Nyheter
(+)Titten Tei, her er jeg sa Christine og smocket opp renta.
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Det har vært en fiffig uke, ECB dro på å overrasket markedet med ekstra 0,25% smerte, da de selv forteller at de ser inflasjonen fortsetter å avta, men forventer at den forblir høy en stund til. Derfor har de økt de viktigste rentene med 25 basispoeng for å håndtere dette. De mener at tidligere renteøkninger har bidratt til å stramme inn økonomien og dempe etterspørselen, noe som er nødvendig for å få inflasjonen tilbake til målet på 2%. Framover vil de fortsette å justere rentenivåene etter behov basert på økonomisk og finansiell data og inflasjonsutsikter. Samtidig har de besluttet å holde renten på minimumsreserver på 0% for å opprettholde kontroll over pengepolitikken og redusere kostnadene knyttet til å implementere den. Spennende som det er , har vi også ny ATH på OSE, noe mer spennende for oss her på berget, men signalene fra ECB gir grunnlag for å tro at Ida ( Norges Bank) vil følge etter med nok en kvarting opp ved neste møte.
Jerome P. Fikk sikkert og hakeslepp når han først la øyne på inflasjonsrapporten for USA, da for August mnd: Økte forbrukerprisene med 3,7% sammenlignet med året før, og dette er den andre måneden på rad med økende inflasjon. Økningen overrasket økonomer, som hadde forventet 3,6% økning. Kjerneinflasjonen steg også, delvis på grunn av høye bensinpriser. Mat og boligpriser bidro også til inflasjonen. Prisene på noen dagligvarer, som kjeks og storfekjøtt, steg betydelig. Inflasjonen er fortsatt høyere enn det Federal Reserve har som mål.
Men foruten dette og en stigende oljepris. Er det ikke helt det store som har foregått, i alle fall ikke i min lille kikkert. Men så har jeg vært på tur med JR.
Pappaperm uke 2 legges nå inn i historieboken til min lille familie. Vi har vært på telttur, jakt og fiske. Naturen har vært i fokus og det var en særs stolt pappa i teltet når lillemann på 4 bestemte seg for at vi skulle overnatte ute på livets første telttur. Minimal bruk av teknologi ble det også. Det skjer til på det personlige plan, noe jeg ikke kan utdype om helt enda, men en endring er i luften. På godt og vondt. Noe jeg vil kommentere på når man kommer seg ut på andre enden.
Frem til da fortsetter vi der vi slapp.
Først en recap om Fosfor
Et kjemisk grunnstoff som er avgjørende for livet på jorden, er en ressurs vi ofte tar for gitt. Dette essensielle elementet er en nøkkelkomponent i DNA, ATP (adenosintrifosfat, som er cellenes hovedenergikilde), og fosfolipider som utgjør celleveggene. Uten fosfor ville liv, slik vi kjenner det, rett og slett ikke eksistere.
Men fosfor spiller også en annen kritisk rolle, en som er dypt forankret i vår moderne sivilisasjon og dens evne til å brødfø en stadig voksende befolkning: det er en uunnværlig ingrediens i gjødsel som brukes i landbruket. Fosfor er en av de tre viktigste næringsstoffene i gjødsel, sammen med nitrogen og kalium, ofte referert til som NPK. Disse næringsstoffene er avgjørende for plantenes sunne vekst og utvikling. Fosfor spiller en spesielt viktig rolle i rotutvikling, blomstring og fruktsetting.
I del 2 vil vi dykke dypere inn i fosfors rolle i landbruket, de utfordringene vi står overfor når det gjelder utvinning og bruk, og behovet for mer bærekraftige løsninger. Vi vil også se på hvordan selskaper som YARA, en global leder innen produksjon og distribusjon av gjødsel, jobber for å møte disse utfordringene og bidra til en mer bærekraftig fremtid for landbruket.
Fosfor er en ressurs vi ikke kan ta for gitt. Med en økende global befolkning og et økende behov for matproduksjon, er det mer kritisk enn noensinne at vi forstår og håndterer denne ressursen på en ansvarlig måte. Ved å gjøre det, kan vi bidra til å sikre en bærekraftig fremtid for landbruket og for planeten vår.
I landbruket: Fosfor spiller en spesielt viktig rolle i plantenes livssyklus. Det er nødvendig for energioverføring i planteceller, noe som bidrar til vekst og utvikling. Fosfor er også avgjørende for rotutvikling, blomstring og fruktsetting. Uten tilstrekkelig fosfor vil plantene ikke kunne produsere nok frukt eller frø, noe som reduserer avlingene.
Fosfor kommer inn i landbrukssystemet gjennom bruk av gjødsel. Gjødsel produseres ved å utvinne og bearbeide naturlige mineraler som inneholder de nødvendige næringsstoffene. Fosfatbergarter er en vanlig kilde til fosfor, og de blir utvunnet og behandlet for å produsere fosfatgjødsel.
