Spår auksjonsrekord for Kittelsen-bilde: – En historisk begivenhet

Det ventes norgesrekord når Kvitebjørn kong Valemon» går under hammeren onsdag kveld. Maleriet har vært i privat eie, men kan nå finne veien til en museumsvegg.

– Det er en nasjonalskatt, et nasjonalt ikon, sier Hans Richard Elgheim i Grev Wedels Plass Auksjoner til NTB.

Det er Elgheim selv som skal svinge hammeren på onsdagens auksjon, som finner sted i Gamle Logen i Oslo. Han sier dette er det viktigste verket de har hatt inne.

Theodor Kittelsen lagde bildet i 1912. Motivet er fra Asbjørnsen og Moe-eventyret om kong Valemon, som ble forvandlet til en bjørn av en heks etter å ha nektet å gifte seg med henne.

Lite er offentlig kjent om bildets eierhistorikk, men det skal ha hatt et fåtall eiere og kanskje så få som to eierfamilier. Det har sist vært i eie hos shipping-arving Petter Olsen.

Den tidligere auksjonsrekorden i Norge ble satt av et annet Kittelsen-bilde, Andersnatten», som gikk for 14 millioner kroner i 2020. Men på onsdagens auksjon ventes det mer.

– Det er å anse som en historisk begivenhet. Og jeg tviler på om Kvitebjørn» noen gang blir å se igjen på markedet, sier Elgheim.

Kittelsens ikoniske bilder av Nøkken og Soria Moria slott henger fra før i Nasjonalmuseet.

De skulle gjerne kjøpt Kvitebjørn», men har ikke råd, som tidligere omtalt i Morgenbladet
og Aftenposten. Museet kan likevel sette foten ned og nekte utenlandssalg for å sikre at det blir i Norge.

– Kvitebjørn kong Valemon» er uten tvil et kunstverk som ville passet godt både i Nasjonalmuseets samling og ikke minst i samfunnsoppdraget vårt, som en formidler og forvalter av norsk kulturarv. Om noen hadde gitt oss Kvitebjørn kong Valemon» i gave, hadde vi naturligvis blitt veldig takknemlige for det, sier museumsdirektør Ingrid Røynesdal til NTB.

De håper at maleriet blir tilgjengelig for publikum uavhengig av hvem som kjøper bildet.

– Hadde vi fått muligheten til å ta imot Kvitebjørn kong Valemon», måtte det først gått gjennom en rutinemessig tilstandsvurdering og konservering, men vi hadde helt klart sørget for at ble vist, sier Røynesdal.

Ida Uppstrøm Berg har skrevet en doktorgrad ved Oslo Met som blant annet tar for seg kunstsamleres motiver til å donere eller låne ut kunst til offentlige kunstmuseer i Norge.

Hun sier det er håp for at det likevel havner på Nasjonalmuseets vegger, mest sannsynlig via såkalt deponering, altså at en kjøper låner det ut.

– Det er i hvert fall det som er mest vanlig, som for eksempel Sparebankstiftelsens utlån av Soldatbadet» av Ernst Ludwig Kirchner fra 2019, sier Berg til NTB.

Hun tar til orde for opprettelse av et statlig fond eller skatteinsentiver som kan motivere private kunsteiere til å donere verk av kunst- og kulturhistorisk verdi.

– I England og Frankrike, for eksempel, er det skatteinsentiver på donasjoner av kunstverk som anses å ha høy kunst- eller kulturhistorisk verdi. På den måten kan museet eie verket selv. Ettersom Nasjonalmuseets innkjøpsbudsjett har ligget på rundt 10 millioner kroner de siste ti årene, sier det jo seg selv at de ikke kan kjøpe det selv.

Tilbake på auksjonshuset skjer de siste forberedelsene i forkant av auksjonen.

De har lagt opp til private visninger. Elgheim vil ikke tallfeste det, men bekrefter at det har vært interesse, og at flere har bestilt tilstandsrapport av bildet.

– Det er det første vi oversender, og dette er ofte det første tegnet på at man er mer enn generelt interessert. Og her har vi gjort det til gledelig mange, vil jeg si, sier han.

Men det gjenstår altså å se om det er en velstående kunstsamler, en stiftelse eller en fersk lottomillionær som sikrer seg bildet når hammeren smeller i bordet for siste gang onsdag kveld.

– Sånn sett så er jo da selve auksjonen ytterst spennende også for oss, sier Elgheim.

(NTB)