Tangens tallmagi: AI-profet eller BS-artist

Nicolai Tangen inviterte i uken som gikk til en oppvisning i linedans. Med hårfin balansegang mellom rollene som offentlig tjenestemann og Master of the Universe, inviterte oljefondssjefen internasjonale finans- og forretningstopper til sin årlige investeringskonferanse i Oslo. Fra folkelig middag på statens satser den ene dagen, til hemmelig selskap hos JP Morgan-fyrst Jamie Dimon den neste. De etiske dilemmaene var mange, interessekonfliktene fra store til små – og fallhøyden? 

Til å drive det som for alle praktiske formål er et indeksfond, har Oljefondet under Tangens ledelse tatt en oppsiktsvekkende aktiv rolle, ikke bare som aksjonær, men som det Tangen på TED-språk ville kalt en Thought Leader, i alt fra kunstig intelligens og det grønne skiftet til Palestina-konflikten og lederlønninger (Tesla) – samtidig som fondets eget etiske råd har blitt suspendert. 

Tangen tuller med tall

Tangen har de siste månedene løftet frem kunstig intelligens som en sentral driver for effektivisering i Oljefondet. I et intervju med CNBC på sidelinjen til konferansen påstod han at fondet er blitt «omtrent 20 prosent mer produktivt» det siste året.

Det er et budskap som klinger godt i en tid der både næringsliv og offentlig sektor leter etter målbare gevinster fra AI. Problemet er at Tangens bruk av produktivitetsbegrepet er som hentet ut fra en hallusinerende og sykofantisk språkomodell – som sier akkurat det du ønsker å høre. 

Mens en KPMG-rapport viser at bare én av fire bedrifter oppnår avkastning fra AI, hevder Tangen handelskostnadene med over fire milliarder kroner de siste årene – godt hjulpet av AI. Samtidig skryter han av at 65 prosent av de ansatte i fondet koder, og at de 250 ansatte i fondet som jobber aktivt med koding har gått fra å skrive 75 000 kodelinjer om dagen i januar, til 200.000 i dag. 

Oljefondets egne tall (fra budsjettbrev til finansdepartementet) viser at kostnadene som andel av av fondsverdien sank fra rundt 6 basispunkter i 2017 til en bunn på 4 basispunkter i 2021. Siden det har utviklingen vært stabil (4,5 basispunkter) – samtidig som størrelsen på fondet har est ut. 

I absolutte tall har kostnadene i Oljefondet har økt kraftig under Nicolai Tangen, med en gjennomsnittlig årlig vekst på rundt 11 prosent. Totalt 8,5 milliarder kroner i 2025, og en ramme på 9,1 milliarder i 2026. Antall ansatte har samtidig økt fra 518 i 2020 til 677 i dag – en økning på om lag +35 %. Siden 2021 har kostnadsveksten i stor grad fulgt veksten i fondsverdien, som har økt fra rundt 12.000 til 21.000 milliarder kroner. Lønnskostnadene er opp rundt 60 prosent, kostnader til eksterne forvaltere 70–80 prosent, mens IT-kostnader har økt rundt 38 prosent. Og samtidig som Oljefondet sier at de skal kutte konsulentbruken, så deler de ut en rammeavtale på 90 millioner kroner for innleid AI-hjelp. 

Gitt Oljefondets kompleksitet og størrelse er det samlet sett ikke noe å utsette på kostnadsnivået til forvaltningen – som ifølge CEM Benchmarking er lavest av alle store, statlige fond. 

Men, Tangens påstand om 20 prosents produktivitetsvekst finnes det ikke noe rotfeste i virkeligheten for. Den må settes på kontoen for bullshit. 

Hvis Tangen virkelig er et AI-geni, så er det kanskje bortkastet å bruke ham til å forvalte et indeksfond. La oss heller se om han kan finne en AI-drevet produktivitetsgevinst på 20 prosent i statsbudsjettet? 

Omaha uten Orakelet

På den andre siden av Atlanteren gikk en annen investeringskonferanse av stabelen helt uten statlig støtte. Årets generalforsamling i Berkshire Hathaway ble den første uten Warren Buffett som toppsjef etter at han gav fra seg stafettpinnen til Greg Abel fra nyttår. 

Selskapet har nå vært netto selger av aksjer i 14 kvartaler på rad, og sitter med en kontantbeholdning som har nådd 397 milliarder dollar. I et intervju beskrev Buffett investeringsklimaet som mindre enn ideelt og sa at han aldri har sett folk i mer gamblingmodus enn nå. – Markedene er som en kirke med et tilhørende casino, sa Buffett som i år satt blant publikum i salen. I motsetning til Tangen sa Abel at Berkshire ikke vil investere i AI for AIs skyld. 

Samtidig stilles det spørsmål om hvor lenge den årlige investorfestivalen i Omaha, omtalt som Woodstock for Capitalists, vil fortsette å tiltrekke titalls tusen investorer fra verden rundt, etter at investorlegenden Buffett har byttet seg selv ut med forsikringsselgeren Abel.

Apropos konglomeratsrabatter, så har Espen Teigland skrevet mer om det i Ukens Aksje.