(+) Nå kommer vinter`n å regninga har forfalt!

Feriepengene, de er borte. Kredittkortet har brent seg og nå kommer regninga

For en uke: Kina, det landet jeg siktet til at allerede var i deflasjon for 2 uker siden, har endelig innsett faktum etter disflatoriske tendenser over tid og gått belly up, da er det eiendom neste der borte, etterfulgt av energikrise i følge min bok. Nå følger Norge, USA og andre land etter i det disflatoriske spor. ( altså inflasjonen går nedover). Spania som hadde 1,9% i Juni, fikk en liten smekk i form av 2,3% for Juli. Altså ingen krise der borte. Ellers BRENNER Hawaii, Norge regner bort og NATGAS har gått rett i taket. Nå kan selvfølgelig inflasjonen gå opp igjen, men magefølelsen som har truffet ganske så godt de siste åra, sier at feriepengene: De er brukt opp. Kreditten: Den er skyhøy og nå, kommer høsten med høyere utgifter og det som hører med

Fokuset mitt er deflasjon, for ENDELIG kom det på banen. Jeg begynte å lese om dette i 2022, da jeg syntes inflasjonsreaksjonen under covid var noe ekstrem og mente at når ting åpnet og fikk stabilisert seg, ville pendelen gå straka veien i motsatt retning. Enter: Deflasjon.

Greit å vite:

Inflasjon vs Deflasjon

Inflasjon og deflasjon er to motsatte økonomiske fenomener som representerer endringer i det generelle prisnivået over tid. De kan også summeres opp i tilbud/etterspørsel satt opp mot pris. Altså i et teskje eksempel: Når alle skal pusse opp plattingen sin, trengs trelast. OBSbygg opplever derfor en stor pågang og klarer ikke levere nok, de går derfor tom gang på gang og ser sitt snitt til å øke prisen. Dette gjør også leverandøren som må sette inn flere i arbeid for å kunne svare produksjonsetterspørselen, dette fortsetter over sommeren, helt til høsten er her og alle har fine nye plattinger utenfor huset sitt. Etterspørsel forsvinner, men OBS de brenner inn med stort lager. Produsenten står igjen med flere medarbeidere og ingen salg, de må derfor kutte i prisen og arbeidskraft. Det samme må OBS og dermed går prisene ned. Stor etterspørsel = Høyere priser. Lav etterspørsel: Synkende priser.

Fra inflasjon til deflasjon

Når man går fra høy inflasjon til deflasjon eller en det jeg tror blir faktum; en deflatorisk spiral, opplever man teoretisk sett en økonomisk krise for land ( import/eksport). Nå har vi her på berget en fordel ved at vi lever av å selge olje, gass, treverk, fisk og strøm. Dette kommer verden til å trenge uansett. Og så fremt dimlingene på tinget ikke klarer å lage EU avtaler på alt overstående foruten strøm som de allerede har ødelagt, skal Norge klare seg fint.

Jeg vil bruke denne ukens check-in til å forklare mer om deflajson, i tråd med de siste ukene type inn med teskje:

Deflasjon er en økonomisk tilstand der det generelle prisnivået faller over tid. Dette betyr at pengene blir mer verdifulle, og man kan kjøpe flere varer og tjenester for samme mengde penger. Deflasjon kan oppstå av ulike årsaker, men i mine øyne er dette en syntetisk deflasjon» skapt av covid og pengetrykkingen under covid. I alle land ble det gjort tiltak som gjorde at alle vasset i penger. Vi kunne kjøpe alt, les. Båtmarkedet i Norge 2020 eller klokkemarkedet for den del. For næringen sin del derimot, ble bare alt utsatt, alt ble på sett og vis gitt som lån og regningen har kommet i disse dager.. Vi venter en konkursbølge deluxe, men mer om det senere.

En av årsakene til deflasjon er en nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester, da prisnivået blir for høyt og/eller økonomien blir for trang grunnet utgifter. Dette kan skje i perioder med økonomisk nedgang, eller når vi: forbrukerne blir mer tilbakeholdne med å bruke penger. Her er Kina et fint eksempel: Deflasjonen der borte, kan også komme av at innbyggerne, de sparer rubbel og bit i vente på hva som evt kommer. Når etterspørselen faller, kan bedriftene bli tvunget til å senke prisene for å tiltrekke seg kunder. Dette kan føre til en nedadgående spiral der prisene fortsetter å falle, sammen med lønn og det som hører med.

