Adobe fortjener å dø

I Investornytt er vi opptatt av jakten på økonomisk frihet. Et av de enkleste små grepene på veien dit er å kvitte seg med unødvendige abonnementer. I vår tid med “everything-as-a-service” er det lett å ende opp med et digitalt abonnementsskap fullt av små månedlige trekk som ingen helt husker hvorfor de betaler for.

For min del oppdaget jeg nylig at jeg ble trukket rundt 1000 kroner i måneden for ikke bare ett, men tre abonnementer hos Adobe. To av dem kan jeg umulig bevisst ha bestilt.

Trekket kom fra et kredittkort jeg ikke engang har aktivert – og dermed heller ikke kan ha registrert hos Adobe, siden jeg ikke kjenner kortdetaljene. Likevel hadde selskapet på mystisk vis klart å videreføre betalingene fra et gammelt kort til et nytt.

Da jeg forsøkte å avslutte abonnementene kom neste overraskelse: rundt 2500 kroner i kanselleringsgebyr.

Forklaringen? En tolvmåneders bindingstid.

Det i seg selv er ikke uvanlig. Men abonnementene mine gikk tilbake til 2023. Den eneste logiske forklaringen er at Adobe tolker hvert nytt år som starten på en ny bindingsperiode, som igjen utløser et nytt oppsigelsesgebyr hvis du forsøker å avslutte.

Kort sagt: En abonnementslabyrint det er veldig enkelt å rote seg inn i, men nærmest umulig å komme ut. 

Myndighetene oppdaget det samme

Derfor var det nesten komisk å lese nyheten fredag om at Adobe har inngått et forlik på 150 millioner dollar etter anklager fra det amerikanske justisdepartementet og Federal Trade Commission.

Myndighetene hevder at selskapet brøt Restore Online Shoppers’ Confidence Act ved å skjule oppsigelsesgebyrer i liten skrift og gjøre det unødvendig vanskelig å avslutte abonnementer.

Ifølge søksmålet måtte kunder navigere gjennom en serie sider, advarsler og forsinkelser før de kunne si opp. De som ringte kundeservice måtte ofte gjenta seg til flere representanter og møte det myndighetene beskrev som «resistance and delay».

Det høres umiskjennelig ut.

Adobe betaler nå 75 millioner dollar i bøter og tilbyr ytterligere 75 millioner i gratis tjenester. Selskapet nekter for å ha gjort noe galt.

Men når en forretningsmodell krever at kundene nærmest må kjempe seg ut av den, er det kanskje ikke bare juridikken som er problemet.

SaaS-modellens skyggeside

I to tiår har investorer elsket SaaS-selskaper. Formelen er enkel: gjentagende abonnementsinntekter, høy kundelojalitet, lave marginalkostnader, og kontantstrøm inn i evigheten.

Selskaper som Adobe, Salesforce og ServiceNow har blitt som digitale tollboder i verdensøkonomien. Du må passere deres programvare for å få gjort jobben din – og hver gang du gjør det, betaler du. «Software is eating the world», som ventureinvestor Marc Andreessen gjorde til sitt motto – (før software blir spist av AI?)

Problemet er at mye av denne forretningsmodellens “stickiness” ikke skyldes produktets fortreffelighet eller uerstattelighet, men friksjonen ved å komme seg ut.

Når oppsigelse blir vanskeligere enn kjøp, er det ikke en godartet forretningsmodell. Det er en felle.

SaaSpocalypse

Det er nettopp derfor investorene nå snakker om SaaSpocalypse.

Generativ AI angriper selve logikken bak mange av disse lisensmodellene. Når analyse, design, research og tekstproduksjon kan gjøres direkte i generelle AI-verktøy, svekkes makten til de spesialiserte mellomleddene.

Hvorfor betale dyre lisenser for proprietær programvare hvis en AI-modell kan gjøre jobben både bedre og billigere – eller til og med gratis? Det er ikke tilfeldig at software-sektoren har vært blant årets svakeste på Wall Street.

Fortsatt 100 milliarder dollar

For Adobe kommer presset nå fra alle kanter samtidig. Myndighetene angriper praksisen som har gjort abonnementsmodellen så lønnsom, samtidig som AI utfordrer selve behovet for mange av produktene. Midt i dette varsler toppsjef Shantanu Narayen sin avgang etter 18 år – uten å ha noen etterfølger klar. Han var arkitekten bak overgangen til abonnementsmodellen som sikret een årrekke med superprofitt, men som markedet nå spør om har en fremtid. 

Fra toppen i 2021 er aksjen ned rundt 65 prosent. Likevel er selskapet fortsatt verdt rundt 100 milliarder dollar.

Etter min egen opplevelse – og etter myndighetenes søksmål – fremstår Adobe som et monument over SaaS-modellens mest ubehagelige side: en økonomi bygget på abonnementer som er langt lettere å starte enn å avslutte. Det er nettopp denne friksjonen som i årevis har vært selskapets virkelige konkurransefortrinn. 

Ned til 0?

Hvis AI-revolusjonen faktisk leverer på løftet om billigere, mer tilgjengelig og mer fleksibel teknologi, er det vanskelig å ikke konkludere med at selskaper som Adobe representerer fortiden mer enn fremtiden.

I den pågående SaaSpokalypsen finnes det få mer opplagte kandidater til kreativ destruksjon enn Adobe.