Valgfesten ender i børsblodbad – Professor vil ha Musk henrettet

Gårsdagens valgfest ble brutalt avløst av frykt for hva Demokratenes maktovertakelse vil bety for investeringene som har drevet Wall Street til rekordnivåer.

Amerikanske aksjer mistet torsdag rundt 3.200 milliarder dollar i markedsverdi, målt ved den brede S&P 1500-indeksen, ifølge Financial Times. Nasdaq 100 falt 6,4 prosent og hadde sin svakeste handelsdag siden mars 2020.

Dow mistet 1.833 poeng. S&P 500 og Nasdaq Composite hadde sine svakeste handelsdager siden tollsjokket i april 2025. Nasdaq Composite endte dessuten mer enn ti prosent under rekordsluttkursen fra 6. oktober og er dermed i korreksjon.

Derfor snudde børsfesten

Onsdag kjøpte investorene de største teknologiselskapene på forventninger om at strengere kontroll med datasenterutbyggingen kunne dempe de enorme investeringsbudsjettene. Microsoft, Amazon og Alphabet steg, mens flere av leverandørene deres falt kraftig.

Torsdag spredte salget seg til hele markedet. Samtlige elleve sektorer i S&P 500 endte i minus.

Hos Goldman Sachs ringte investorene for å få svar på hvor langt nedturen kunne gå. John Flood, som leder bankens amerikanske aksjehandelstjenester, beskrev ifølge Bloomberg en handelsdesk oversvømt av henvendelser, men med få kjøpere som ville gripe inn.

Hedgefond solgte samtidig noen av teknologigigantene de hadde kjøpt dagen før.

Wall Street Journal beskriver hvordan opsjonssikring, systematiske fond og avvikling av belånte posisjoner forsterket nedgangen. Det tredobbelt girede halvlederfondet Direxion Daily Semiconductor Bull 3X ETF falt hele 39 prosent.

Fallet kommer etter flere uker med økende tvil om finansieringen og lønnsomheten i AI-kappløpet. Valget ga investorene enda en grunn til å revurdere vekstanslagene.

Krever pause i AI-utviklingen

Flere av Demokratenes valgvinnere har gått til valg på å begrense datasentre eller bremse utviklingen av de kraftigste AI-modellene.

Kongressrepresentanten Yassamin Ansari skrev onsdag på X at en pause i avansert AI-utvikling, strengere regulering og et forbud mot kunstig superintelligens bør stå øverst på partiets dagsorden fra første dag.

Michigans påtroppende senator Abdul El-Sayed har tatt til orde for en full pause i utviklingen av de mest avanserte modellene. Annie Andrews, som vant senatsvalget i South Carolina, har foreslått et toårig moratorium på nye datasentre.

Dette er krav fra enkeltpolitikere. Et føderalt forbud vil møte motstand fra Trump, som beholder vetoretten når Demokratene overtar Kongressen i januar.

Den mest umiddelbare risikoen ligger derfor i delstatene og kommunene, som kontrollerer sentrale tillatelser, skattefordeler og vilkår for strøm- og vannbruk.

Goldman Sachs anslår ifølge Financial Times at delstater der demokratiske politikere ventes å stramme inn, står for rundt 45 prosent av planlagt amerikansk datasenterkapasitet. Anslaget beskriver hvor prosjektene ligger, og betyr ikke at denne kapasiteten allerede er kansellert.

Texas blir avgjørende

Texas står alene for rundt en fjerdedel av den planlagte amerikanske datasenterutbyggingen.

Påtroppende guvernør Gina Hinojosa vil stanse nye godkjenninger frem til delstatsforsamlingen har vedtatt sterkere beskyttelse for innbyggerne. Også valgvinnerne i Georgia og Ohio har støttet byggepauser.

Den avtroppende republikanske guvernøren Greg Abbott hadde allerede kunngjort en pause i Texas. Ifølge Wall Street Journal hadde investorer regnet med at denne ville bli kortvarig. Etter Hinojosas seier må de ta høyde for at innstrammingen varer lenger.

Mange allerede godkjente prosjekter kan fortsette. Usikkerheten gjelder særlig nye tillatelser, fremtidig kapasitet og hvor mye utbyggerne må betale for infrastrukturen rundt anleggene.

Selv AI-optimisten Dan Ives har justert forventningene. Ifølge Financial Times venter Wedbush-analytikeren nå at teknologigigantenes investeringer topper seg neste år, fremfor i 2028 eller 2029. Han anslår at opptil 20 prosent av planlagt AI-datasenterkapasitet kan forsvinne fra utbyggingsplanene.

