Regjeringen trenger 150.000 flere i jobb – vil dekke mer av kostnaden for arbeidsgiverne

Staten vil dekke lønnsutgifter for arbeidsgivere som ansetter folk som ellers ikke ville deltatt i arbeidslivet. Norge trenger 150.000 flere i jobb innen 2030.

– Over 600.000 personer står i dag utenfor jobb og utdanning. Mange av dem vil jobbe, og vi må gi dem muligheten. Folk trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre. Og fellesskapet trenger dem, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Hun la fredag fra Arbeidsmarkedsmeldingen med tittelen En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd». Regjeringen har satt som mål å få 150.000 flere ut i arbeid innen 2030.

Det er avgjørende for å kunne yte velferdstjenester på dagens nivå også i framtida at flere bidrar med den arbeidskraften de har – selv om de ikke har mulighet til å jobbe 100 prosent. Det gir flere hender i arbeid og større skatteinntekter når andelen eldre øker dramatisk i årene som kommer.

– Vi er spesielt bekymret over de om lag 110.000 unge som er utenfor jobb og utdanning. Derfor kommer vi med helt nye grep, som aldri har vært prøvd ut før, i tillegg til at vi vil gjøre mer av det vi vet virker, sier Brenna.

Flere av tiltakene regjeringen foreslår for å få flere unge, trygdede og uføre ut i arbeid – på heltid eller deltid – innebærer at arbeidsgiverne får dekket deler av kostnadene ved å ansette dem – først og fremst ved økt bruk av lønnstilskuddsordningen. Den betyr at staten dekker en andel av lønna til de nye arbeidstakerne:

* Etablere et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Det vil bidra til økt forutsigbarhet for arbeidsgiver og arbeidstaker, mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

* Forsøk med nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram, der unge får inntektssikring og der nedsatt helsetilstand ikke er et inngangsvilkår.

* Forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut hvordan de kan bruke lønnstilskudd, både midlertidig og varig, i større grad.

* Mer varig lønnstilskudd som alternativ til uføretrygd.

– Vi har alt å vinne på å få folk som står utenfor, inn i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er nødvendig for samfunnet. Arbeid gir en inntekt å leve av. Arbeid gir tilhørighet. Arbeid fremmer likestilling, integrering, reduserer ulikhet og motvirker fattigdom. Arbeid finansierer vår felles velferd, sier Brenna.

Brenna tar dessuten til orde for økt og utstrakt bruk av arbeidsmarkedstiltak for at flere som står utenfor jobb, skal få kvalifisering. opplæring og tilrettelagt tilbud og hjelp til å komme i jobb.

I likhet med det finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa da han la fram perspektivmeldingen nylig, er ikke regjeringen like fiendtlig innstilt til deltid – i de tilfellene der personer med utfordringer må velge mellom ikke å jobbe i det hele tatt og å utnytte den arbeidskapasiteten de har til å jobbe litt.

Det er viktig å erkjenne at et fleksibelt og inkluderende arbeidsliv må gi mulighet for tilpasset deltakelse for dem som trenger det, blant annet gjennom deltidsstillinger for personer med nedsatt arbeidsevne.», heter det i meldingen.

Arbeidsmarkedsmeldingen er et gedigent mageplask fra Brenna, mener arbeidspolitisk talsperson Dagfinn Olsen i Fremskrittspartiet. Snarere enn en tøffere arbeidslinje, som Olsen mener Brenna har varslet, sier han meldingen skaper inflasjon i utredninger, vurderinger og kunnskapsinnhenting».

– Den nye retorikken fra arbeids- og inkluderingsministeren har kun vært et spill for galleriet for få flere stemmer. Det er svært bekymringsfullt i en tid der det blir stadig flere som står utenfor arbeidslivet, sier Olsen.

Høyre mener det er bra at regjeringen omsider etter tre år kommer med noe som adresserer at nesten 700 000 mennesker står utenfor arbeidslivet», men der stopper også rosen.

– Foreløpig kan jeg ikke se at regjeringen tar de helt store grepene som trengs for at unge mennesker ikke parkeres på uføretrygd. Meldingen ser veldig byråkratisk ut og mangler viktige tiltak som Høyre blant annet har foreslått – som å ha en hovedregel om å ikke uføretrygde de under 30 og gjøre en større arbeidsreform i Nav, sier nestleder og arbeidspolitisk talsperson Henrik Asheim.

– Nå må vi sikre at både offentlig og privat sektor stiller opp med arbeidsplasser og at jobbene med lønnstilskudd blir varige arbeidsplasser for arbeidstakeren, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Politikken Brenna tegner opp, støtter LOs viktigste mål: Full sysselsetting. Det er helt nødvendig å ta alles ressurser i bruk», mener Følsvik.

– Noen trenger mer bistand og tilrettelegging fra fellesskapet, det gjelder særlig blant unge, sier Følsvik.

Rødt derimot, er skuffet over at regjeringen ikke løker beløpet uføre kan jobbe uten å få avkorting. Fribeløpet er på snaut 48.000 kroner. Tjener man mer enn dette, blir uføretrygden redusert.

– I dag lønner det seg knapt å jobbe for mange som mottar uføretrygd, og et høyere fribeløp vil derfor få flere inn i jobb, sier stortingsrepresentant Mimir Kristjansson for Rødt.

(NTB)