Teknologiske fremskritt som eksempelvis vår kjære AI som er kommet på banen i hoinneråskitfart kan også føre til deflasjon. Nye teknologier kan forbedre effektiviteten og produktiviteten i produksjonsprosessen, som kan redusere produksjonskostnadene i alle ledd. Dette kan føre til lavere priser for forbrukerne. Selv om dette kan være bra for forbrukerne på kort sikt, kan(VIL) det ha negative konsekvenser på lengre sikt. Hvis bedriftene ikke klarer å opprettholde lønnsomheten på grunn av fallende priser, kan de redusere investeringene og nedbemanne, noe som kan føre til økt arbeidsledighet og lavere inntekter for husholdninger.

Så var det for oss da: Når økonomien kaster korta og deflasjon oppstår, kan det ha en rekke konsekvenser for privatøkonomien. For det første kan det føre til at forbrukerne utsetter kjøp i håp om å få bedre priser senere. Dette fenomenet kalles utsettelseseffekten». Når forbrukerne forventer at prisene vil fortsette å falle, kan de være tilbøyelige til å utsette større kjøp, som for eksempel kjøp av bolig eller bil. Dette kan føre til en nedgang i etterspørselen, som atter en gang: kan føre til lavere priser. Se eksempelvis ikke lengre enn til meg. Jeg bygger cashbinge i håp om å kjøpe dippen. Man skal aldri prøve å time markedet sies det, så man har noe inn, men jeg er tro til strategien. Samtidig har jeg tidligere vært inne på Maslows pyramide og hvordan jeg tror egovarer ( BIL BÅT KLOKKE) går rett i dass, hvor jeg står å venter, da jeg skal ha meg en daycriuser og en jeep wrangler.. Båtene jeg ser på har nå gått ned 30% i perioden jeg har ventet i følge finn.. Dog jeg tror jeg får de til rundt 50% av hva jeg forspeilet.. Derav, ingen hastverk.

Utsettelseseffekten er skadelig for økonomien. Når bedriftene opplever lavere etterspørsel, kan de bli tvunget til å redusere produksjonen og nedbemanne for å tilpasse seg den lavere etterspørselen, selv om den til tider kan være syntetisk grunnet sparing.. Når arbeidsledigheten øker, kan det også påvirke forbruket negativt, da folk har mindre penger å bruke på varer og tjenester. Dette kan forsterke den deflatoriske spiralen og føre til en nedadgående økonomisk trend.

Påvirkningen av deflasjon på aksjemarkedet er selvfølgelig også negativ. Når prisene faller, vil bedrifters inntekter og fortjeneste også falle. Dette kan føre til at vi som definerers oss som tradere eller investorer mister tilliten til selskapene og reduserer våre posisjoner evt trader i stykker tickere. Lavere etterspørsel etter aksjer kan føre til fallende aksjekurser.

For renters del, kan deflasjon føre til at sentralbanker senker renten for å stimulere økonomien. Lavere renter kan gjøre det billigere å låne penger, noe som kan øke forbruket og investeringene. Imidlertid kan det være en grense for hvor mye sentralbankene kan senke renten, spesielt hvis den allerede er nær null som vi nå har prøvd. Dette kan begrense effekten av rentekutt som et virkemiddel for å bekjempe deflasjon. Jeg personlig, sammen med noen flere tror renten blir kuttet igjen, ikke til 0, men rundt 2% fra NB, dette blir en ca utlånsrente på 2,5-3% igjen. Dog det blir kortvarig å det vil være rundt her vi burde binde opp renter over lengre tid. For Deflasjonsreaksjonen, den vil gå motsatt vei igjen. Pendelen: den svinger. Magen min sier vi skal til 1 og rett opp til 6 etterpå.

