Aksjer på blokkjeden kan forsterke børsuro

Kurssvingningene i IMFs utvalg av tokeniserte aksjeprodukter var om lag 50 prosent større enn i de tradisjonelle markedene. Likviditeten var også vesentlig svakere, særlig på desentraliserte handelsplasser.

Funnene presenteres i «Scaling Tokenization: New Efficiencies, New Vulnerabilities», et kapittel i Det internasjonale pengefondets rapport om global finansiell stabilitet for oktober 2026.

IMF ser betydelige muligheter i teknologien. Utstedelse, handel, oppgjør og oppfølging av verdipapirer kan bli billigere og mer automatisert. Samtidig kan de samme mekanismene skape nye sårbarheter og spre problemer raskere mellom markeder.

Foreløpig vurderer IMF risikoen for finanssystemet som begrenset, fordi markedene fortsatt er små. Spørsmålet er om infrastrukturen og sikkerhetsmekanismene vil holde dersom tokenisering får et stort gjennombrudd.

Børsen stenger – Handelen fortsetter.

Tokenisering innebærer at aksjer, obligasjoner og andre eiendeler representeres som digitale tokens på programmerbare, delte registre, for eksempel en blokkjede.

Det gjør det mulig å koble sammen verdipapirer, betalinger og automatiske regler på felles infrastruktur. Oppgaver som i dag krever at flere institusjoner kontrollerer og oppdaterer hvert sitt register, kan dermed forenkles.

For privatpersoner er en av de mest synlige forskjellene muligheten til å handle utenfor børsenes ordinære åpningstider.

IMFs analyse omfatter tokeniserte produkter knyttet til Tesla, Google og Nvidia, samt S&P 500 og Nasdaq 100. Produktene kommer fra to utstedere og handles på elleve handelsplasser. Utvalget representerte rundt 15 prosent av verdien i det tokeniserte aksjemarkedet.

Over halvparten av handelsvolumet i utvalget fant sted utenfor vanlig amerikansk børstid. IMF tolker dette som tegn på reell etterspørsel etter å kunne reagere på nyheter og kursbevegelser når de ordinære børsene er stengt.

Omtrent 80 prosent av handlene var dessuten mindre enn én underliggende aksje. Det tyder på at markedet i stor grad brukes av småinvestorer som handler for beskjedne beløp.

Døgnåpent betyr ikke lettsolgt

Muligheten til å handle når som helst garanterer imidlertid ikke at det finnes nok kjøpere og selgere.

IMF finner at tokeniserte aksjemarkeder er langt mindre likvide enn de tradisjonelle markedene. Forskjellen er særlig stor på desentraliserte handelsplasser. Et gitt handelsvolum kan dermed flytte prisene mer, fordi markedet har mindre dybde.

Den målte volatiliteten var rundt 1,5 ganger så høy som i de ordinære markedene.

Sammenligningen har et viktig forbehold: Tokenmarkedene måles gjennom hele døgnet, mens de tradisjonelle markedene måles innenfor amerikansk børstid. Noe av forskjellen skyldes dermed at tokenene også fanger opp prisbevegelser om natten og i helgene, når omsetningen gjerne er lavere.

Resultatet dokumenterer derfor ikke at blokkjedeteknologien i seg selv gjør en investering 50 prosent mer risikabel.

Prisene på tokenene følger normalt de underliggende verdipapirene forholdsvis tett. Men avvikene er større og hyppigere på handelsplasser med liten omsetning. Høyere handelsvolum henger sammen med tettere prisfølging.

IMF understreker også at markedet er ungt. Dagens likviditet og handelsmønstre kan endre seg vesentlig dersom større investorer kommer til.

Kan følge aksjen uten å eie den

For investorene handler risikoen også om hva de faktisk kjøper.

En token med navnet til et børsnotert selskap gir ikke nødvendigvis direkte eierskap til aksjen.

IMF skiller mellom aksjer som utstedes direkte på blokkjeden, tokens som representerer rettigheter til aksjer i depot, og syntetiske konstruksjoner som gir økonomisk eksponering gjennom et eget selskap som holder de underliggende aksjene.

