Rutte: USAs forsvar starter i Norge

– Mange har stilt spørsmål ved det transatlantiske båndet. Så la meg være krystallklar: Nato-landenes støtte til alliansen og artikkel 5 om «en for alle, alle for en», er urokkelig, framholdt Natos generalsekretær på sin avsluttende pressekonferanse etter Natos utenriksministermøte i Helsingborg fredag.

Der trakk han blant annet fram at USA er avhengig av Norge.

– Ikke glem at USAs forsvar starter i Norge. Det starter i Norge på grunn av enorme kjernefysiske ubåter fra Russland. Hvis de kommer forbi Norge, kan de komme nær den amerikanske kysten og bli en trussel mot USA, sa han.

– Dette er bare ett eksempel på at Nato eksisterer for å beskytte ikke bare europeisk fastland, men også USAs fastland, konstaterte han videre.

Også det faktum at Nato-landene nå ruster opp i rekordfart, gjør alliansen sterkere, slår han fast.

Ulike budskaper skaper forvirring

Håpet i Helsingborg, der også USAs utenriksminister Marco Rubio deltok, var å greie å sy sammen riftene i det transatlantiske båndet.

USAs president Donald Trump har flere ganger truet med å vende Nato ryggen og rystet allierte med sine krav på Grønland. Tidligere i mai sendte han sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at USA trekker 5000 soldater ut av Tyskland og heller ikke sender soldater til Polen.

Men torsdag kveld endret han mening. På Truth Social kunngjorde han at det likevel skal sendes 5000 soldater til Polen.

De ulike beskjedene skaper usikkerhet blant de andre Nato-lederne.

– Det er absolutt forvirrende og ikke alltid like lett å navigere i, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenegard.

– Krevende år

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) medgir at det har vært et krevende år.

– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen vanskelige spørsmål over Atlanterhavet. Jeg opplever at man nå er i ferd med å lande dette på en bedre måte, sier han til norsk presse i Helsingborg.

Ifølge Eide ga europeiske Nato-land et samstemt budskap til USA på møtet: Ikke bygg ned før vi bygger opp.

– Det var et ganske gjennomgående budskap fra alle hold, at endringene i det amerikanske nærværet (i Europa, red.anm.) må skje i sammenheng og parallelt med en styrking av europeisk nærvær, sier han.

– Klassifisert

Rutte avviser på sin side å gi flere detaljer om hvor store kapabiliteter USA vil ha i Europa i tilfelle en større krise.

– Dette er klassifisert informasjon, sa han på pressekonferansen.

Rubio sier på sin side at USA kontinuerlig vurderer sitt troppenærvær rundt om i verden, og at beslutninger om styrkeposisjonering er tekniske, ikke politiske.

USAs utenriksminister deltok også på et møte om Arktis sammen med utenriksministrene fra de sju nordligste landene i Nato: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Canada.

Men Grønland ble ikke diskutert, ifølge Rubio.

Selv tok han opp Iran på møtet. USA har etterlyst støtte fra Nato-land i krigen i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, sa han før avreisen fra Sverige.

Forsterket våpensamarbeid

Ifølge Rutte var det et «meget bra» møte, der vekten har ligget på hvordan Nato skal bli sterkere, særlig når det gjelder å få opp våpenproduksjonen.

– Vi er blitt enige om å forsterke samarbeidet over Atlanteren. Våre industrier er ikke i stand til å produsere alt vi trenger. Vi må produsere mer og raskere, slo Rutte fast.

Rutte sier også at han har fått klar støtte til kravet om en bedre byrdefordeling når det gjelder støtten til Ukraina.

– Så får vi se om landene følger opp, sier han.

Zelenskyj til toppmøte

Møtet i Helsingborg er regnet som et viktig skritt på veien mot Nato-toppmøtet i Ankara om seks uker. Også der er styrking av våpenindustrien satt høyt på dagsordenen.

Det samme gjelder Ukraina. Det er allerede klart at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal delta på møtet.

For to år siden ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» mot Nato-medlemskap. Men det løftet har så langt ligget på is.

(©NTB)