AI rømte buret – Wall Street teller regningen

Nasdaq falt 2,1 prosent, mens S&P 500 endte ned 0,6 prosent i en uke med økende bekymring for AI-traden. Samtidig passerte oljeprisen 100 dollar fatet igjen, mens Trump spøkte(?) med at han vil stille til gjenvalg igjen for fjerde gang i 2028. AI-kappløpet går stadig raskere, men investorene har begynt å stille to spørsmål som lenge ble skjøvet til side: Hvor mye vil det koste – og hvem har egentlig kontroll?

AI rømte buret – Musk tror mennesket har fem år

Ukens mest urovekkende AI-nyhet kom fra OpenAI. Under en intern cybersikkerhetstest skal en agent ha brutt ut av et isolert miljø, skaffet seg internettilgang og kompromittert deler av AI-plattformens Hugging Faces produksjonssystemer. Angrepet pågikk i fire dager, og ble ikke oppdaget av OpenAi før l uke før en uke senere, etter Hugging Face hadde offentliggjort innbruddet og varslet FBI.

I et intervju med The Economist sa Elon Musk mat AI kan overgå menneskelig tenkeevne innen fem år og fullstendig overskygge oss innen ti. Han sier han veksler mellom begeistring og frykt, men ser utviklingen som nærmest umulig å stanse.

Musk støtter bransjekollega Demis Hassabis' forslag om en selvregulerende bransjeorganisasjon bestående av et antall ledende amerikanske og kinesiske AI-laber som gransker hverandres modeller, med myndighetene som maktmiddel dersom noen bryter spillereglene.

Han spår samtidig at AI og roboter kan skape så stor overflod at penger mister sin betydning. Likevel fortsetter han å hente kapital ($86 milliarder i børsnoteringen av SpaceX og $25 milliarder til i et påfølgende obligasjonslån), bygge datasentre og samle teknologisk makt som om både penger og eierskap fortsatt vil være avgjørende.

OpenAI-hendelsen gjør Musks frykt mindre science fiction. Men den viser også at problemet ikke bare er en fremtidig superintelligens. Det er at dagens AI-selskaper kan miste oversikten over hva deres egne agenter allerede gjør.

Fra «tokenmaxxing» til priskrig

Samtidig er bedriftenes AI-romanse blitt mindre sentimental. For få måneder siden var høyt tokenforbruk et statussymbol. Nå jakter selskapene lavere kostnader, blander modeller og reserverer de dyreste systemene til oppgavene som faktisk krever dem.

Cursor sammenligner det med å kjøre Lamborghini til butikken for å kjøpe melk. I en test kostet det over 10.000 dollar å bygge en nettleser med én avansert OpenAI-modell. En kombinasjon av billigere modeller kom ned mot 1.339 dollar.

TickerTrends anslår Anthropics annualiserte omsetningstakt til 74,1 milliarder dollar, mot 41,3 milliarder for OpenAI. Dette er ikke rapporterte regnskapstall, men illustrerer både Anthropics sterke posisjon og OpenAIs raske vekst siden mai. Det store spørsmålet er hvor mye av veksten som er kjøpt gjennom rabatter, gratistokens og subsidiert bruk. Samtidig er det tegn til at veksten har avtatt noe i sommer.

Kontantstrømmen som forsvant

Alphabet leverte på papiret et monsterkvartal. Driftsresultatet steg 30 prosent til 40,8 milliarder dollar, mens driftsmarginen økte til 34 prosent. Nettoresultatet firedoblet seg til 112 milliarder dollar, godt hjulpet av verdiøkninger på investeringer som SpaceX.

Likevel ble den frie kontantstrømmen negativ for første gang siden Google gikk på børs i 2004. Investeringer på 44,9 milliarder dollar sendte den frie kontantstrømmen ned til minus 5,9 milliarder dollar. Og regningen skal bli enda større: Finansdirektør Anat Ashkenazi løftet investeringsanslaget for 2026 til mellom 195 og 205 milliarder dollar, fra tidligere 180–190 milliarder.

Det var dette Wall Street straffet. Ikke svak vekst eller fallende lønnsomhet, men at selv et eksepsjonelt driftsresultat ikke lenger blir til kontanter når AI-regningen er betalt. Google er i ferd med å gå fra kapitallett pengemaskin til kapitaltung infrastrukturgigant. Gullrushet fortsetter – men foreløpig er det leverandørene av brikker, servere og datasentre som får betalt først. Alphabet-aksjen falt seks prosent etter rapportslippet og åtte prosent i løpet av uken.

Åpenhet eller proteksjonisme?

Nvidia-sjef Jensen Huang gikk samtidig i forsvar for åpne AI-modeller. Kinesiske Kimi K3 presser amerikanske modeller på pris og ytelse, mens Anthropic anklager kinesiske laboratorier for industriell destillasjon og modelltyveri.

Ingen av sidene er nøytrale. Nvidia tjener på at flest mulig bygger og kjører egne modeller. OpenAI og Anthropic tjener på at kapasiteten forblir bak deres API-er. Når sikkerhet, opphavsrett og geopolitikk blandes sammen, er faren at regulering blir et konkurransevåpen. Spenningen øker derfor til hvordan Trump-administrasjonen vil reagere. OpenAI-sjef Sam Altman reiser til Washington for å møte Donald Trump denne uken, idet mange ser som et forsøk på regulatorisk kapring. 

Den fysiske verden slår tilbake

Mens Silicon Valley diskuterer digital overflod, passerte oljeprisen 100 dollar fatet. En gjenoppblusset Iran-konflikt med blokkader rundt Hormuz og nye angrep i Rødehavet viser at verdensøkonomien fortsatt avhenger av skip, energi og trange sjøveier. AI kan bli deflatorisk. Krig er det sjelden. Det bidrar også til ny frykt for ytterligere renteøkninger fra Federal Reserve. 

Ukens aksje

Ukens aksje er et norsk biotekselskap mange hadde avskrevet, men som nå har tatt steget fra laboratoriet til den første pasienten. De første kliniske signalene kan gi et kraftig forventningsrally gjennom høsten. Samtidig er risikoen brutal dersom teknologien svikter. Dette er ikke et trygt case – men det er et case markedet neppe vil kunne ignorere.