Zenith-sønnens korstog til Oslo Børs

Ajax Resources sikter mot det norske aksjemarkedet. Det britiske råvareselskapet venter etter planen svar på søknaden om opptak på Euronext Growth Oslo denne uken, og konsernsjef Ippolito Cattaneo håper å få noteringen på plass i løpet av de neste ukene.

32-åringen er sønn av Zenith Energy-sjef Andrea Cattaneo. Gjennom arbeid i farens selskap har han blitt kjent med det norske kapitalmarkedet. Nå vil han hente norske investorer til selskapet han selv grunnla i 2021.

– Vi vil nå investorer som vi i dag ikke når gjennom vår britiske notering, sier han til Investornytt.

Ajax handles allerede på Aquis i Storbritannia. Planen er å beholde den britiske noteringen og legge til Oslo. Cattaneo opplyser at selskapet sikter mot å hente 2,5 millioner euro til en kurs på minst én krone per aksje i forbindelse med opptaket. Finansieringen og den endelige godkjenningen gjenstår.

Fra Genova til Jerusalem

Før råvaremarkedet var det middelalderen. Cattaneo studerte historie i Storbritannia og skrev universitetsoppgave om det første korstoget, som kulminerte med erobringen av Jerusalem i 1099.

– Det var en historie om offervilje og en helt ekstraordinær viljestyrke, sier han.

Det som fascinerte ham, var den menneskelige utholdenheten: Mennesker som hadde gått gjennom Europa og videre mot Jerusalem, utmattet av reisen og stilt overfor hindringer som kunne virke uoverstigelige.

Så finnes det en forbindelse til hans egen bakgrunn.

– Jeg kommer opprinnelig fra Genova, forteller Cattaneo.

Han trekker frem historien om genoveserne som kom til kysten utenfor Jerusalem i 1099. Skip ble demontert, og trevirke og tauverk fraktet til beleiringen. Materialer som hadde båret dem over havet, kunne brukes til å bygge beleiringsmaskiner.

– Genoveserne har alltid vært svært gode forretningsfolk, sier han.

I kjølvannet av korstogene sikret Genova seg handelsprivilegier øst i Middelhavet. I Cattaneos fortelling møtes viljestyrke, praktisk oppfinnsomhet og forretningssans.

Forbindelsen til dagens gruvevirksomhet trekker han selv. Ajax leter etter prosjekter som tidligere eiere har lagt til side. For å forstå hva som kan gjøres med dem, må man først forstå hvorfor de stoppet opp. Var det geologien, politikken, motstanden lokalt eller eierens økonomi?

– Vi spør oss hvorfor de mislyktes, og hvordan vi kan gjøre den fiaskoen til en suksess.

Historiegraden hjelper ham å stille slike spørsmål, mener han. Den geologiske kompetansen må fagfolkene rundt ham bidra med.

– Jeg er en entreprenør innen naturressurser. Det viktige er å omgi seg med folk som har den tekniske kompetansen.

Ut av farens skygge

Etter studiene arbeidet Cattaneo i bank. Deretter førte livets omstendigheter ham inn i et samarbeid med faren.

– Jeg hadde egentlig aldri ønsket å jobbe med faren min. Jeg har alltid ønsket å gjøre noe eget.

Scenen kunne fristet en freudianer: Far og sønn på samme markedsplass, med hvert sitt selskap og et etternavn som inviterer til sammenligning. På spørsmål om det også finnes et konkurranseelement mellom dem, svarer Cattaneo bekreftende.

Erfaringene fra Zenith har gitt ham både kjennskap til Norge og lærdommer om hvordan råvareprosjekter lykkes og mislykkes.

– Zenith gjorde noen feil. Det var nyttig for meg å lære av dem og se dem på nært hold. Zenith har også gjort mange gode avtaler, sier han.

I 2021 grunnla han Ajax. Han tok ideen til Michael Hutchinson, som tidligere hadde sittet i styret i London Metal Exchange. Hutchinson støttet planene og ble styreleder. Cattaneo så større muligheter for en ny virksomhet i metaller enn i olje og gass, som han opplevde møtte stadig sterkere politisk og finansiell motstand.

Han sier at han fortsatt er involvert i Zenith «i en viss kapasitet», samtidig som han understreker Ajax’ selvstendighet.

– Dette er ikke et Zenith-selskap. Det er et helt separat selskap med en helt annen historie.

Det finnes også økonomiske forbindelser. Zeniths årsrapport for 2024 viser at Ajax tidligere ga Zenith et lån på 557.000 kanadiske dollar, fullt tilbakebetalt i juni 2024.

I dag eier begge selskaper aksjer i Reveille Resources, der Ippolito Cattaneo også er utøvende styremedlem. Uraninvesteringen gir dermed et konkret møtested for farens og sønnens selskaper.

