Gull i 4 000 dollar – et stille varsel om at tilliten til systemet rakner

Det har skjedd noe historisk. Gullprisen har passert 4000 dollar per unse. I finanshistorien har slike bevegelser nesten alltid signalisert dype endringer i verdens økonomiske og politiske orden.

Et varsel fra historien

Gjennom historien har perioder der gullprisen mer enn dobles i den dominerende verdensvalutaen vært sjeldne. Når det først skjer, er det som regel ikke tilfeldig – det skjer når tilliten til systemet som bærer valutaen begynner å slå sprekker.

Vi så det under det romerske imperiets krise på 200-tallet, da inflasjon og maktforvitring svekket den keiserlige økonomien.

Det skjedde igjen under Spanias fall fra verdensdominans på 1600-tallet, da sølv og gullflommen fra koloniene ikke lenger kunne dekke et råtnende finanssystem.

Det gjentok seg under den franske revolusjonen, da devaluerte assignater ødela folks sparepenger – og mer nylig da Bretton Woods-systemet kollapset på 1970-tallet, og dollaren mistet sin gullforankring.

Hver gang var kraftige bevegelser i gullprisen ikke bare et symptom, men også en driver av endringene. Når verdien av penger svekkes, flyttes reell rikdom til de som eier harde verdier – først og fremst gull – og bort fra dem som sitter fast i fiat-systemet. Denne overføringen av kjøpekraft fra massene til eliten har historisk vært drivstoffet for sosial uro og politiske omveltninger.

Et stille brudd i tilliten

Det mest bemerkelsesverdige denne gangen er imidlertid stillheten. I en tid der alt diskuteres, har en dobling i gullprisen på under et år knapt skapt bølger i mediene – med unntak av de mest nisjede finansmediene. Likevel er implikasjonene enorme.

Et gull som stiger så raskt i dollar betyr at markedet tviler på dollarens kjøpekraft – ikke nødvendigvis mot varer i dag, men mot fremtiden. Det er et uttrykk for fallende tillit til sentralbankenes evne til å kontrollere inflasjonen uten å ødelegge veksten, og til politikernes vilje til å ta ansvar for gjeld og pengebruk.

I praksis ser vi konturene av et globalt skifte: fra finansielle eiendeler basert på tillit, til materielle verdier basert på knapphet. Det er ikke tilfeldig at både sentralbanker, teknologimiljardærer og fremvoksende økonomier har økt sine gullkjøp markant det siste året.

En overgang mellom epoker

Historien antyder at slike skifter markerer overgangen mellom epoker:

Fra Rom til barbarene;
Fra Spania til England;
Fra Bretton Woods til det frie markedet.

Det kan være at vi nå står foran et nytt. Et der dollarens rolle som verdens reservevaluta svekkes, og der økonomisk makt gradvis glir mot de regionene som kontrollerer de fysiske ressursene, ikke de finansielle løftestengene.

Men denne gangen skjer det uten revolusjon eller panikk – i det stille. En prisgraf peker oppover, nesten ubemerket. Gull sier det som ingen politiker tør si høyt: at tilliten til systemet er i ferd med å glippe.

5.000 før jul?

Gullprisen på 4000 dollar er et speilbilde av frykt, ubalanse og skifte. Om historien gjentar seg, betyr det at vi allerede er midt inne i en ny æra. Den begynner – som alltid – med gull.