SSB sier dyrtiden er en myte – SMB Norge sier det motsatte

SSBs ferske gjennomgang av norsk økonomi utfordrer et av de mest etablerte narrativene i norsk offentlighet: at landet befinner seg i en dyrtid. Med henvisning til realinntektsvekst og moderat inflasjon, konkluderer statistikerne med at virkeligheten er bedre enn folk opplever. 

Men hvordan ser dette ut fra bakken? For små og mellomstore bedrifter – og deres eiere – er bildet ofte et annet. Sjeføkonom Terje Strøm i SMB Norge mener SSBs gjennomsnittsbeskrivelse maler med for bred pensel, og at dyrtiden for mange husholdninger og småbedrifter er høyst reell. 

Dyrtiden er reell for mange

SSB mener dyrtiden i stor grad er en myte, og viser til realinntektsvekst. Kjøper du premisset – eller mener du at måten vi måler inflasjon og kjøpekraft på gir et misvisende bilde av virkeligheten?

TS: Her er det viktig at vi er sunt skeptiske til disse beregningene. Veldig mange husholdninger har ikke fått reallønnsvekst, men svakere kjøpekraft gjennom dyrtiden i de senere årene. 

Gjennomsnittsbetraktninger er sårbare for feil i type husholdning og hvor høy gjeld en husholdning har. Mange starter lavt på lønn, mens priser og rente har steget mye i mange år. Det er også mulig at barnefamilier har fått det litt bedre enn noen andre, hvis de har to barn i barnehage som er blitt billigere. Samtidig er det nok mange som har brukt dyre kredittkort eller fått forskudd på arv. 

Utenlandsturene som forsvant

I Alternativt Statsbudsjett viser Martin Bech Holte til nordmenns «avslørte preferanser»: Forbruket på utenlandsreiser har stått omtrent stille siden 2013, samtidig som totalforbruket har økt med 17 prosent og kostnaden per reise har økt med rundt 80 prosent – noe som impliserer et fall på 45 prosent i nordmenns reelle utenlandsopplevelser. Hva forteller dette om reell kjøpekraft? Gir det et mer presist bilde enn SSBs mål eller blir det for selektivt? 

TS: Den er litt vanskelig å vurdere, men vi vet at mange flere har tatt Norges-ferie de senere år vs. utenlandsferie, da valutakursen (svak) kombinert med dyrtid og lite reell lønnsvekst har bremset forbruket totalt. 

Skikkelig forbannet

Hvis realinntektene faktisk har økt, slik SSB hevder – hvordan forklarer du at så mange likevel opplever å ha fått dårligere råd? Er det målingene som bommer, eller økonomien som har endret karakter? 

TS: Det er litt rart at de klarer å bevise at folk ikke har fått dårligere råd. Nettopp i denne perioden har jo renten økt 16 ganger, lite reallønnsvekst, og ikke minst mange med nedgang i lønn. Tenk bare på alle som er selvstendige eller eiere av SMBer, hvor lønna tas ned når oppdrag uteblir og lønnsvekst via media (frontfaget) øker 4,5-5 %. 

Vi har jo sett statsministeren love reallønnsvekst. Det gjør meg skikkelig forbannet. Som eier i SMB har det gitt lønnskutt for min del. 

Staten før folket 

Vi har samtidig sett en kraftig økning i statens inntekter, særlig fra energi. Ser du en dissonans mellom en stadig rikere stat og en befolkning som ikke opplever samme velstandsvekst? 

TS: Ja, det er helt tåpelig at store rike stat skal bli enda rikere mens vanlige folk, småbedrifter og kommuner blir fattigere. Nettopp derfor støttet jeg H og SP i avgiftskuttet på diesel og bensin. Vi har økt oljefondet fra 10 000 milliarder kroner i 2019 til 20 000 milliarder kroner i 2026. AS Norge bør kunne levere bedre skattebetingelser enn våre naboland.

Isteden virker det som land uten olje-/gass-inntekter fra krigene som pågår, likevel klarer å bedre bedriftseiernes samlede skatteprofil. Merkelig spør du meg. 