Men til tross for dens betydning, er fosfor en begrenset ressurs. Fosfor kan ikke syntetiseres kunstig og må utvinnes fra fosfatbergarter, som er konsentrert i et fåtall land. Dette skaper en geopolitisk utfordring, da mange land er avhengige av import for å møte sitt behov for fosfor.
I tillegg er utvinning og produksjon av fosfatgjødsel energikrevende og har betydelige miljøkonsekvenser. Fosfatgruvedrift fører til utslipp av radioaktive stoffer og tungmetaller, og produksjonen av fosforsyre, en nøkkelkomponent i fosfatgjødsel, genererer store mengder gipsavfall.
Disse utfordringene har ført til en økende interesse for mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk. En mulig løsning kan være å gjenbruke fosfor fra avfall, som kloakk og dyregjødsel. Dette vil ikke bare redusere avhengigheten av fosfatgruvedrift, men også bidra til å redusere miljøpåvirkningen av gjødselproduksjon.
Bærekraft: I lys av fosfors avgjørende rolle i landbruket og de miljømessige og geopolitiske utfordringene knyttet til fosforutvinning, er det et presserende behov for å utvikle mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk.
En av de mest lovende løsningene er gjenbruk og resirkulering av fosfor. Fosfor kan gjenbrukes fra flere kilder, inkludert avløpsvann, dyregjødsel og matavfall. Ved å utnytte disse kildene kan vi redusere avhengigheten av fosfatgruvedrift og bidra til en mer sirkulær økonomi. Dette vil ikke bare hjelpe med å bevare de begrensede fosforressursene, men også redusere miljøpåvirkningen av fosforutvinning og bruk.
For eksempel kan fosfor i avløpsvann gjenbrukes ved hjelp av spesielle behandlingsprosesser som fjerner fosfor og andre næringsstoffer. Denne gjenbrukte fosforen kan deretter brukes til å produsere gjødsel, noe som bidrar til å redusere behovet for fosfatgruvedrift.
Dyregjødsel og matavfall er også rike kilder til fosfor. Ved å kompostere disse materialene kan fosforen gjenbrukes og returneres til jorden, noe som bidrar til å forbedre jordens fruktbarhet og redusere behovet for syntetisk gjødsel.
I tillegg til gjenbruk og resirkulering, er det også behov for å utvikle mer effektive og bærekraftige metoder for fosforutvinning. For eksempel kan bruk av mer energieffektive teknologier og prosesser bidra til å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til fosforutvinning.
Det er også viktig å forbedre forvaltningen av fosforressurser. Dette inkluderer å utvikle bedre metoder for å spore og kvantifisere fosforstrømmer, for å sikre at fosfor brukes på en mest mulig effektiv og bærekraftig måte.
Selskaper som YARA spiller en viktig rolle i denne prosessen. Med sin sterke posisjon i gjødselindustrien og sitt engasjement for bærekraft, jobber YARA aktivt for å utvikle og implementere mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk. Jeg utfordret i del 1, Jonas Carlson til å utføre en teknisk analyse av YARA, da jeg potensielt ser YARA ned til 350kroners kurs. Her er et utdrag fra hans analyse
For å starte på oppsiden, 415 – 420 er en sone som bør gi en del motstand. Vi traff nedre del av denne sonen idag. Dette er da den røde sonen. Over denne, så har vi et gap på 433 og et større motstand nivå på 466,3 (røde linja). Dersom vi overgår det siste nivået, så tror jeg vi setter ny all time high.
På nedsiden så har vi 332 – 356 kr som første sone. Dette er to horisontale nivåer, med noen gap, men også med trendlinja. Tror dette nivået kan gi en reaksjon. Nedenfor dette nivået så har vi 243 – 265 som neste store nivå. Dette er rett og slett hvor vi har mest tradet volum siden Yara ble børsnotert, så her tror jeg vi kan finne viktig støtte om vi skulle gå så lagt ned.
I min lille TA, basert på dette med deglobaliseringen vi står i pr i dag, samt muligheten for deflasjon etter blow off toppen vi opplever på indeksene pr i dag, skal vi ned til 350, men som Jonas sier, det finnes rom for både nedtur og en skikkelig ATH runde.
Indeksen her på berget har nå nådd en ny ATH, så fremstår det å se om vi skal videre mot 1400 eller tilbake. Selv forventer jeg en runde opp til 1500 før det smeller.
Tilbake til fosfor, en ressurs vi ikke kan ta for gitt. Med en økende global befolkning og et økende behov for matproduksjon, er det mer kritisk enn noensinne at vi forstår og håndterer denne ressursen på en ansvarlig måte. Ved å gjøre det, kan vi bidra til å sikre en bærekraftig fremtid for landbruket og for planeten vår.