AMD-sjef Lisa Su sa derimot onsdag at motstanden foreløpig ikke har fått selskapet til å endre vekstanslagene for AI-markedet frem mot 2030.

Blankfein advarer: En gave til Kina

Tidligere Goldman Sachs-sjef Lloyd Blankfein tok torsdag til motmæle mot kravene om omfattende byggestans.

I et innlegg på X argumenterte han for at datasentre og amerikansk AI-lederskap kan bidra til å gjenreise industrikapasitet, styrke middelklassen og bedre nasjonal sikkerhet. En generell blokkering av prosjektene vil være en gave til Kina, skrev han.

Bransjen erkjenner samtidig at den har bidratt til motstanden.

På Financial Times’ AI-konferanse torsdag sa Vik Bajaj, medsjef i Jeff Bezos-støttede Project Prometheus, at teknologibransjen i flere år har fortalt folk at AI kan true arbeidsplassene deres, samtidig som den har advart om eksistensiell risiko.

Datasentrene er blitt et konkret sted å rette denne frykten: Anleggene konkurrerer om strøm, vann og arealer, mens gevinstene for lokalsamfunnene kan være vanskeligere å få øye på.

Uroen sprer seg til gjelden

Salget rammet også finansieringen bak AI-utbyggingen.

En anonym aktør har lagt en portefølje med rundt 500 millioner dollar i datasenterlån ut for salg, ifølge Bloomberg. Porteføljen omfatter et dusin lån, blant annet gjeld knyttet til Vantage Data Centers, CyrusOne og Stargate-prosjektet i New Mexico.

Budfristen er 19. november. Det er foreløpig ikke kjent hvilke priser selgeren vil oppnå.

Samtidig steg kostnaden ved å forsikre CoreWeaves gjeld mot mislighold til rekordnivåer.

Goldman Sachs og Apollo forsøker dessuten å plassere deler av en finansieringspakke på rundt 40 milliarder dollar for SpaceXs AI-brikker og annet utstyr. Avtalen ble inngått i oktober, før valgresultatet endret markedsstemningen.

For lånefinansierte utbyggere kan forsinkelser bli kostbare. Renter og andre forpliktelser løper videre selv om tidspunktet for kundeinntektene skyves ut.

Musk-selskapene mister 460 milliarder dollar

Elon Musks selskaper ble igjen blant de store taperne.

Fallet kom etter at Tesla sank 3,3 prosent og SpaceX 3,8 prosent onsdag. Til sammen har selskapene mistet rundt 460 milliarder dollar i markedsverdi siden valgresultatet ble klart, ifølge Bloomberg.

Musk brukte nær en halv milliard dollar på å støtte republikanske kandidater. Likevel mistet partiet begge kamre i Kongressen og sentrale maktposisjoner i Texas, der både Tesla og SpaceX har hovedkontor.

Investorene må dermed vurdere strengere kontroll med offentlige kontrakter, skattefordeler og videre utbygging. Hinojosa har særlig rettet oppmerksomheten mot forholdet mellom Musk, Abbott og delstatsmyndighetene.

Valget kan også komplisere en mulig sammenslåing av Tesla og SpaceX, som særskilte komiteer i de to selskapene vurderer. Et mindre vennlig politisk flertall øker usikkerheten rundt prosessen, selv om det ikke automatisk stanser en avtale.

Professor vil ha Musk henrettet

Det harde ordskiftet rundt Musk var tydelig allerede før valget.

Under en panelsamtale med tek-journalist Kara Swisher i New York mandag kalte NYU-professor og podkastvert Scott Galloway Musk «en forræder mot Vesten». Han viste til Rosenberg-ekteparet og sa at Musk burde holdes til samme standard som andre forrædere. Uttalelsen kom dagen før valget, i et resonnement om private teknologilederes kontroll over militær kommunikasjon.

Julius og Ethel Rosenberg ble henrettet for spionasje i 1953. Henvisningen kan derfor leses som en antydning om henrettelse, selv om Galloway ikke uttrykkelig sa at Musk burde henrettes.

I samme episode kritiserte Galloway også motstanden mot datasentre og argumenterte for at USA trenger veksten de kan skape.

Brikkeaksjer i fritt fall

Halvlederindeksen falt rundt tolv prosent. Flere av selskapene som har tjent mest på AI-investeringene, ble rammet av tosifrede kursfall.

