- Oljefondet kan ikke opprettholde velferdsstaten

Vi står midt i 2026, og det norske næringslivet merker fortsatt dyrtiden på kroppen. Tallenes tale fra EYs vekstbarometer har de siste årene vært dyster lesning. Mens pandemien og nullrenten ga en unormalt høy oppblomstring med over 13.400 norske vekstselskaper i 2022, stupte tallet til under 10.000 bare tre år senere.

Når Ingvild Kågen, partner i EY og sentral i kåringen Entrepreneur Of The Year, ser på nåbildet, er det lite som tyder på at den negative spiralen har snudd.

– Vi har sett en tydelig korrelasjon mellom antall vekstselskaper og rentenivået de siste årene. Nå er vi tilbake på nivåer fra før pandemien slo ut. Regnskapstallene for 2026 får vi ikke før om et år, men gitt renteutviklingen og det vi hører fra våre kunder ute i felten, er det lite som tyder på at den negative utviklingen har snudd, , sier Kågen.

Varsellampene blinker rødt

Det er imidlertid ikke bare rentenivået – som Norge i stor grad styres av internasjonalt – som bekymrer EY-partneren. Det er samtalene på bakrommet som får varsellampene hennes til å blinke. Stadig flere norske bedriftseiere ser mot utlandet.

Kågen mener vi nå må tørre å snakke om de faktorene vi faktisk har kontroll over her hjemme, for å stimulere skaperlysten.

– Når jeg snakker med kunder er det flere ting som går igjen når de vurderer Norge opp mot andre land: Skattenivået, tilgangen på investeringskapital, stabiliteten i rammebetingelsene – og ikke minst mangelen på en kultur for å heie frem de som faktisk skaper noe, forklarer hun.

At veien til å bli et vekstselskap har blitt smalere i Norge, kan ikke utelukkende skyldes på markedskreftene.

– I en liten, åpen økonomi som Norge har selvsagt markedskreftene mye å si, men det forklarer ikke alt. Vi har en rekke komparative fortrinn her til lands når det gjelder geografi, utdanningsnivå, kompetanse og kraft, som kan utnyttes bedre. Men da må investorer våge å investere i Norge, og gründerne våre må ønske å bli værende. 

Falsk trygghet i Oljefondet

Vekstselskapene står for en vital del av den fremtidige jobbskapingen i Norge. På spørsmål om hva de langsiktige samfunnskonsekvensene blir dersom kapitaltørken og flukten ut av landet fortsetter, blir Kågen alvorlig. Hun mener konsekvensene knapt kan overvurderes.

– I Norge føler vi oss rike fordi vi har et oljefond, men 60-70 prosent av nasjonalformuen vår ligger faktisk i fremtidig arbeidsinnsats Oljefondet sikrer ikke den kompetansebyggingen og innovasjonen som er helt kritisk for å sikre verdiskapningen for dagens og fremtidige generasjoner, slår hun fast.

Budskapet hennes er krystallklart: – Om vi ikke lykkes med å bevare og tiltrekke oss mennesker som kan skape noe, og som er villige til å ta risiko, vil ikke velferdsstaten slik vi kjenner den i dag kunne opprettholdes.

Les også: Støre struper oljejakten – mens datasentrene sluker kraften

Mange gründere kjenner i dag på en maktesløshet i møte med usikre rammevilkår og et tungrodd system. Hvis Kågen kunne overlevert en tiltaksliste til politikerne, ville det første punktet vært enkelt, men avgjørende:

– Lytt til næringslivet, og ta lærdom av statistikk. Når inflasjonen er høy, BNP-veksten moderat, investeringsviljen dalende og antallet vekstselskaper går ned, da er det noe som ikke fungerer optimalt. Politikerne må stille seg spørsmålet: Hva kjennetegner rammebetingelsene i de landene som scorer bedre enn oss på disse parameterne?

– Gründerskap er ikke for pyser

Men i påvente av politisk drahjelp, må bedriftene navigere i den stormen de befinner seg i akkurat nå. For å defineres som et vekstselskap av EY, kreves det blant annet en omsetningsvekst på 20 prosent, kombinert med et positivt resultat. En krevende sjonglering for ledere når kostnadene skyter i været.

– Det er en utrolig krevende balanse i en vekstfase, og det er ikke alltid gitt at lønnsomhet er riktig strategi i det aller korteste bildet. Men kapitalmarkedet har blitt langt mer selektivt. Med dagens rentenivåer har evnen til å demonstrere lønnsomhet, i hvert fall på sikt, blitt mye viktigere, råder hun.

– Hva er dine beste råd til selskaper som skal stålsette seg for denne dyrtiden?

– Jobb hardt og hold ut. Uansett hvordan omgivelsene ser ut, vil det alltid være vinnere og tapere i det samme markedet. Og stort sett er det de som jobber hardest som vinner. Jeg har til gode å møte en gründer som ikke på et eller annet tidspunkt har opplevd at ting så ganske mørkt ut. Gründerskap er ikke for pyser, smiler Kågen, og legger til at de som nå klarer å snu motvind til fordel, blir svært attraktive investeringsobjekter.

– Kapitalen vil alltid være tilgjengelig for de som evner å demonstrere sin verdi og sine vekstutsikter. De som lykkes har ofte stor tro på seg selv, de får ting gjort, og de evner å stå gjennom vanskelighetene. Og det er selvsagt aldri en ulempe å ha gode samarbeidspartnere i ryggen.

Trenger næringslivets Haaland og Ødegaard

Gjennom programmet Entrepreneur Of The Year har EY løftet frem norske entreprenører helt siden 2002. I en tid med stram økonomi, mener Kågen et slikt initiativ – som vekter ledelse og verdier like tungt som bunnlinjen – kanskje er viktigere enn noen gang.

– Vi synes det er uhyre viktig å skape en kultur for å heie frem de som bygger verdier og arbeidsplasser som vi alle har glede av.

Hun trekker en parallell til idretten for å illustrere poenget sitt:

 – Vi trenger forbilder som kan inspirere andre til å ønske å gjøre det samme. Tenk bare på hvordan det norske fotballandslaget har bidratt til at unge gutter og jenter over hele landet drømmer om å bli fotballspillere. Tenk om vi kunne fått til den nøyaktig samme effekten i næringslivet!

Tross mørke skyer, kapitaltørke og tøffe vilkår, møter Kågen de ypperste vekstskaperne i Norge hver eneste dag. Det gjør henne til en grunnleggende optimist på vegne av fremtiden.

– I Norge har vi heldigvis en lav inngangsbarriere for å starte opp noe nytt. Vi har økonomien, geografien, naturressursene og menneskene som skal til for å hevde oss helt i verdenstoppen blant verdiskapende nasjoner, sier hun engasjert, før hun avslutter med en tydelig oppfordring:

– Om vi i tillegg sørger for politiske rammebetingelser som  gjør det attraktivt å bo, investere og skape i Norge – da tror jeg kurven på vekstbarometeret vårt kan se betraktelig bedre ut om noen år.