Vil åpne døren til norske investorer

Oslo-planene har tatt lengre tid enn tidligere varslet. I en børsmelding 28. april opplyste Ajax at selskapet ventet å gjennomføre noteringen sommeren 2026.

Veien inn har likevel vært krevende. Han beskriver tilgangen til meglerhus og kapitalmarkedsrådgivning for små leteselskaper som en av utfordringene ved å komme til Oslo. Kapitalinnhentingen skal ifølge ham i hovedsak skje gjennom private investorer og kontakter i selskapets nettverk.

– Vi vil beholde vår britiske notering. Vi er svært fornøyde med den, sier Cattaneo.

Tror kursgapet vil lokke tradere

Ajax-aksjen handles for 6 pence. Samtidig krever opptaksreglene for Euronext Growth Oslo at aksjene skal ha en antatt kursverdi på minst én krone ved opptaket.

– Vi ligger nå på rundt 6 pence, og må opp til rundt 8 pence for å bli tatt opp i Oslo, sier Cattaneo.

Fra 6 til 8 pence er det et sprang på om lag 33 prosent. Cattaneo tror utsiktene til notering kan få arbitrasjører og andre tradere til å posisjonere seg for å utnytte denne differansen.

– Så snart vi annonserer at vi har fått den endelige godkjenningen for noteringen, tror jeg det vil bli betydelig handel, sier han.

Énkronekravet gjelder antatt kursverdi ved opptaket og gir ingen garanti for at den britiske aksjen stiger til 8 pence. En eventuell gevinst avhenger av at noteringen gjennomføres og av prisene investorene faktisk får kjøpt og solgt til.

Jakter prosjekter andre har lagt til side

Hva skal norske investorer egentlig kjøpe seg inn i?

Cattaneo beskriver Ajax som et investeringsselskap innen metaller, med prosjekter og oppkjøpsplaner i Sør-Amerika og Europa. Gull, kobber og sølv står sentralt. Gjennom aksjeposten i Reveille Resources har selskapet også eksponering mot uran.

Han mener råvaremarkedet gir gode muligheter, men legger særlig vekt på avtalene Ajax klarer å gjøre.

– Vi kjøper prosjekter i vanskeligheter for små beløp, snur dem rundt og dokumenterer verdiene. Noen vil vi ta til produksjon, andre vil vi selge.

Utgangspunktet er prosjekter der tidligere eiere allerede har finansiert boring, undersøkelser og annen utvikling. Dersom et selskap går tomt for penger, endrer strategi eller møter politisk motstand, kan prosjektet bli liggende selv om metallene fortsatt er der.

Cattaneo mener endrede råvarepriser, nye eiere eller bedre lokale rammevilkår kan gjøre slike prosjekter interessante igjen.

– Vi ser etter prosjekter som har hatt store historiske investeringer, investeringer vi som et lite selskap ikke ville hatt mulighet til å gjøre selv, sier han.

Vil gi argentinsk kobberprosjekt en ny sjanse

Et av eksemplene er Macacha i den argentinske Salta-provinsen. Prosjektet, tidligere kjent som Leon, inneholder kobber og sølv. Ifølge selskapets melding om opsjonsavtalen investerte tidligere eier Alexander Mining rundt 25 millioner dollar i prosjektet mellom 2005 og 2010.

Ajax har en opsjon på å overta hele prosjektet mot tre millioner dollar ved utøvelse. I tillegg omfatter avtalen et innledende aksjevederlag, forpliktelser til letearbeid og en eventuell produksjonsroyalty.

Cattaneo forteller at motstand i lokalsamfunnet bidro til at prosjektet ikke ble realisert under tidligere eiere. Han mener holdningene til gruvedrift i området siden har endret seg, og at høyere metallpriser har styrket mulighetene.

– Vi vet at kobberet og sølvet er der, sier han.

Neste oppgave er å bore, kontrollere tidligere resultater og undersøke om ressursgrunnlaget kan utvides. Ajax har varslet et boreprogram på 5.000 meter, men venter ifølge Cattaneo fortsatt på nødvendige godkjenninger.

Selskapet understreker i sine prosjektopplysninger at det historiske ressursestimatet ikke behandles som en gjeldende mineralressurs. Nye undersøkelser skal danne grunnlag for et oppdatert estimat.

Gullprosjekt med Appian på eiersiden

I Brasil har Ajax overtatt gullprosjektet Pereira Velho fra Appian-systemet. Deler av oppgjøret ble gjort i Ajax-aksjer, og et Appian-fond er dermed kommet inn på eiersiden.