Når vi ser fremover, er det klart at fosfor vil fortsette å spille en avgjørende rolle i landbruket og i vår evne til å brødfø en stadig voksende global befolkning. Men med de økende utfordringene knyttet til fosforutvinning og bruk, er det også klart at vi må tenke nytt om hvordan vi håndterer denne viktige ressursen.
En av de mest presserende utfordringene er knappheten på fosforressurser. Fosfor er en begrenset ressurs, og det er bekymringer for at de kjente ressursene kan bli uttømt i løpet av dette århundret hvis dagens forbruk fortsetter. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for landbruket og matproduksjonen, og det understreker behovet for å utvikle mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk.
En annen stor utfordring er den geopolitiske ubalansen i fordelingen av fosforressurser. De største fosforreservene er konsentrert i et fåtall land, inkludert Marokko, Kina, Algerie og Syria. Dette betyr at mange land er avhengige av import for å møte sitt behov for fosfor, noe som kan skape geopolitiske spenninger og økonomiske utfordringer.
I tillegg er utvinning og produksjon av fosfatgjødsel energikrevende og har betydelige miljøkonsekvenser. Dette inkluderer utslipp av radioaktive stoffer og tungmetaller, samt produksjon av store mengder gipsavfall. Disse miljøutfordringene understreker behovet for å utvikle mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk.
Til tross for disse utfordringene, er det også grunn til optimisme. Det pågår en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter som tar sikte på å utvikle mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk. Dette inkluderer arbeidet med å utvikle mer effektive og miljøvennlige metoder for fosfatgruvedrift, samt forskning på gjenbruk og resirkulering av fosfor fra avfall.
For eksempel er det flere innovative prosjekter som tar sikte på å utvinne fosfor fra avløpsvann. Dette inkluderer utviklingen av nye teknologier som kan fange opp og gjenbruke fosfor fra avløpsvann, noe som kan bidra til å redusere avhengigheten av fosfatgruvedrift og redusere miljøpåvirkningen av fosforutvinning.
Det er også en økende interesse for bruk av presisjonsgjødsling, som innebærer å tilpasse gjødselbruken til de spesifikke behovene til hver enkelt plante. Dette kan bidra til å redusere overforbruket av gjødsel og minimere tapet av fosfor til miljøet.
I tillegg til disse teknologiske innovasjonene, er det også behov for politiske og økonomiske tiltak for å fremme en mer bærekraftig forvaltning av fosforressurser. Dette kan inkludere utvikling av politikk og reguleringer som fremmer gjenbruk og resirkulering av fosfor, samt økonomiske insentiver for å stimulere investeringer i mer bærekraftige metoder for fosforutvinning og bruk.
Fosfor er en ressurs vi ikke kan ta for gitt. Med en økende global befolkning og et økende behov for matproduksjon, er det mer kritisk enn noensinne at vi forstår og håndterer denne ressursen på en ansvarlig måte. Ved å gjøre det, kan vi bidra til å sikre en bærekraftig fremtid for landbruket og for planeten vår.
Det blir jaggu en del tre her, da det jeg er ute etter å forklare, er gjenbruken av avfall, spesielt gunstig for Norges del. Gjenbruk av fiskeslam, rettere sagt slammet produsert av fiskeoppdrett. Det er en ting ned avløpsvann, kloakkgjenvinning osv. Men havnæring, det er i mine øye fremtiden. Dette ser vi nærmere på i del 3. Såfremt det ikke skjer noe helt vilt makromessig.
Så for min del da, fyf for en drittuke.. Aksjemessig har det gått fint, med den store kontoen min. Trading kontoen derimot, der har jeg bare tatt dumme valg, og den er godt ned over 4% for uken. Heldigvis har storekontoen gått godt over dette med en dag på 6% og en dag over 3%. Det irriterer meg dog at lavere beløp ( trading konto) gjør at man tar mindre gjennomtenkte valg, så her må man inn i tenkeboksen for å finne en løsning på utfordringen. Jeg tror det blir å ta lengre posisjoner som blir løsningen.
Ellers har jeg solgt meg ut av energifondet mitt, ( blackrock world energy) Kun pga potensiell dobbeltopp i Olja og jeg mistenker en tur mot 70 tallet igjen. I værste fall, får jeg en liten pause fra fondet. Utgangen ga 12% gevinst. Respektabelt det, men jeg skulle i etterpåklokskapen heller gått all in i blackrock world tech når jeg gjorde, for der henta jeg nesten 50%. Live and let learn.
Her er det nå Lørdag, vi har tent opp i peisen. Jeg og jr planlegger å bytte ut en vindskie på garasjen, vi skal rydde garasje også skal vi bytte ut motorer i ene el-bilen hans. Høyst sansynligvis i motsatt rekkefølge. Mot kvelden starter man å skrive på del tre av gjødsel/fosfor caset så det er klart til neste uke.
Ha en flott helg.
F
