har passert 100 dollar fatet for første gang siden juli. Nye angrep mot tankskip og energiinfrastruktur har løftet risikopremien og økt frykten for ytterligere bortfall av olje fra Persiabukta.

Valgdatoen endrer ikke oljebalansen

Trump kan få rett i at oljeprisen faller dersom konflikten avsluttes og transporten gjennom Hormuzstredet normaliseres. En varig våpenhvile vil redusere risikopremien raskt, mens økende eksportvolumer fra regionen gradvis vil lette den fysiske knappheten.

Problemet er at mellomvalget i seg selv ikke tilfører markedet ett eneste fat olje.

Det finnes ingen direkte fysisk mekanisme som kobler 3. november til økt produksjon, tryggere skipsfart eller lavere forsikringskostnader. For at oljeprisen virkelig skal stupe, må angrepene opphøre, Hormuzstredet bli tryggere og rederiene igjen være villige til å seile gjennom området.

Selv en politisk avtale vil ikke nødvendigvis normalisere oljestrømmen over natten. Skip må omdirigeres, forsikringspremier må falle og kjøperne må stole på at våpenhvilen er varig. Etter måneder med krig og gjentatte brudd vil markedet kreve mer enn optimistiske uttalelser fra Det hvite hus.

Ikke første gang krigen snart skal være slutt

Troverdigheten svekkes av at dette ikke er første gang Trump har varslet en rask avslutning.

Ved starten av krigen mente presidenten at konflikten ville vare i noen få uker. Den har nå gått inn i sin sjuende måned. Den 19. mai sa Trump at krigen ville ta slutt «svært raskt», og at Iran ønsket en avtale desperat. Nesten fire måneder senere har konflikten i stedet eskalert på nytt.

Forrige uke omtalte Trump dessuten konflikten som «småpoteter», til tross for stigende drivstoffpriser, svekkede amerikanske oljelagre og økende uro blant republikanske politikere.

Visepresident JD Vance har vært langt mer forsiktig. Han vil ikke sette «kunstige tidsfrister» for når krigen kan være over og har sagt at han ikke vet når Iran vil slutte å angripe skip.

Oljeprisen har blitt et politisk problem

Sammenhengen mellom tidspunktet og mellomvalget er neppe tilfeldig. Høye energipriser rammer amerikanske forbrukere direkte. Bensinprisen har steget til 4,22 dollar per gallon, mens dieselprisen har nådd 5,94 dollar – et nivå som forplanter seg gjennom økonomien via dyrere transport og produksjon.

Trump trenger derfor å overbevise velgerne om at både krigen og prispresset snart vil avta. Påstanden om at Iran forsøker å påvirke mellomvalget, gir samtidig presidenten en forklaring på hvorfor amerikanerne fortsatt møter høye energi- og levekostnader.

Men argumentet reiser et åpenbart spørsmål: Dersom Iran er så økonomisk svekket at landet bare kan holde ut noen få uker til, hvorfor skulle Teheran vente til dagen etter valget med å gi etter?

USAs oljebuffer nærmer seg tekniske begrensninger

Samtidig har USA tappet betydelige mengder olje fra den strategiske petroleumsreserven. Siden konflikten startet i februar, har SPR falt fra 361 millioner til 286,6 millioner fat. Det tilsvarer en nedgang på 74,4 millioner fat, eller drøyt 20 prosent.

Utfordringen er ikke bare hvor mange fat som gjenstår, men hvor raskt og pålitelig de kan hentes opp. Oljen lagres i enorme underjordiske saltgrotter langs kysten av Texas og Louisiana. Når oljen skal hentes ut, pumpes vann inn i bunnen av grottene for å presse råoljen opp til overflaten.

Gjentatte uttak og påfyllinger kan påvirke formen og stabiliteten i saltgrottene. Samtidig er deler av infrastrukturen flere tiår gammel. Brønner, rørledninger, pumper og anlegg for håndtering av saltvann trenger omfattende vedlikehold, og enkelte anlegg har vært rammet av lekkasjer, deformasjoner og tekniske feil.

SPR ble opprinnelig konstruert for å kunne levere rundt 4,4 millioner fat daglig. Den tilgjengelige uttakskapasiteten er nå anslått til rundt 2,7 millioner fat per dag. Det betyr at ikke alle gjenværende fat nødvendigvis kan leveres like raskt når markedet trenger dem mest.

Når lagrene faller videre, reduseres også varigheten på beskyttelsen reserven kan gi. Samtidig kan uttakshastigheten svekkes etter hvert som enkelte saltgrotter tømmes. Den reelle beredskapen bestemmes derfor ikke bare av antall gjenværende fat, men av hvor mye olje systemet faktisk kan levere per dag over tid.

Dermed blir hvert nytt lagertrekk mindre slagkraftig. USA har fortsatt en betydelig oljereserve, men beredskapen bestemmes av kombinasjonen av volum, uttakshastighet og teknisk tilstand. Trump har derfor mindre handlingsrom til å dempe et nytt prissjokk dersom konflikten fortsetter eller oljestrømmen gjennom Hormuz faller ytterligere.

Markedet trenger fat – ikke løfter

Trump kan ha rett i at det økonomiske presset på Iran gjør en avslutning mer sannsynlig. Langvarig krig, tapte oljeinntekter og amerikanske angrep kan gjøre det stadig vanskeligere for landet å opprettholde konflikten.

Men påstanden om at krigen og oljeprisen nærmest automatisk vil snu etter mellomvalget, mangler støtte i utviklingen på bakken. USA har nylig senket fem iranske oljetankere, mens Iran hevder å ha angrepet ti fartøy nær Hormuzstredet. Det er eskalering, ikke nedtrapping.

Oljeprisen over 100 dollar reflekterer ikke bare frykt, men lavere tilgjengelige volumer, pressede lagre og en transportkorridor som fortsatt er utrygg. Markedet vil kunne reagere raskt på en troverdig fredsavtale, men ikke utelukkende fordi presidenten har festet en dato til den.

Trump kan få rett i retningen: En varig avslutning på krigen vil trolig sende oljeprisen betydelig ned. Etter flere feilslåtte tidsfrister er det vanskeligere å feste lit til tidspunktet.

Det avgjørende blir ikke hva som skjer ved valgurnene 3. november, men om tankskipene igjen kan seile trygt gjennom Hormuzstredet – og hvor mye olje USA fortsatt har tilgjengelig dersom de ikke kan det.