Oljefondets indirekte Bitcoin-eksponering har økt kraftig

Oljefondet har økt sin indirekte eksponering mot Bitcoin betydelig de siste to årene, samtidig som fondet fortsetter å bygge opp en stadig større beholdning av amerikanske statsobligasjoner. Det viser nye analyser fra K33 Research og ferske tall for fondets portefølje.

Ifølge K33s gjennomgang av beholdningene til Norges Bank Investment Management (NBIM) økte fondets indirekte bitcoin-eksponering med 149 prosent i 2025, etter en vekst på 155 prosent året før. Ved utgangen av 2025 tilsvarte dette en indirekte eksponering på 9.573 bitcoin, verdsatt til rundt 8,5 milliarder kroner. Eksponeringen skjer utelukkende gjennom børsnoterte selskaper med bitcoin på balansen, ettersom fondets mandat ikke tillater direkte investeringer i kryptovaluta.

4 promille

Til tross for den kraftige veksten utgjør bitcoin fortsatt en marginal del av fondets samlede verdier. Ifølge K33 er under 0,04 prosent av fondets eiendeler knyttet til indirekte bitcoin-eksponering, en andel som har vært uendret siden første halvår 2025. Rundt 81 prosent av eksponeringen stammer fra det amerikanske selskapet Strategy (tidligere MicroStrategy), som alene står for en stor andel av all bitcoin eid av børsnoterte selskaper.

Øker kjøpene av amerikansk statsgjeld

Samtidig har Oljefondet fortsatt å øke investeringene i amerikanske statsobligasjoner. Ved årsskiftet utgjorde slike obligasjoner 9,4 prosent av fondets samlede investeringer, tilsvarende rundt 199 milliarder dollar. I 2021 var andelen 6,9 prosent, med en verdi på om lag 100 milliarder dollar.

USA er dermed fondets klart største enkeltmarked. Totalt var 52,9 prosent av fondets eiendeler ved årsskiftet investert i amerikanske aksjer, eiendom og statsobligasjoner, opp fra 52,4 prosent et halvt år tidligere.

Utviklingen skjer parallelt med økende internasjonal uro rundt bærekraften i USAs statsgjeld, som nå har passert 370.000 milliarder kroner. Oljefondets leder Nicolai Tangen har tidligere uttalt at høye statlige gjeldsnivåer generelt er negative, men understreker at fondet investerer i tråd med mandatet fastsatt av Finansdepartementet.

Statsobligasjoner som politisk pressmiddel

Økningen i NBIMs beholdning av amerikanske statsobligasjoner skjer samtidig som det i europeiske politiske og akademiske miljøer har blitt reist forslag om å bruke salg av amerikansk statsgjeld som et finansielt pressmiddel mot Donald Trumps administrasjon. Argumentet har vært at store institusjonelle investorer, inkludert statlige fond, i teorien kan påvirke amerikanske finansielle forhold gjennom koordinert redusert etterspørsel etter amerikanske statsobligasjoner.

Denne typen trussel ble imidlertid blankt avvist under Verdens økonomiske forum i Davos av USAs finansminister Scott Bessent, som uttalte at amerikanske statsobligasjoner fortsatt er fundamentet i det globale finanssystemet, og at forsøk på å bruke obligasjonsmarkedet som geopolitisk sanksjonsverktøy verken er realistisk eller effektivt.

Gull forbi statsobligasjoner i sentralbankenes reserver

Oljefondets økende eksponering mot amerikansk statsgjeld skjer også samtidig som gull har overtatt rollen som verdens viktigste reserveaktiva blant globale sentralbanker. Ifølge tall gjengitt av The Kobeissi Letter har verdien av sentralbankenes gullreserver nå steget til rundt 5.000 milliarder dollar, og dermed passert utenlandske beholdninger av amerikanske statsobligasjoner på rundt 3.900 milliarder dollar.

Siden fjerde kvartal 2019 har sentralbankenes gullbeholdninger tredoblet seg i verdi, drevet av både aggressive kjøp og stigende gullpris. I samme periode har utenlandske beholdninger av amerikanske statsobligasjoner i stor grad stått stille. Utviklingen tolkes av flere analytikere som et tegn på at gull igjen får en mer sentral rolle i det globale pengesystemet, på bekostning av statsgjeld som tradisjonell trygg havn.

Kraftig kapitalflukt fra bitcoin-ETF-er

Til tross for at Oljefondets indirekte bitcoin-eksponering øker, har bitcoin-markedet vært preget av betydelig kapitalflukt i andre halvdel av januar. Torsdag 29. januar ble det registrert samlede uttak på over 800 millioner dollar fra amerikanske bitcoin-ETF-er, viser tall samlet inn av Farside. Størst utstrømning kom fra de største produktene, blant annet BlackRocks IBIT, Fidelitys FBTC og Grayscales GBTC.

Uttakene ble etterfulgt av et markant kursfall, der bitcoin fredag falt fra rundt 90.000 dollar torsdag til nær 81.000 dollar natt til fredag. Bevegelsen illustrerer hvordan ETF-strukturen har gjort institusjonell kapital mer mobil, og hvordan kortsiktige flytstrømmer i regulerte finansprodukter i økende grad påvirker prisdannelsen i bitcoin.

Samlet sett har amerikanske bitcoin-ETF-er hatt netto uttak på rundt 2,7 milliarder dollar fra 16. januar og frem til i dag, noe som understreker hvor kraftig og vedvarende kapitalflukten har vært i perioden med fallende bitcoin-pris.

Ikke en bevisst bitcoin-strategi

K33s analysesjef Vetle Lunde understreker at veksten i Oljefondets indirekte bitcoin-eksponering trolig ikke skyldes en eksplisitt strategisk satsing på kryptovaluta, men snarere er et resultat av bred global diversifisering i børsnoterte selskaper. Samtidig mener analyseselskapet at utviklingen illustrerer hvordan Bitcoin gradvis integreres i det finansielle hovedstrømsystemet, også for institusjonelle investorer som formelt står utenfor kryptomarkedet