Bank of Japan støvsuger markedet

Et sterkt økende antall selgere av Japanske statsobligasjoner sliter med å levere til kjøperne idet aggressiv kjøpsfrekvens av Bank of Japan tørker likviditeten i markedet.

Manglende levering hadde en verdi på 5, 08 billioner yen eller 38,6 milliarder USD i japanske statsobligasjoner fordelt over 1247 hendelser i januar ifølge den japanske sentralbanken BOJ. Dette er det høyeste antallet siden september 2008, midt i den globale finanskrisen da investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende.

I det japanske statsobligasjonsmarkedet skjer manglende levering når selger ikke klarer å levere verdipapiret innen en virkedag fra handelsdagen. Når dette skjer, må selgeren betale et straffegebyr eller en fail charge. Fails på levering kan bli forårsaket av andre grunner enn et støvsugd marked, som er ute av selger kontroll som for eksempel systemsvikt, så kan transaksjonen fremdeles bli gjennomført så lenge straffegebyrene blir betalt. Risikoen er at en oppblomstring i fails kan skape usikkerhet i markedet som demotiverer aktører fra å gjøre nye handler.

Etter at BOJ utvidet grensen for yield kurven for 10-årig statsobligasjoner i desember, begynte investorer, spesielt utenlandske investorer å spekulere i om taket på yield kurven ville heves ytterligere, men den japanske sentralbanken kjøpte mer enn 23 billioner yen i januar for å holde renten på obligasjonene nede. Den japanske sentralbanken har siden 2016 hatt en aggressiv YCC og i desember i fjor eide BOJ over 50 prosent av alle utestående JGBs for første gang. I tillegg til å påvirke markedsfunksjonene har BOJs kjøp og yield-tak blitt kritisert for å holde den japanske regjeringens pengeforbruk høy.

Den japanske sentralbanken eier mer enn 100 prosent av enkelte utstedte obligasjoner, og majoriteten av flere andre. Når BOJ har en så stor beholdning av japanske statsobligasjoner (JGB) blir markedet nå avhengig av obligasjoner lånt fra sentralbanken til finansielle institusjoner for å fungere. Den japanske sentralbanken nærmest triplet sitt utlån gjennom dette rammeverket til 121 billioner yen i januar. Under WE-forumet i Davos forsvarte den japanske sentralbanksjefen Haruhiko Kuroda BOJs grep med å utvide grensen på yield-kurven på den 10-årige statsobligasjonen. Pengepolitikken i Japan er i sterk kontrast til flere andre store sentralbanker som har et mer hawkish fremtoning for å bekjempe inflasjonsfrykten. Japans uteståend obligasjoner, som vil bli tilbakebetalt med skattebetalernes penger passerte for første gang 7,62 billioner USD i desember ifølge data publisert av finansdepartementet. Dette er en økning på 11,98 billioner yen siden slutten av september.

Regjeringens totale gjeld, inkludert lån, regninger og andre ting er på mer enn 1, 25 kvadrillioner yen. Pengebruken fortsetter å vokse når regjeringen svarer på inflasjon og andre utfordringer og det er budsjettert med å utstede flere JGB til en verdi av 35,6 billioner yen. Samtidig trender rentene i den lange enden oppover og regjeringens gjeldskostnader kan øke med 4,5 billioner yen fra 2023 og 29,8 billioner yen i 2026 hvis man antar en rente på 1,6 prosent ifølge finansdepartementets estimater.

En vandrelysten finansnerd med tydelige spor av graphomania og bibliofili i blodet. Hans første møte med markedet bortsett fra noen kornete aksjekurser på 28" tekst TV, var igjennom Odin fondene i 2000 – 2001. Der diversifiserte han pengene ut på ODIN Offshore, ODIN Norden og ODIN Finland, helt tilfeldig. Etter å først dyppet stortåen forsiktig ned i vannet ble han etter hvert hektet. I 2002 gjorde han sin første handel i en enkeltaksje, Selskapet hadde ticker symbolet, STL- eller Statoil på folkemunne. Der kastet han alle kortene i panikk etter en liten korreksjon noen måneder senere, han elsket det! Nå kombinerer han sine to hobbyer, skriving og finans og smelter dem sammen til en lidenskap.