Generasjonenes gjeld

SSB peker på at inflasjon har gitt boligeiere en betydelig gevinst ved å redusere realverdien av gjelden. Hvor relevant er dette argumentet i praksis, gitt at renteutgiftene må betales her og nå, mens økt boligformue er av mer abstrakt natur? Blir vi rikere som nasjon av å ha mer teoretisk formue bundet opp i bolig?

TS: Det er et poeng at høy inflasjon spiser opp byrden av høy gjeld over tid, men det fordrer at du beholder jobben, holder deg frisk og klarer renteøkningene. Det er sikkert noen flere som får igjen på skatten når renteutgiftene har steget kraftig, men da har de måttet stramme inn før det. 

En annen ting som gir likviditet er avdragsfrihet og arveoppgjør, gjennom en stor eldrebølge. Disse effektene sammen med at mange leier ut del av boligen har gitt mindre økonomiske problemer for middelklassen. 

Gjennomsnitt bedrar 

SSB analyserer i stor grad gjennomsnittshusholdningen. I hvilken grad mener du at dyrtidsdebatten egentlig er en generasjonskonflikt – mellom eldre med opparbeidet formue og lave inngangsverdier for bolig, kontra yngre som har kommet inn senere og dyrere og har langt høyere gjeld i forhold til inntekt enn generasjonene før? 

TS: Du er inne på noe viktig her. Pensjoner er høyere enn tidligere og mange jobber ved siden av pensjon, og tar ut tidlig. Det er helt klart også slik at mange med penger i banken har tjent på renteøkninger, mens familier under 60 år har oftest fått rentesmell. 

Hva mener du er de største blindsonene i SSBs dyrtidsanalyse? Hva, om noe, er det de ikke fanger opp som er avgjørende for å forstå folks økonomiske virkelighet?

Jeg tror den viktigste fallgruven er gjennomsnittsbetraktninger, kort tidshorisont, og at det er det organiserte arbeidslivet som analyseres. Vi i SMB Norge vet en del om hvordan bedrifter og ansatte i mange bransjer er mindre organisert. Og at eierne tar ut langt mindre lønn, og gir beskjed til ansatte at 5 % ikke er mulig i forhold til inntjening. 

Småbedrifter taper

Hvis du måtte velge: Hvem tar mest feil i denne debatten – folk flest som opplever dyrtid, eller økonomene som sier at de egentlig har fått bedre råd?

En ting er at makroanslag kan ta feil, for eksempel ved snitt-betraktninger – men det er også mange spesialister og ledere i offentlig sektor som tjener bedre enn tidligere. Lønnsvekst i privat K-sektor [konkurranseutsatt sektor, red.anm.] stiger svært mye i perioder med høy lønnsomhet (olje/gass påslag), og det legges på også i offentlig sektor (ikke alle, da noen starter på lavt nivå). Det vil si konkurranse om ledere og spisskompetanse. 

Der er det mange SMB i privat sektor som taper. Lønn står stille, og dyrtiden spiser av eventuelle reserver. Mange må ta mer lån på huset for å satse videre på egen bedrift. Dette fanges ikke bra nok opp. For eksempel trengs bedre tall på ENK og mindre bedrifter hvor 1-2 eiere nekter å legge ned. 

SSB vs SMBs virkelighet

Noe annet som har slått deg i debatten om SSB-rapporten? Det virker å være et gap mellom virkelighetsbeskrivelsen til SSB og SMB?

Det er nok slik at noen grupper har fått det bedre, for eksempel olje/gass, sjømat, kraft, finans og IKT, og delen av offentlig med gode lederlønninger. Og pensjonister har fått det bedre. Samtidig har de siste to årene vært veldig krevende for en stor gruppe lavt betalte i privat sektor, for eksempel byggenæringen og deler av restaurant/uteliv. 

Selv om de klarer å bevise en snitt-inntekt som stiger for gruppene i midten eller snitt, tror jeg forskjellene er mye større mellom grupper. Det kan flere forske mer på, og med et kritisk blikk på frontfaget også.