Cattaneo trekker frem både selgerens bakgrunn og mulighetene for å utvide det påviste gullområdet. Ajax har også hentet inn Elton Pereira, tidligere letesjef for Appian i Brasil, som kjenner prosjektet fra før.

Planen er å undersøke gullmineraliseringen nær overflaten og etablere et ressursestimat etter JORC-standarden. I en oppdatering 15. september oppga Ajax november som forventet start for et boreprogram på rundt 3.000 meter, avhengig av nødvendige tillatelser.

Det historiske anslaget på rundt 110.000 unser gull er ikke klassifisert som en gjeldende JORC-ressurs. Selskapets mellomlangsiktige mål er å definere rundt 500.000 unser, men om dette er mulig, må avklares gjennom videre undersøkelser.

Fra spansk kobber til chilensk sølv

Ajax har også en opsjon på den tidligere kobbergruven Nueva Celti i Andalucía i Spania. Cattaneo fremhever beliggenheten nær Sevilla og eksisterende infrastruktur som fordeler.

Opsjonsfristen er forlenget til 30. oktober. Selskapet planlegger boring fra november, forutsatt at oppkjøpet gjennomføres og selskapsgjennomgangen bekrefter grunnlaget. Prosjektet har foreløpig ingen mineralressurs beregnet etter en internasjonalt anerkjent rapporteringsstandard.

I Chile har Ajax inngått en betinget avtale om å kjøpe 74,79 prosent av Paguanta fra Asara Resources. Prosjektet har blant annet sølv, sink og bly, og tidligere eiere har ifølge Ajax investert rundt 32 millioner dollar.

Det innledende vederlaget er 400.000 dollar, hvorav 50.000 dollar kontant og resten i Ajax-aksjer. Avtalen omfatter også inntil én million dollar i tilleggsbetalinger dersom bestemte reservemilepæler nås. Gjennomføringen er fortsatt betinget av gjenstående vilkår.

Ingen inntekter og flere emisjoner i modellen

På spørsmål om Ajax har løpende driftsinntekter, er Cattaneo tydelig:

– Null inntekter. Vi er fortsatt et leteselskap.

Markedsverdien på den britiske børsen er rundt 7,2 millioner pund.

Han oppgir at Ajax har rundt to millioner pund i kontanter og ingen gjeld. Årsregnskapet til 28. februar 2026 viste ingen driftsinntekter og et underskudd på om lag 847.000 pund. Kontantbeholdningen var da 3,13 millioner pund.

Modellen han beskriver, innebærer å bore og dokumentere ressursene, forhåpentlig løfte verdsettelsen og deretter hente mer kapital på høyere kurser. Nye emisjoner er dermed en del av planen også etter en eventuell Oslo-notering.

For aksjonærene betyr det at borefunn og metallpriser bare er deler av regnestykket. Tillatelser, kapitalbehov og vilkårene for fremtidige emisjoner vil også påvirke avkastningen. Historiske investeringer i bakken er ingen garanti for lønnsom utvinning.

Noen enklere prosjekter kan Ajax drive selv, mener han. Andre kan det være mer lønnsomt å selge til større aktører.

– Det er ingen ære i å være produsent hvis man ikke tjener penger. Jeg har lagt mye av mine egne penger i Ajax. Styret har også investert mye i selskapet.

I selskapets aksjonæroversikt per 28. august er han største aksjonær med 16,82 prosent. Orca Capital eier 9,64 prosent, mens Appian Natural Resources Fund II har 4,53 prosent. Ajax har rundt 120 millioner utestående aksjer.

Derfor sa Pompeo ja

Reveille arbeider med søknader om letetillatelser for uranprosjektene Novazza og Val Vedello i Lombardia i Nord-Italia. Etter et nytt aksjekjøp eier Ajax 17,52 prosent av selskapet, ifølge en børsmelding 6. oktober.

Samme dag varslet Reveille at USAs tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo skal bli styreleder. Utnevnelsen er betinget av regulatorisk bakgrunnskontroll og øvrige formaliteter.

Hvorfor vil en mann med en slik bakgrunn gå inn i et så lite europeisk råvareselskap?

Cattaneo begynner med Pompeos italienske røtter og forretningsbakgrunn.

– Han tror på Italia. Han har hatt en lang karriere i offentlig tjeneste, men han var også en svært vellykket forretningsmann. Han er allerede involvert i metaller.

Før den politiske karrieren grunnla Pompeo industriselskapet Thayer Aerospace og ledet det i mer enn ti år. Senere ble han sjef for Sentry International, som leverte utstyr og tjenester til oljeindustrien.

Han sitter også i styret i ACG Metals, den London-noterte kobberprodusenten.

– Da vi presenterte visjonen for uranprosjektet og betydningen av uran og kjernekraft i Italia, likte han den svært godt, sier Cattaneo.

