-
Inflasjonen i Tyskland økte i juli
-
NHO-sjefen advarer: – Har blitt tyngre å være arbeidsgiver
-
Nordmenn tror mer på egen økonomi
-
Oljefondet leverer rekordsterk halvårsavkastning
-
Alle gode ting er tre: Bygger ny videokjempe verdt 20 milliarder
-
Zelenskyj har sendt USA forslag for å stanse krigen
-
Rødt fosser frem mens SV faller
-
EU krever faktasjekk i SoMe etter migrantkrisen i Ceuta
-
230 migranter i rekordbåt – Burnham ber middelklassen «ta sin del»
-
Sverige advarer mot Spanias migrantamnesti
-
Witzøe slår alarm om Gründer-Norge: – Nåløyet blir stadig trangere
-
Tangen advarer: Oljefondet kan bli verdiløst
-
Professorer advarer: Oljepengene lar Norge skyve problemene foran seg
-
Sykepleierindeksen: Har råd til 1 av 30 boliger
-
Nyboligsalget falt til historisk bunnivå
Pengepolitikk
Andreassen hudfletter Spetalen og Mímir
Sjeføkonomen i SpareBank 1 Markets mener rentedebatten styres av følelser, og avviser at statlig pengebruk er hovedårsaken til høy rente i Norge.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets går hardt ut mot det han mener er en følelsesdrevet og misvisende rentedebatt i Norge, etter at Norges Bank hevet styringsrenten til 4,25 prosent.
Andreassen retter særlig kritikk mot investor Øystein Stray Spetalen og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som begge har vært blant de mest høylytte kritikerne av renteøkningene.
– Diskusjonen er helt horribel. Det er ikke lenger økonomiske realiteter som styrer, men følelser, sier Andreassen til Finansavisen.
Spetalen har pekt på statlige investeringer og Ukraina-støtte som årsaker til høy rente, og viser til lavere rente i Sverige. Det avviser Andreassen kontant. Han peker på at norsk økonomi er betydelig sterkere, med lavere arbeidsledighet og høyere lønnsvekst enn i Sverige – noe som i seg selv tilsier et høyere rentenivå.
Også argumentet om at offentlig pengebruk driver renten opp, får gjennomgå. Ifølge sjeføkonomen er det privat etterspørsel som har stått for hoveddelen av veksten de siste årene.
– Hvis privat sektor øker etterspørselen med 200 milliarder kroner, blir det meningsløst å skylde på noen få milliarder til batterier eller havvind, sier han.
Kristjánssons forslag om å endre sentralbankens mandat for å unngå rentehevinger avviser han enda skarpere.
– Det er som å pisse i buksa. Du får en kortvarig effekt, men problemene kommer tilbake med full kraft, sier Andreassen.
Samtidig åpner han for én legitim kritikk: at sentralbanken kan ha holdt renten for lav for lenge. Foreløpig mener han likevel at inflasjonsforventningene er under kontroll.
Nylige artikler
NHO-sjefen advarer: – Har blitt tyngre å være arbeidsgiver
Nordmenns tro på egen økonomi går litt oppover
Oljefondet leverer rekordsterk halvårsavkastning
Først forsvinner fabrikkene. Så rakner Europa – 1.600 milliarder er bare begynnelsen
Alle gode ting er tre: Bygger ny videokjempe verdt 20 milliarder
Zelenskyj sier Ukraina har gitt USA forslag om hvordan stanse krigen
Partimåling: Rødt nesten dobbelt så store som SV
Mest leste artikler
Lubna Jafferys VM-reise kostet 136.778 kroner – Anne Lindboe brukte 43.524
USA har brukt opp 143 millioner fat olje – derfor følger markedet feil tall
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
Bitcoin-forken BIP-110 stoppet opp etter to blokker
Ukens aksje tar ferie: Espen Teigland i Syden
Circio henter RNA-veteran til styret før klinisk satsing i genterapi
Når konflikt blir karrierevei: Kritikken av Morten Sandanger og Stortingets insentiver