På den globale økonomien kan deflasjon ha negative konsekvenser. Hvis flere land opplever deflasjon samtidig, kan det føre til en nedgang i internasjonal handel. Redusert etterspørsel kan påvirke eksportindustrien negativt, og dette kan igjen føre til lavere produksjon og økt arbeidsledighet. Deflasjon kan også føre til valutadevaluering, da investorer søker tryggere havn i land med lavere inflasjon. Kina rapporterte eksempelvis nylig 14,5% dropp i eksport og 12% i import i tråd med deglobaliseringscaset jeg skrev om i Mars og April.

For å oppsummere: Deflasjon er en økonomisk tilstand der det generelle prisnivået faller over tid. Det kan oppstå av ulike årsaker, som nedgang i etterspørselen, overkapasitet i produksjonssektoren eller teknologiske fremskritt. Deflasjon kan ha en rekke konsekvenser for økonomien, inkludert redusert forbruk, økt arbeidsledighet, lavere bedriftsinntekter, fallende aksjekurser og lavere investeringer. Det kan også påvirke rentenivået og den globale økonomien. For husholdninger kan deflasjon ha både positive og negative effekter på pengeforbruket, avhengig av individuelle omstendigheter og økonomisk usikkerhet. Men i korte trekk: Penger blir mer verdt, alle andre verdier synker.. DVS: Den som tror de skal blomstre i en deflasjon, er de som har cash på bok og ingen lån. Resten får pisk.

Så hvordan skal man posisjonere seg i en deflasjon: Vi kan atter en gang se til Maslow og hans pyramide. Egovarer som nevnt over ( BIL BÅT KLOKKE) er på vei ned, snart kommer nok hytten for salg også. Men egovarer, de er høyt oppe. I mitt tankesett skal vi starte nederst. Her har vi mat, klær og tak over hodet. Helse er egentlig i nivå 2, men det er i min verden en basic need.

Å legge penger inn i helse, mat og som wildcard: Energi tror, merk TROR jeg er veien å gå. Globale indekser vil nok falle, jeg sier ikke de går i null, men jeg tror ikke de avslutter 2024 i grønt. Personlig har jeg diversifisert portis inn i Helse og Energi. Ja noe indeks har man, men det er minimalt. Jeg tror også ( mer TROR) at eiendom får en ny vår» og spretter i taket igjen. Vi har ikke nok boliger i de store byene til å dekke behovet, derav opp skal det. Spesielt leieprisene. Så å begynne å se på fond som Odin eiendom , som allerede ligger med knekt rygg. Trenger kanskje ikke være det dummeste. En stake i renter trenger heller ei være feil i disse tider, men her skal man kjenne sin besøkelsestid og hoppe av ved første hevningsstopp, med signaler om nedgang.

Dog dette er mine tanker og teorier om hvordan man skal/kan posisjonere seg og trenger absolutt ikke være fasit.

Så hvordan gikk uken?
Vel, på aksjefronten: Jeg startet med å få PISK, juling eller kall det hva man vil. Etterfulgt av tre dager i grønt og avsluttet så vidt i pluss, her snakker vi marginalt og jeg vil heller kalle det å gå i tilnærmet null. Fonda derimot, de er oppe 2,71% de siste 5 dagene :0)

Jeg holder pr i dag følgende posisjoner: Recsi, HKY, EMGS, Kobber ( i form av vanlig og giret) , Olje( x4) og AKH. Ja jeg har flere små observasjonsposter, men de trenger man ikke nevne, da de ikke har store verdien. Postene går opp/ned/opp , noen trades, andre holdes. Så får vi se hva uken som kommer bringer. Jeg venter et større dropp i 10YUS som burde sende olje og kobber i taket, men fasit den kommer med tiden. Jeg er posisjonert i alle fall.

Ellers til uken, skal det arbeides mye, både jobb og med masteroppgave. Jeg går ut i pappaperm i September og har store planer for tiden som kommer, derav må det forberedes. Samtidig skal arbeidsposisjonen min ikke bare forlates slik at noen må rydde opp mens jeg er borte. Nei, det skal være spotless og dønn i orden, slik at jeg har gjort det jeg kan for at vikar, kan fokusere på utvikling, ikke opprydding.

Helgen , den forsvinner i hus og nattarbeid gitt. Men noe kos blir det, jeg og JR skal bestige» Geitfjellet i Trondheim på Søndag , etterfulgt av vafler på bålet.

God helg.

F.

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.