Togtoppene får 124 millioner – mens passasjerene får buss for tog

Forsinkelser, innstillinger og buss for tog har preget jernbanen gjennom sommeren. Ifølge Nettavisen ser august ut til å bli den svakeste måneden for punktlighet på minst fem år, og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har kalt inn Bane Nor og Jernbanedirektoratet til hastemøte.

Samtidig bruker jernbanesektoren 124 millioner kroner på toppledelsen, ifølge en kartlegging fra avisen. Mer enn 40 direktører skal i gjennomsnitt motta 2,35 millioner kroner i året.

Vy-sjef Gro Bakstad ligger øverst med en samlet godtgjørelse på drøyt fem millioner kroner. Til sammenligning er statsministerens godtgjørelse rundt 2,2 millioner.

– Hva får skattebetalerne egentlig igjen for de 124 millionene som brukes på toppledelsen i jernbanen, spør Geir Grindland i Frisikt Økonomi i et debattinnlegg i Nettavisen.

– Direktøransvar på sparebluss

Grindland understreker at jernbanen er et komplekst system, med aldrende infrastruktur, materiellproblemer og et omfattende vedlikeholdsetterslep. Han mener heller ikke at hver enkelt forsinkelse kan legges på direktørenes bord.

Likevel reagerer han på avstanden mellom lederlønningene og tilbudet passasjerene faktisk mottar.

– Man kan ikke kreve direktørgoder, men samtidig ha direktøransvar på sparebluss, skriver han.

For pendlerne får problemene konkrete følger: forsinket oppmøte på jobb, barnehagehenting som ryker og venting på perrongen uten sikker informasjon om når toget kommer.

Grindland mener staten i for stor grad måler jernbanens resultater gjennom strategier, omorganiseringer og pressemeldinger, fremfor punktlighet og regularitet.

– Ikke spør først hva direktørene skal tjene, spør hva de faktisk leverer, skriver han.

Han etterlyser dermed en tydeligere kobling mellom toppledernes godtgjørelse og resultatene passasjerene opplever.

– Kommer toget tidsnok – eller skal direktøren ha millionlønn uansett?

«The Mantena Way»: Økte lederregningen med 42 prosent

Samtidig viser en ny kartlegging fra Nettavisen at den samlede godtgjørelsen til ledelsen i det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena økte kraftig i 2025.

Mantena vedlikeholder og reparerer tog, maskiner og komponenter for jernbaneselskaper i Norden. Selskapet skal ikke forveksles med Bane Nor, som har ansvaret for blant annet spor, signalanlegg og annen jernbaneinfrastruktur.

Den samlede godtgjørelsen til Mantenas ledende ansatte, inkludert pensjon, steg fra 17,2 millioner kroner i 2024 til 24,5 millioner i 2025. Det tilsvarer en økning på 42 prosent.

Interim-konsernsjef Arne Roland mottok de høyeste samlede ytelsene, med 3,6 millioner kroner. Av dette utgjorde fastlønnen 2,5 millioner.

Rolands samlede godtgjørelse var 1,5 millioner kroner høyere enn året før. Sammenligningen er imidlertid ikke direkte, ettersom han først tiltrådte i mai 2024 og dermed bare fikk godtgjørelse for deler av det året.

De fleste enkeltlederne hadde ifølge Nettavisen en lønnsvekst på rundt fire prosent. Hoppet i den samlede lederregningen skyldtes i hovedsak flere lederroller, utskiftninger, bruk av interimledere og overlapp i forbindelse med en intern omorganisering.

Mantena opplyser at ledergruppen midlertidig var større enn ønskelig, og at økningen derfor ikke skyldtes en generell lønnsøkning for den enkelte. Konsernledelsen består i dag av syv personer.

Lederregningen økte i et krevende år for selskapet. Mantena omsatte for 1,78 milliarder kroner i 2025, men endte med et årsresultat på minus 140 millioner kroner.