Renteopprøret

Norges Bank og Blindernøkonomene vs LO og Spetalen

Norges Bank hevet styringsrenten til 4,25 prosent denne uken, og reaksjonene kom som bestilt – fra begge sider av den politiske debatten, fra sjeføkonomene og fra Sveits. 

Blant dem som forsvarer linjen, peker Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov på at inflasjonen fortsatt er for høy, og at lønnsveksten bidrar til å holde prispresset oppe. Med et arbeidsmarked han mener i hovedsak er i balanse, blir konklusjonen at sentralbanken må prioritere prisstabilitet – og at ytterligere renteøkninger ikke kan utelukkes dersom lønnsdannelsen ikke bidrar mer til å dempe presset.

Fra LO har pipen en helt annen lyd. Sjeføkonom Roger Bjørnstad  argumenterer det for at ledigheten allerede har steget betydelig (3 til 4,7 prosent) som følge av renteøkningene, og at ytterligere innstramming vil ramme skjevt – særlig unge og nyutdannede. LO avviser samtidig at lønnsveksten er hoveddriveren bak inflasjonen, og mener Norges Bank bør tåle at prisveksten ligger noe over målet en periode fremfor å presse aktiviteten i økonomien ned.

Fra sitt jorde i Sveits langer investor Øystein Stray Spetalen ut og gir regjeringen direkte ansvar for renteoppgangen. Han peker på pengebruk på blant annet batterisatsing (dagen etter Morrow meldte konkurs), havvind og hydrogen, økt bistand og støtte til Ukraina, samt høyere skatter – og mener dette samlet bidrar til høyere rente og svekket kjøpekraft for norske husholdninger.

At skatter bidrar til svekket kjøpekraft er en ting, men med påstanden om at høye skatter bidrar til høyere rente, går Spetalen mot samfunnsøkonomisk konvensjon. Enten så er han polemisk, eller så må han mene at skattenivået disincentiverer til arbeid og således begrenser tilbudssiden i arbeidsmarkedet – som gir seg utslag i et utenforskap på over 750 000 nordmenn. 

Fra borgerlig side påpeker Høyres Nikolai Astrup at regjeringen ikke kan ta æren for tidligere rentenedganger, samtidig som ansvaret for renteøkninger skyves over på Norges Bank.

Finansminister Stoltenberg viser på sin side til at Norges Bank så sent som i desember, etter budsjettforliket, varslet ytterligere kutt gjennom 2026. Stoltenberg mener det viser at oppjusteringen av rentebanen til Norges Bank skyldes andre forhold enn nyheter om offentlig pengebruk, siden regjeringen ikke har justert budsjettet på noen måte etter dette. 

Er den høye prisveksten primært en funksjon av flaskehalsen i Hormuzstredet? Eller har Norge et særnorsk inflasjonsproblem? Fra sjeføkonomstanden har sentralbanksjef Ida Wolden Bache bred ryggdekning for å heve renten med hjemmel i vedvarende prispress som ikke bare lar seg forklare av den (forhåpentligvis) forbigående krigen i Midtøsten. Men hvis det er så, fremstår torsdagens renteøkning som en delvis innrømmelse at de to kuttene i 2025 var feilbeslutninger. 

På den annen side, dersom konflikten i Midtøsten vedvarer og Hormuzstredet forblir stengt, er risikoen reell for at høye olje- og gasspriser – og regelrett knapphet på produkter som flybensin – resulterer i «demand destruction». I et slikt scenario vil høye energipriser forplante seg videre i form av lavere etterspørsel, og i tur lavere priser i andre sektorer av økonomien – som vil tvinge sentralbankene til å kutte renten fortere enn de kan. Hvis det skjer, risikerer Ida Wolden Bache å se dum ut. 

Det karrieremessig sikreste valget hadde vært å sitte på gjerdet – som Federal Reserve og Den europeiske sentralbanken. Ved å heve renten så tar ikke Wolden Bache bare en ikke ubetydelig risiko, hun markerer seg også som en av de mest haukete sentralbanksjefene internasjonalt. Heldigvis for henne er det Stoltenberg, ikke velgerne, hun svarer til. 

AI > Oljesjokk

Iran sendte søndag sitt svar på USAs siste forslag til løsning på konflikten, har via meklerlandet Pakistan. Men Trump liker ikke det han ser. Dermed er det fortsatt ingen ende i sikte for den 10 uker gamle konflikten. Tvert imot fremstår en re-eskalering nå vel så sannsynlig som en de-eskalering. 

Oljeprisen fortsetter å sprette som en jojo mellom fredsforhåpninger og krigsfrykt, men aksjemarkedet later ikke til å bry seg stort lenger. Med de amerikanske indeksene i nye all-time highs, ser konklusjonen på Wall Street ut til å være AI > Oil Shock. 

Olje spiller visst en langt mindre viktig rolle i økonomien nå enn tidligere. Verdiskapning per fat olje er mye høyere, ergo oljeintensiteten lavere, enn før i tiden – er et mantra som for tiden ofte slenges ut fra a16z og andre teknologioptimister. Det stemmer sikkert fint så lenge det fysiske oljemarkedet klarer å levere. Men hvis det sier stopp, kan Silicon Valley få seg en overraskelse når det viser seg at hverken AI eller software kan opprettholde verdiskapningen uten energi.