Ifølge rapporten bruker de to største utstederne, Ondo og xStocks fra Backed Finance, syntetiske modeller. Disse gir økonomisk eksponering uten direkte juridisk eierskap til den underliggende aksjen.

Ondo Finance og Backed Finance står samlet for over 70 prosent av verdien i det tokeniserte aksjemarkedet. Produktene retter seg mot investorer bosatt utenfor USA.

IMF etterlyser derfor tydeligere avklaringer av hvilke rettigheter tokenene gir, hvordan krav kan håndheves, og hva som skjer ved konkurs. Grensekryssende handel kan gjøre dette mer komplisert dersom landenes regler om eierskap og rettslig håndheving spriker.

Aksjer er fortsatt en liten del

Det offentlige markedet for tokeniserte eiendeler hadde en registrert verdi på rundt 65 milliarder dollar ved utgangen av juli 2026, ifølge rapporten. Tallet utelater stablecoins, repoavtaler og private tokeniseringsmarkeder.

Kreditt og pengemarkedsfond dominerer, med rundt 48 milliarder dollar. Tokeniserte aksjer utgjorde til sammenligning omtrent 2,3 milliarder dollar.

En av de viktigste tidlige bruksområdene finnes i repoavtaler, som brukes til kortsiktig finansiering mot verdipapirsikkerhet. Her kan tokenisering gjøre det enklere å flytte sikkerheter og gjennomføre transaksjoner på presise tidspunkter.

Gjennomsnittlig daglig omsetning i tokeniserte repoavtaler var 303 milliarder dollar, målt over 30 dager ved utgangen av juli. Dette er transaksjonsvolum, og kan ikke legges sammen med markedsverdien på 65 milliarder dollar.

IMF påpeker dessuten at repoaktiviteten fortsatt i stor grad foregår mellom tilknyttede foretak.

Når automatikken setter fart på salgene

En sentral bekymring er hvordan automatiserte markeder vil oppføre seg når prisene faller og investorene trenger kontanter samtidig.

Smartkontrakter – dataprogrammer som automatisk utfører forhåndsbestemte handlinger – kan håndtere oppgjør, sikkerhetskrav og salg av posisjoner.

Det kan redusere manuelt arbeid og enkelte typer risiko. Men IMF advarer om at automatiske krav om mer sikkerhet og raske tvangssalg også kan forsterke likviditetspress under uro.

Dersom sikkerheter gjenbrukes på tvers av flere sammenkoblede plattformer, kan problemene spre seg videre. Innløsningspress i tokeniserte fond kan også ramme de tradisjonelle markedene gjennom verdipapirene fondene eier.

Selv raskere oppgjør har en avveining. Når penger og verdipapirer utveksles samtidig, reduseres risikoen for at én part leverer uten å få motytelsen. Samtidig kan deltakerne måtte stille hele beløpet på forhånd, slik at behovet for tilgjengelige kontanter øker.

IMF peker i tillegg på avhengigheten av kode, eksterne dataleverandører og forbindelser mellom ulike blokkjeder. Tekniske feil og cyberangrep kan få større konsekvenser dersom mange markeder blir avhengige av den samme infrastrukturen.

Vil fjerne hindre – og bygge inn bremser

IMF anbefaler en teknologinøytral tilnærming der unødvendige hindringer for tokenisering fjernes, samtidig som kravene til finansiell stabilitet ivaretas.

Fire forhold blir avgjørende: klare juridiske rettigheter, tydelige regler, systemer som kan fungere sammen, og trygge, allment aksepterte oppgjørsmidler.

Myndighetene bør også vurdere hvordan handelsstopp, likviditetsbuffere og andre sikkerhetsmekanismer skal fungere i markeder som aldri stenger.

Samtidig nyanserer IMF flere av teknologiens løfter. Utvidede åpningstider, raskere oppgjør og automatisering kan også oppnås med tradisjonell teknologi. Det særskilte potensialet ligger i å kombinere eiendeler, betalinger og programmerbare regler på felles infrastruktur.

Et mulig utfall på mellomlang sikt er derfor at tokenisering først får størst betydning bak kulissene: i bankenes finansiering, håndtering av sikkerheter og verdipapiroppgjør. Det kan gi betydelige effektiviseringsgevinster, selv om teknologien forblir nærmest usynlig for sluttinvestoren.