Nvidia avsluttet dagen i minus for året, mens Broadcom sank omtrent ti prosent.

Qualcomm hadde også en svak resultatmelding å fordøye. Mobilbrikkesalget skuffet, samtidig som fallende Apple-relaterte inntekter presset virksomheten.

Blant de største selskapsspesifikke taperne var reklameplattformen MNTN, som stupte 55 prosent etter nedjusterte årsutsikter og problemer i salgsorganisasjonen.

AppLovin trosser raset

Enkelte sterke kvartalsrapporter ga likevel store utslag oppover.

AppLovin økte kvartalsomsetningen 55 prosent til 2,18 milliarder dollar, mens nettoresultatet steg 72 prosent til 1,44 milliarder. Prognosen for fjerde kvartal overgikk også analytikernes forventninger.

Krispy Kreme hevet omsetningsprognosen, mens Tapestry og Motorola Solutions løftet resultatutsiktene.

IREN stiger etter kvartalsrapporten

IREN hentet inn noe av dagens fall etter børsslutt. Aksjen steg 5,6 prosent til 19,04 dollar i etterhandelen ved klokken 23.05 norsk tid, etter å ha falt 17 prosent til 18,02 dollar i ordinær handel.

AI-skyinntektene økte 182 prosent fra foregående kvartal til 200 millioner dollar. Samlet omsetning steg 66 prosent til 228 millioner. Justert EBITDA økte til 66 millioner dollar fra 19 millioner, mens nettotapet ble redusert til 263 millioner fra 684 millioner.

Selskapet skyver samtidig målet om over fire milliarder dollar i annualisert inntektstakt fra årsskiftet til januar 2027, med mulighet for ytterligere utsettelse ut februar. IREN viser til en kundebestilt designendring og leveringstid hos leverandører. Målet gjelder inntektstakten fra kapasitet i drift, og er ikke en prognose for bokført årsomsetning.

Utbyggingen bak dette målet er ifølge IREN fullfinansiert. Den videre ekspansjonen krever fortsatt kapital: Av 15 milliarder dollar i resterende planlagte investeringer i regnskapsåret skal seks milliarder dekkes gjennom finansiering og andre kapitalkilder som fortsatt er avhengige av markedsforholdene.

Politisk oppvask etter Iran-krigen

Valgnederlaget utløser også nye konflikter i Trump-administrasjonen.

Republikaneren Thomas Massie sier til Bloomberg at han vil fremme riksrettstiltale mot forsvarsminister Pete Hegseth når Representantenes hus samles neste uke. Initiativet gjelder krigføringen i Iran uten Kongressens godkjenning.

Bloomberg melder dessuten, med henvisning til anonyme kilder, at utenriksminister Marco Rubio vurderer å forlate administrasjonen. Både Det hvite hus og utenriksdepartementet avviser opplysningene.

Visepresident JD Vance har lagt skylden for valgnederlaget på Iran-krigen. Trump har erkjent at konflikten bidro, men forsvarer fortsatt beslutningen om å gå til krig.

Oljen opp – rentene ned

Brent steg 3,9 prosent til 98,29 dollar fatet etter onsdagens kraftige fall.

Amerikanske statsobligasjoner steg derimot i kurs da investorene søkte tryggere plasseringer. Tiårsrenten falt rundt seks basispunkter til 4,83 prosent. Bitcoin var samtidig ned rundt 5,4 prosent til omkring 75.800 dollar.

Cleveland Fed-sjef Beth Hammack argumenterte torsdag for gradvise rentehevinger og sa at pengepolitikken må bli innstrammende. Richmond Fed-sjef Thomas Barkin støttet også en gradvis tilnærming.

Nye søknader om ledighetstrygd falt til 189.000, mot ventet 196.000. Produktiviteten steg samtidig 3,6 prosent annualisert i tredje kvartal, over forventningene.

Fredag kommer den offisielle amerikanske sysselsettingsrapporten.

Airbnb hopper etter børsslutt

Airbnb steg 11,8 prosent til 189 dollar i etterhandelen ved klokken 22.34 norsk tid.

Selskapet hevet forventningene til årets omsetningsvekst og godkjente ytterligere tilbakekjøp på inntil tolv milliarder dollar.

Kvartalsinntektene økte rundt 19 prosent til 4,87 milliarder dollar, mens resultatet per aksje steg til 3,16 dollar fra 2,21 dollar. Airbnb viste til fortsatt sunn global reiseetterspørsel.