Trenger vi mellommåltider, og kan faste ha noe for seg? (med oppskrift)

Spis lite og ofte, får vi høre om og om igjen. Trenger vi det, er det nyttig, og hvor kommer dette rådet fra?

Våre forgjengere som var jegere og sankere, hadde ikke tilgang til mat hele tiden. Det var ingen selvfølge at de kunne slakte et dyr hver dag, og ikke hadde de kjøleskap eller fryser. De måtte rett og slett nøye seg med mat når det var tilgjengelig. De spiste heller ikke mye sukker og stivelse, men hadde et kosthold med mye fett, noe protein og litt stivelse, primært fra grønnsaker samt frukt og bær i sesong. De hadde et stabilt blodsukker, og mest sannsynlig var de i ketose mesteparten av tiden. Ketose er en tilstand som oppstår når man inntar lite karbohydrater og kroppen primært forbrenner fett i stedet for sukker. Dette gjorde at de kunne gå lange perioder uten mat, og det uten å oppleve sult som et stort problem.

Når vi ikke tilfører kroppen mat på en stund, gir vi den mulighet til å rydde opp og reparere seg, mage og tarm hviler. Mye tyder på at det ikke er meningen at vi skal spise hele dagen slik beitende dyr gjør. Mennesker har utviklet et mage- og tarmsystem som er tilpasset mat med næringsstoffer som proteiner og fett, og vi kan klare oss lenge uten mat om vi spiser nettopp dette.

Til alle tider har mennesker hatt naturlige pauser fra mat, men dette er i dag forstyrret av både tilgjengelighet og anbefalingene om å spise små og hyppige måltider. Den økte mengden av karbohydrater i form av lett- og kornprodukter i kosten sender blodsukkeret inn i en evig berg-og-dal-bane hvor vi hele tiden blir sultne.

Produksjonen og tilbudet av såkalte mellommåltider» har skutt i været nettopp på grunn av at vi går rundt og er småsultne hele tiden. Et eksempel på dette er såkalte sunne» mellombarer som faktisk inneholder mer sukker enn melkesjokolade. Disse står også plassert sammen med vitaminer og tran i butikken, hvilken skaper en illusjon om at dette er sunt.

Ved å spise mat som holder blodsukkeret stabilt, vil man ikke trenge mellommåltider. Når vi spiser hele tiden og kroppen ikke får en pause, produserer vi mindre veksthormoner. Veksthormoner er viktig for å opprettholde ungdommelighet, holde huden fast, sørge for at muskelmassen bevares og for at vi beholder sener og ledd intakt. I tillegg overbelaster vi mage- og tarmsystemet når vi spiser hele tiden.

Periodisk faste, hva er det?

Pauser fra mat, eller periodisk faste, som det heter, virker på kroppen på mange måter. Vi avlaster kroppen så den får reparert seg selv, og det lar tarmsystemet hvile, gjør at vi får flere veksthormoner i systemet, og at vi går over til å lage ketonlegemer. Ketonlegemer er et produkt som dannes av fett i kroppen.

Når vi faster, bruker vi av fettreservene i kroppen, altså av ketonlegemene som er lagret. Det er en evolusjonær mekanisme som er fin å ha i perioder hvor vi ikke kan få tak i mat. Når vi for eksempel får omgangssyke, opplever vi som regel at appetitten reduseres eller blir helt borte. Da er det viktig å tilføre drikke, men ved å hvile fra mat får kroppen best forutsetning for å reparere seg slik at den blir frisk.

Man kan gå over til periodisk faste med et spisevindu som kan variere fra fire til åtte timer. Med spisevindu» menes den tidsperioden i døgnet man inntar mat. Hvis du inntar ditt første måltid klokken 12.00 og det siste klokken 20.00, har du et spisevindu på åtte timer.

De gode effektene av faste viser seg å komme først når man ikke har spist på 12–13 timer, så alle de små måltidene er stikk i strid med slik vi er tilpasset etter millioner av år med evolusjon. Beiting er noe vi mennesker ikke er skapt for.

Noe av det mest interessante er at mennesker i dag ikke forstår forskjell på det å være sulten på grunn av blodsukkeret eller på grunn av magen; det blir en ny oppdagelse for mange.

Periodisk faste kan være et verdifullt verktøy spesielt ved diabetes type 2, men da i samråd med lege, ved overvekt/fedme og ved mage- og tarmproblemer. Mange blir forbauset over hvor effektivt det er.

Selv praktiserer jeg periodisk faste ved at jeg ofte hopper over frokost slik at lunsj er mitt første måltid. Dette gjør at hodet mitt holder seg klart og at jeg ikke opplever å bli trøtt, sliten og ukonsentrert mellom måltidene.

Faste er ikke for undervektige eller underernærte, gravide, ammende og barn.

Håper dette var oppklarende om et tema som har fått mye oppmerksomhet siste tiden.

I neste uke vil jeg skrive om viljestyrke. Ja kan vi basere oss på viljestyrke om vi ønsker å skifte livsstil?

Ukens oppskrift:

SEIGRYTE

2 porsjoner

INGREDIENSER:

• 300 g seifilet, uten skinn og bein
• 1 boks hakkede tomater
• 1 rødløk, finhakket
• 1/2 rød chili, finhakket
• 2 ss basilikum, finhakket
• 4 ss créme fraîche
• Salt og pepper
• 1/2 squash i terninger
• 1 paprika, i terninger
• 4 ss finhakket dill

FREMGANGSMÅTE:

Skjær seifileten i biter.

Ha tomater, rødløk, chili, basilikum og crème fraîche i en kjele. La koke i 10 minutter. Kjør blandingen glatt med en stavmikser.

Tilsett squash og paprika. La koke i 5 minutter.

Ha i seifiletbitene og la gryta trekke i 5 minutter til fisken er gjennomkokt. Smak til med salt og pepper. Vend inn dill før servering.

TIPS:

Du kan erstatte sei med torsk eller kveite for en forandring.

Du kan gjerne toppe gryten med pillede reker før servering.