Går det an å tjene en milliard?

Det finnes et visst nivå av rikdom og formuesakkumulering som er ufortjent. Du kan ikke tjene en milliard dollar. Det går rett og slett ikke an å tjene så mye. Du kan få markedsmakt, du kan bryte regler, du kan gjøre alle mulige ting. Du kan misbruke arbeidslover. Du kan betale folk mindre enn det de er verdt. Men du kan ikke tjene det, ikke sant? Derfor må man skape en myte – siden man ikke faktisk har tjent det – en myte om at man har fortjent.

Det var kongressmedlem Alexandria Ocasio-Cortez' ord i et nylig intervju som del av hennes Fight Oligarchy-turné.

Siden hun ble innvalgt i 2019, har AOC som hun omtales på folkemunné, hatt en usannsynlig himmelferd fra bartender i New York City til å bli en av de spirituelle lederne av det demokratiske partiet, i vakuumet etter Hillary Clinton. I fraværet av mer edruelige kandidater har hun ofte blitt nevnt som mulig presidentkandidat i tospann med Senatets aldrende sosialist, Bernie Sanders – i det som ville vært det nærmeste man kommer en iscenesettelse av den russiske revolusjon på amerikansk jord. 

Sammen med New Yorks nyvalgte ordfører, Zohran Mamdani, går AOC og Sanders i spissen for en ny demokratisk sosialisme i Amerika, som skal løfte de fattige ved å skatte de rike. Mamdani illustrerte dette i en nylig kampanjevideo, der han argumenterte for en pied-à-terre-skatt på eksklusive sekundærboliger, filmet rett utenfor hedgefondforvalter, og folkefiende for anledningen, Ken Griffins penthouse på Manhattan. (Griffin responderte med å trekke Citadel ut av New York til fordel for Miami). 

Bezos slår tilbake

En som har tatt kraftig til motmæle mot AOCs kamprop mot milliardærene, er Jeff Bezos. I et timeslangt CNBC-intervju denne uken kontret Amazon-grunnleggeren at det i aller høyeste grad er mulig å bli milliardær.

– Måten man tjener en milliard dollar på, er ved å skape en tjeneste folk elsker. Og hvis millioner av mennesker velger tjenesten din, kommer du til å ende opp med en milliard dollar.

I tillegg til sin egen historie, viste Bezos til burgerkjeder, som har vokst fra én til hundre- eller tusenvis av filialer, og stilte et betimelig spørsmål. Hvis man følger AOCs logikk, på hvilket tidspunkt i ekspansjonsreisen er det gründeren går fra å være en velgjører til en kjeltring og samfunnsfiende? 

Samtidig la han inn et stikk til myndighetene, som hevder de kan gjøre bedre enn markedet.

– Hvis Amazon hadde blitt drevet slik New York City driver skolesystemet sitt, ville pakkene brukt seks uker på å komme frem, kostet 100 dollar i levering, og når de endelig kom frem ville det vært feil vare i esken.

For vår del er det ingen tvil om at Bezos har gjort vårt liv rikere. For oss som har vokst opp i Norge med begrenset tilgang til internasjonale børs og business-bøker, ble Amazon det soleklare alternativet. Ubegrenset utvalg, billige priser og rask levering – kun sinket ned på siste etappe, fra pakkene passerte norskegrensen til endelig hjemlevering. Amazon ble alternativet til tankegodset som AOC, Sanders og Mamdani forfekter, og som i Norge har blitt håndhevet av NRK og hovedstrømspressen. 

For hver bok vi har kjøpt, har det ikke vært mange cent profitt – om noen – som har gått i lomma til Bezos. At han har en formue på over 270 milliarder dollar er et resultat av de enorme skalafordelene Amazon har oppnådd, med et hyper-effektivt distribusjonsnettverk på tvers av kloden, som gir oss forbrukere tilgang til alle verdens produkter, billigere og raskere enn vi ellers ville hatt. 

Samtidig har børsverdiene bygget opp i Amazon gitt Bezos muligheten til å finansiere prosjekter som romfartselskapet Blue Origin, kunstig intelligens-satsningen Prometheus, og overtagelsen av Washington Post – alle prosjekter som det ville vært vanskelig å skaffe risikokapital til veie for i Bezos' fravær. Og i tilfellet Washington Post er det ironisk nok nå de samme stemmene som klager på at Bezos overtok avisen, som klager på at han ikke lenger vil la virksomheten gå med underskudd. 

Likevel, i AOCs fortelling er det billionæren Bezos som er skurken. 

Hvis hun og den demokratisk-sosialistiske fraksjonen av det demokratiske partiet kommer til makten i USA i 2028, kan det godt hende det blir færre milliardærer. Men vi setter våre penger på at hverken boliger eller bøker vil bli billigere for folk flest.