Norge kan sitte på enorme gassressurser – nå vekkes 38 år gammelt funn til live

Norge kan sitte på betydelige gassressurser som ennå ikke er utviklet. I Barentshavet ligger flere påviste funn som av tekniske og kommersielle årsaker aldri er satt i produksjon.

Ett av disse er Norselhøgda, der det allerede i 1988 ble påvist gass gjennom letebrønn 7226/11-1. Funnet ble produksjonstestet, men aldri utviklet, og arealet ble senere tilbakelevert til norske myndigheter.

Nå vil Sokkeldirektoratet undersøke om ny teknologi og en mer helhetlig utvikling av ressursene kan endre de kommersielle forutsetningene.

– Det er gjort flere store gassfunn i Barentshavet som fortsatt er lite kjent. Norselhøgda er ett av flere funn som Sokkeldirektoratet mener selskapene bør se på med nye øyne, sier Arne Jacobsen, underdirektør for teknologi og undergrunn i Sokkeldirektoratet.

Ny teknologi kan åpne gamle funn

Sokkeldirektoratet har engasjert konsulentselskapet Terra Stream Energy til å gjennomføre en studie av Norselhøgda.

Målet er å få bedre oversikt over hvor store utvinnbare gassressurser funnet kan inneholde, og hvilke teknologiske løsninger som kan gjøre en fremtidig utbygging mulig.

Reservoaret er tett, noe som begrenser gassens evne til å strømme gjennom bergarten. For å oppnå kommersiell produksjon kan det derfor bli nødvendig med reservoarstimulering.

Slike teknologier benyttes allerede både på norsk sokkel og internasjonalt. Utfordringen blir å finne en løsning som gir tilstrekkelig produksjon per brønn til å forsvare investeringene.

Studien skal etter planen ferdigstilles mot slutten av 2026. Deretter ønsker direktoratet å dele den geologiske modellen med industrien.

230 milliarder kubikkmeter gass – men begrenset eksportkapasitet

Den største utfordringen for videre utvikling av gassressursene i Barentshavet er ikke nødvendigvis mangel på hydrokarboner, men hvordan gassen skal transporteres til markedet.

Ifølge Sokkeldirektoratets Ressursrapport 2026 er det rundt 230 milliarder standard kubikkmeter gjenværende, påviste gassressurser i Barentshavet.

Til sammenligning er dagens eksportkapasitet fra regionen på omtrent 6 milliarder kubikkmeter årlig.

Hammerfest LNG på Melkøya er i dag den eneste operative infrastrukturen for gasseksport fra Barentshavet. Kapasiteten er fullt utnyttet av Snøhvitfeltet og forventes å være bundet opp av påviste ressurser frem mot rundt 2050.

Nye gassfunn i regionen møter dermed en betydelig infrastrukturell flaskehals.

Uten økt eksportkapasitet risikerer store gassressurser å bli liggende uutnyttet, selv om de teknisk sett lar seg produsere.

Et økonomisk dilemma for oljeindustrien

Utviklingen av Barentshavet illustrerer et grunnleggende investeringsproblem i petroleumsindustrien.

Nye gassfelt trenger tilgang til transport- og eksportinfrastruktur for å bli kommersielt attraktive. Samtidig krever investeringer i nye rørledninger eller LNG-kapasitet tilstrekkelig store og langsiktige produksjonsvolumer for å kunne forsvares økonomisk.

Dermed oppstår et gjensidig avhengighetsforhold mellom ressursutvikling og infrastruktur.

Enkeltstående funn kan være for små eller kostbare til å bære investeringene alene. Flere funn som utvikles samlet, kan derimot gi et helt annet økonomisk grunnlag.

Dette gjør Norselhøgda interessant også utover ressursene i selve funnet.

Nord for Norselhøgda ligger utvinningstillatelse 1313, som ble tildelt gjennom TFO-runden i 2025.

Sokkeldirektoratet mener ressursene i området kan vurderes i sammenheng.

– Disse funnene kan mulig ses i sammenheng. Det kan være gevinster å hente dersom 1313 utvikles videre. Selskapene kan søke på Norselhøgda i neste TFO, sier Jacobsen.

En koordinert utbygging kan redusere kostnadene per produsert kubikkmeter gass gjennom felles infrastruktur og større samlede produksjonsvolumer.

Dersom ressursgrunnlaget blir stort nok, kan det også styrke det økonomiske grunnlaget for økt gasseksport fra Barentshavet.

Gass med svært lavt CO₂-innhold

Et annet interessant trekk ved gassen som er påvist i området, er sammensetningen.

Ifølge Sokkeldirektoratet har gassen et CO₂-innhold på bare 0,3 prosent.

Det kan være en kommersiell fordel.

Lavt CO₂-innhold i rågassen kan redusere behovet for CO₂-utskilling før eksport og dermed gi lavere prosesseringskostnader enn for gassforekomster med høyere CO₂-innhold.

Sammensetningen kan også gi større fleksibilitet ved en eventuell tilknytning til eksisterende infrastruktur.

Det betyr imidlertid ikke at en fremtidig utbygging automatisk vil ha lave samlede utslipp. Energiforbruk, produksjonsløsning og transport vil fortsatt være avgjørende.

Kan få betydning for Europas energisikkerhet

Norge har etablert seg som en av Europas viktigste leverandører av naturgass.

Produksjonen fra eksisterende felt vil imidlertid avta over tid. Nye ressurser må derfor utvikles dersom norsk sokkel skal opprettholde betydelige eksportvolumer på lengre sikt.

Her representerer Barentshavet et viktig potensial.

Ifølge Sokkeldirektoratet er store deler av havområdet fortsatt lite utforsket, samtidig som betydelige arealer ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Utfordringen er at påviste ressurser ikke automatisk betyr fremtidig produksjon.

Ressursene må kartlegges, utvinnbarheten dokumenteres og lønnsomheten vurderes før selskapene kan ta investeringsbeslutninger.

For europeiske gasskjøpere kan økt norsk produksjonskapasitet bidra til større forsyningssikkerhet og redusert avhengighet av mer geopolitisk utsatte leverandører.

Men nye utbygginger i Barentshavet krever langsiktige investeringer, og eventuelle produksjonsbidrag ligger flere år frem i tid.

Ressursene finnes – spørsmålet er om de kan realiseres

Sokkeldirektoratets nye studie kan bli et første skritt mot å gjøre Norselhøgda kommersielt interessant igjen.

Det foreligger foreløpig ikke noe nytt offentliggjort ressursanslag fra studien, og det er heller ikke tatt noen beslutning om utbygging.

Hvor store volumer som faktisk kan utvinnes, vil avhenge av reservoaregenskaper, teknologiske løsninger og økonomiske forutsetninger.

Samtidig viser situasjonen i Barentshavet at utfordringen for norsk gassproduksjon ikke bare handler om å finne nye ressurser.

Med rundt 230 milliarder kubikkmeter påviste, gjenværende gassressurser og en årlig eksportkapasitet på omtrent 6 milliarder kubikkmeter, kan tilgangen til markedet bli like avgjørende som ressursgrunnlaget.

For Norselhøgda blir spørsmålet derfor ikke bare hvor mye gass som finnes under havbunnen, men om ressursene kan inngå i en større, kommersielt bærekraftig utvikling av Barentshavet.