IEA snur prognosen: Hormuz-krisen sender kullforbruket til rekordnivå

Den globale etterspørselen etter kull ventes å stige med 1,2 prosent til rekordhøye 8,94 milliarder tonn i 2026. Den kraftige nedgangen i LNG-transporten fra Persiabukta har sendt gassprisene opp og fått flere land til å vende tilbake til kull.

Konflikten i Midtøsten endrer ikke bare oljemarkedet. Den kraftige nedgangen i LNG-volumene gjennom Hormuzstredet har løftet naturgassprisene og gjort kull mer konkurransedyktig i kraftproduksjonen.

Det internasjonale energibyrået, IEA, ventet tidligere at det globale kullforbruket skulle falle svakt i 2026. I byråets ferske halvårsrapport er prognosen snudd: Etterspørselen ventes nå å øke med 1,2 prosent og nå rekordhøye 8,94 milliarder tonn.

Utviklingen viser hvordan en konflikt rundt verdens viktigste transportkorridor for olje og LNG også kan endre etterspørselen etter energikilder som knapt berøres direkte av stredet.

Kullet går ikke gjennom Hormuz – men LNG gjør det

Midtøsten er verken en stor produsent eller forbruker av kull, og nesten ingen internasjonale kullforsendelser passerer gjennom Hormuzstredet. Likevel har konflikten fått store indirekte konsekvenser for kullmarkedet.

Når færre LNG-skip kommer gjennom Hormuz, faller den tilgjengelige gasstilførselen til verdensmarkedet. Det presser gassprisene opp og gjør det dyrere å produsere strøm i gasskraftverk.

Land som både har gass- og kullkraftverk, kan da øke kullforbruket for å sikre strømforsyningen og redusere kostnadene. Ifølge IEA har denne overgangen bidratt til høyere kullforbruk enn tidligere ventet i Europa, Japan, Sør-Korea og Kina.

Kina bruker mer kull når oljen blir dyrere

De høye oljeprisene påvirker også kullforbruket utenfor kraftsektoren.

Kina har økt bruken av kull som råstoff i produksjonen av kjemiske produkter. Når olje og oljebaserte råvarer blir dyrere, forbedres konkurranseevnen til kinesiske prosesser hvor kull omdannes til kjemikalier og andre industriprodukter.

IEA forventer at Kinas samlede kullforbruk vil stige med rundt én prosent til nær fem milliarder tonn i 2026. Det betyr at Kina alene står for mer enn halvparten av verdens kullforbruk.

Utviklingen illustrerer hvor tett energimarkedene henger sammen. En oljekrise kan løfte gassprisene gjennom tapte LNG-volumer, samtidig som dyrere olje øker kullforbruket i industrien.

El Niño gir ytterligere støtte

IEA peker også på værforholdene som en viktig driver.

Forventningene om en særlig sterk El Niño i 2026 kan øke kjølebehovet og strømforbruket i store deler av Asia. Samtidig kan tørrere vær redusere produksjonen fra vannkraftverk.

Kombinasjonen av høyere kraftetterspørsel og svakere vannkraftproduksjon kan øke behovet for kullkraft i blant annet India og Vietnam. India ventes å øke kullforbruket med 4,2 prosent til rundt 1,35 milliarder tonn.

Krig, høye gasspriser og krevende værforhold trekker dermed i samme retning: Landene prioriterer tilgjengelig og stabil kraftproduksjon, selv når det innebærer økt bruk av den mest utslippsintensive energikilden.

Produksjonen faller mens etterspørselen stiger

Samtidig som etterspørselen når nye høyder, ventes den globale kullproduksjonen å falle i 2026. Produksjonen vil likevel holde seg over ni milliarder tonn for tredje år på rad.

Nedgangen skyldes hovedsakelig svakere produksjon i Kina etter skjerpede sikkerhetsinspeksjoner som følge av en alvorlig gruveulykke i mai. Inspeksjonene har redusert produksjonen betydelig i verdens største kullproduserende land.

Forskjellen mellom produksjon og forbruk blir dermed mindre, og den omfattende oppbyggingen av globale kullagre de siste årene ventes å avta.

Lavere kinesisk produksjon øker samtidig behovet for import. Sammen med høyere etterspørsel fra importavhengige markeder som Japan og Sør-Korea bidrar dette til å stramme inn det internasjonale kullmarkedet og løfte prisene.

Europas energiparadoks

Utviklingen skaper også et dilemma for Europa.

Høye gasspriser kan isolert sett styrke inntektene til norske gassprodusenter. Men dersom prisene blir for høye, kan mer kraftproduksjon flyttes fra gass til kull i land som fortsatt har teknisk kapasitet til det.

Det betyr at høyere gasspriser ikke nødvendigvis gir ubegrenset oppside for norske produsenter. Over tid kan prisøkningen utløse lavere forbruk, økt kullkraft og raskere investeringer i alternative energikilder.

IEA-rapporten viser dermed energisikkerhetens brutale prioritering: Når forsyningene blir knappe og prisene stiger, velger landene den energikilden som er tilgjengelig – ikke nødvendigvis den som gir lavest utslipp.

Hormuz avgjør utviklingen i 2027

Utsiktene for 2027 avhenger i stor grad av hva som skjer med skipsfarten gjennom Hormuzstredet.

Dersom LNG-trafikken tar seg opp og gassprisene faller tilbake mot nivåene før krigen, kan det globale kullforbruket igjen begynne å synke. Dersom stredet forblir utilgjengelig for store deler av LNG-transporten, kan kullforbruket øke ytterligere.

Kullproduksjonen ventes samtidig å ta seg svakt opp neste år når kinesisk produksjon normaliseres. Men usikkerheten er stor, og balansen mellom tilbud og etterspørsel vil avhenge av både geopolitikk, vær og utviklingen i gassmarkedet.

IEAs prognoserevisjon viser at Hormuz-krisen har fått konsekvenser langt utenfor olje- og LNG-markedet. Konflikten har ikke bare løftet energiprisene, men også snudd den forventede utviklingen i verdens kullforbruk.

Det avgjørende for 2027 blir derfor ikke hvor mange kullskip som passerer gjennom Hormuz. Det blir hvor mange LNG-skip som gjør det.