Ifølge Reveille skal Pompeo blant annet bidra i kontakten med italienske myndigheter, amerikanske institusjonelle investorer og mulige finansieringskilder og samarbeidspartnere. Energisikkerhet og forsyningskjeder for kjernebrensel inngår i mandatet.

Avtalen har i utgangspunktet en løpetid på tre år. Ved den formelle tiltredelsen skal Pompeo få opsjoner på syv millioner Reveille-aksjer, med innløsningskurs på 7,25 pence.

– Han har sterke incentiver til å lykkes sammen med oss, sier Cattaneo.

Han ser engasjementet som en tillitserklæring til både prosjektet og ledelsen. Kontakten gjelder Reveille; noen rolle i Ajax er ifølge Cattaneo ikke diskutert.

Kjernekraftens politiske comeback

Vi spør om Pompeos engasjement også må ses i lys av et større energipolitisk oppgjør: Er kjernekraftens tilbakekomst et korrektiv til Europas feilslåtte grønne omstilling?

Kritikken av Europas nedprioritering av atomkraft kommer nå fra toppen av EU-systemet. Under atomtoppmøtet i Paris 10. mars kalte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen det et «strategisk feilgrep» å vende seg bort fra en stabil energikilde med lave utslipp.

Hun pekte på høye europeiske kraftpriser, industriens konkurranseevne og sårbarheten som følger med importert fossil energi. Hennes svar er en kombinasjon av kjernekraft og fornybar energi. EU sikter også mot å få små modulære reaktorer i drift fra begynnelsen av 2030-årene.

Cattaneo peker på at den politiske vendingen allerede har nådd Italia.

– Det skjer nå i Italia. Det er vedtatt lovgivning som skal legge til rette for kjernekraftens tilbakekomst, sier han.

Italia vedtok i september en lov som gir regjeringen fullmakt til å utforme et nytt regelverk for kjernekraft. Loven trer i kraft 15. oktober. Detaljert regelverk og konkrete prosjekter må følge etter.

For Cattaneo er dette bakteppet for Reveille-investeringen. Han mener italienske uranforekomster kan få strategisk betydning når landet igjen vurderer egen kjernekraft. Først må selskapet få miljøgodkjenninger og letetillatelser, slik at de historiske ressursanslagene kan prøves mot nye boringer.

– Vi ønsker ikke bare å bekrefte de historiske tallene, men å øke dem betydelig.

Til slutt: Zenith og voldgiften

Han er her for å snakke om Ajax og  sitter hverken i Zenith-styret eller eier aksjer i selskapet på intervjutidspunktet. Likevel er det vanskelig å avslutte samtalen med Ippolito Cattaneo uten å spørre om Zeniths voldgiftsprosesser i Tunisia.

På spørsmål om utfallet i den andre voldgiftssaken, ICC-2, er han skarp.

– Jeg mener den andre voldgiftssaken var svært uregelmessig og skandaløs. Jeg fulgte selv den avsluttende høringen.

Cattaneo viser til kontrasten mellom den første og den andre saken. I ICC-1 ble det tunisiske oljeselskapet ETAP i desember 2024 pålagt å betale rundt 9,7 millioner dollar, inklusive renter og kostnader, til et Zenith-datterselskap. Saken gjaldt manglende betaling for olje.

I ICC-2 fikk datterselskapet derimot ikke medhold i noen av kravene, som samlet beløp seg til rundt 130 millioner dollar, opplyste Zenith 16. juli 2025.

Datterselskapet Canadian North Africa Oil and Gas har bedt sveitsisk høyesterett om å oppheve ICC-2-kjennelsen og anfører blant annet alvorlige feil ved saksbehandlingen og manglende upartiskhet. Denne prosessen pågår fortsatt.

Den største saken behandles gjennom Verdensbankgruppens voldgiftsorgan ICSID. Der krever Zeniths datterselskaper 572,65 millioner dollar fra Tunisia. Selskapet har oppgitt første kvartal 2027 som anslått tidspunkt for avgjørelsen. Saken står fortsatt som pågående i ICSIDs saksregister.

Cattaneo omtaler det juridiske utgangspunktet som en «slam dunk» – en sak han mener Zenith bør vinne.

– Vi mener det juridiske utgangspunktet er ekstremt sterkt. Det burde ende med seier.

Han åpner også for at Tunisia kan velge å inngå et forlik, men gir ingen opplysninger om konkrete forliksforhandlinger.

– Jeg har ingen krystallkule, og ingen kan gi noen garantier.

Konkurransen mellom far og sønn har tydeligvis sine grenser.

– Jeg ville selvfølgelig blitt veldig glad om Zenith lykkes.