Kjølig mottakelse for boligmeldingen

Regjeringen vil styrke Husbanken som et av hovedgrepene for å møte utfordringene i boligmarkedet. – Ikke kraftfullt nok, lyder kritikken.

Regjeringen erkjenner at det er store utfordringer å ta tak i. Høye priser i pressområdene og ulønnsom bygging i distriktene har gitt oss et boligmarkedet i ubalanse, innleder boligmeldingen,
som ble lagt fram fredag.

I tillegg er leiemarkedet presset, og problemet har fått for lite oppmerksomhet i en årrekke, heter det videre.

– Flere må få muligheten til å eie sin egen bolig. Like viktig er det at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart for de nærmere én million leietakerne i landet vårt, sa kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp) da han presenterte meldingen.

Startlån løftes opp som et viktig virkemiddel for å hjelpe flere inn i boligmarkedet.

Blant annet vil man teste ut forsøk rettet mot unge og førstegangskjøpere. Basert på erfaringene vil regjeringen vurdere om det kan bli en permanent endring slik at flere kan få startlån.

Men regjeringens tiltak svarer ikke på boligkrisen som rammer Oslo og andre pressområder, mener administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund.

– Nå har vi nær byggestans og prisgalopp i hovedstaden og kommunene rundt, områder hvor det bor nesten én million nordmenn. Den situasjonen roper på handlekraft fra boligminister Sande og regjeringen. Men boligmeldingen er uten boligpolitikk for byene og pressområder, sier Fredriksen.

Han mener styrking av Husbanken langt fra monner. Meldingen svarer ikke på hvordan man skal få byggetakten opp og prisene ned, mener han.

– Husbanken går snart tom for penger. Regjeringen må raskt gi Husbanken mange milliarder. Det er helt nødvendig om Husbanken skal bidra til å dra Norge ut byggekrisen, og for å forebygge at folk faller ut av boligmarkedet, sier Fredriksen.

I nesten to år har regjeringen jobbet med stortingsmeldingen. Blant annet foreslås det:

* Tydeliggjøre handlingsrommet i startlånsordningen både for bruk i distrikter og pressområder.

* Gjøre ordningen bedre kjent blant eldre med lav inntekt for at flere eldre kan flytte inn i mer egnede boliger.

* Legge bedre til rette for eie-til-leie-ordninger.

* Stimulere til at flere leier ut bolig de eier eller deler av boligen sin.

* Vurder om Husbanken skal kunne gi lån til utbedring av utleiebolig.

* Fornye lån til oppgradering slik at man kan utnytte eksisterende boliger.

* Sørge for flere boliger tilpasset en aldrende befolkning.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener utvidelse av startlånsordningen kan være godt bidrag, men sier de savner mer kraftfulle tiltak.

– Vi er bekymret for at tiltakene regjeringen skisserer i boligmeldingen er for svake til å snu trenden, sier administrerende direktør Carl O. Geving.

Han er også skeptisk til at regjeringens satser stort på deleie og leie-til-eie-ordninger. Løsningen vil koste forbrukerne mer enn et ordinært boligkjøp hvor man eier hele boligen, fremhever han.

– Slike modeller må derfor brukes med klokskap og ikke overselges av politikere som løsningen på de store utfordringene, sier Geving.

Digitalisering og automatisering skal sørge for enklere, raskere og rimeligere prosesser i plan- og byggesaker, ifølge meldingen. Blant annet vil regjeringen undersøke hvordan kunstig intelligens og ny teknologi kan bidra til å effektivisere saksbehandling.

Byggteknisk forskrift skal bli digitale og lettere tilgjengelig. Det settes også mål om å redusere tall på mangelfulle byggesøknader ved å stille klarere krav til dokumentasjon og gi kommunen tydeligere regler for tidsfrister i saksbehandlingen.

(NTB)