Investor

(+)Hvordan er din balanse mellom jobb og fritid?

(+)Hvordan er din balanse mellom jobb og fritid?
Publisert Sist oppdatert

Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.

Mange jobber lange dager eller er påkoblet hele tiden. Grunnen kan være at du elsker jobben din eller at du er stresset, har for mange oppgaver eller jobber uorganisert.

Er du en av de som har en dårlig balanse mellom jobb og fritid, er du kanskje også i den situasjonen at du ikke finner tid til å prioritere egen helse.

Mange jobber lange dager eller er påkoblet hele tiden. Grunnen kan være at du elsker jobben din eller at du er stresset, har for mange oppgaver eller jobber uorganisert.

Er du en av de som har en dårlig balanse mellom jobb og fritid, er du kanskje også i den situasjonen at du ikke finner tid til å prioritere egen helse.

I stressende perioder, hvor jeg selv får tanker om at jeg ikke har tid til å gjøre det jeg vet jeg trenger som å trene eller ta pauser, tenker jeg på andre ledere. Ledere som åpenbart må ha travle dager, som Petter Stordalen og som likevel prioriterer å trene samt klarer å ha fritid med et sosialt liv. Kan han, kan jeg.

Det digitale skiftet

Mye har endret seg i samfunnet og måten vi jobber på i takt med utviklingen av teknologien. Jeg husker enda da jeg var innleid i en bedrift rundt 2005-2008. En av mellomlederne fortalte meg at han mens han tok en eksamen på BI, hadde svart på jobbmail. Jeg var helt sjokkert den gang da. Sjokket hadde nok blitt mindre i dag. Så hva har skjedd?

Digital utvikling skal vi helt klart heie på og omfavne, i hvert fall stort sett. Men er vi bevisste nok på medaljens bakside?

Vi kan i dag være tilgjengelige 24/7 for jobben. Dette takket være tilgang til internett, samt at vi fra våre smarttelefoner har tilgang til mail og alle kanaler som roper om vår oppmerksomhet.

Selv er jeg gründer og det å jobbe med sosiale medier for å markedsføre bedriften min, er en viktig del av jobben.

For det første kan jeg som gründer i prinsippet jobbe døgnet rundt. Det er alltid noe som kan og bør gjøres. I tillegg erfarer jeg noe interessant ved å være tilgjengelig på diverse sosiale plattformer. Det er en forventning om tilstedeværelse og svar fra ulike følgere døgnet rundt, selv på julaften. Du vil ikke tro hvilke spørsmål jeg får om hva folk kan og bør spise til hvilke tider, og med forventning om umiddelbart svar. Men hvordan forholder jeg meg til dette?

Grensesetting mer nødvendig enn noen gang

Har vi ingen som setter grenser for oss, må vi gjøre det selv. Hvis ikke går det på helsen løs. Og produktivt er det jo heller ikke. Det å være påkoblet hele tiden, skaper ikke gode resultater, men sykdom og dårlige relasjoner. For man klarer ikke å være en god partner, foreldre og venn om vi jobber hele tiden.

Utfordringen er at siden vi kan jobbe hele tiden, og være tilgjengelig hele tiden, så må vi oppdra oss selv.

Har du tenkt over hva det ligger i å være tilgjengelig og for hvem?

Ved å være påkoblet jobb hele tiden, er du likevel ikke optimalt påkoblet. Du får en hjerne som blir overload, og dermed likevel ikke til stede. I tillegg er du mest sannsynlig ikke pålogget dine nærmeste.

I idretten har man fokus på vekslingen mellom trening og restitusjon. Dette er det en god og viktig grunn til. Dersom en idrettsutøver ikke legger inn tid og rom for restitusjon, vil de bryte ned kroppen i stedet for å bygge den opp.

Det samme gjelder hjernen vår. Hjernen er konstruert for å veksle på konsentrasjon og hvile. Se for deg at du skal holde et par melkespann på strake armer. Dersom du skal holde disse uten pause, er det begrenset hvor lenge du holder ut. Ved å gjøre samme øvelse, men med små pauser, vil du i sum kunne holde disse spannene veldig mye lengre tid.

Hjernen er som en muskel. Tvinger du den til å være på hele tiden, vil du forringe din hjerne, i stedet for å bygge den opp.

På skolen har de friminutt, hvorfor tenker vi at vi ikke trenger pauser som voksen?

Mange sliter med prokrastinering, utsettelse av oppgaver. Dette kan også være en sentral grunn til at jobben ikke blir gjort og vi ender opp med å jobbe lange dager eller hele tiden. Det interessante er at det ofte er enkle, men kjedelige oppgaver vi utsetter.

Selv synes jeg det er enklere å skrive en hel bok, jeg er også forfatter, enn å sende avgårde samme bok i posten til noen i etterkant. Logisk nei, men kanskje gjenkjennbart for flere, at du prokrastinerer ting som egentlig er enkelt og som du kunne fått unna på kort tid.

For din fysiske og mentale helse er det viktig å finne en balanse på jobb og fritid. Kanskje har du også noen relasjoner som vil sette pris på en annen balanse. Det betyr ikke at du ikke skal være engasjert i jobben din, men at du også har fritid. Dette må til for å ha en bærekraftig helse, og for å levere best mulige resultater.

Her er noen tips til bedre balanse mellom jobb og fritid:

1. Strukturer opp dagen din. Sett deg dagsmål og hold deg til disse. Hva er det virkelig viktig at du får gjort akkurat i dag?

  1. Har du problemer med prokrastinering, tell ned fra 5 til 0 og start med det du gruer deg til straks du kommer til 0.
  2. Har du problemer med fokus, sett klokken på telefonen på nedtelling. For eksempel nedtelling i 45 minutter. Bestem deg for å jobbe uavbrutt til klokken ringer. Dette er et triks jeg selv bruker ofte. Ta deg så en pause. Gå deg gjerne en liten tur ut i dagslys, om så i fem minutter.
  3. Ha gode morgenrutiner som å re opp sengen din. Gå gjerne en tur i fem minutter: Unngå sosiale medier og nyheter første timen, hør heller på en podcast. Tips til podcast: Daily 7 minutes.
  4. Innfør gjerne en aktivitet på fritiden du kan glede deg til. Det kan være å spille golf eller padel. Bade året rundt, ta et salsakurs, tren, les bøker eller prioriter å gjøre noe hyggelig med familie og venner.

Denne kronikken skriver jeg på vei til Barcelona hvor planen er å logge av jobb når jeg kommer frem slik at jeg er pålogget reisefølget mitt og livet.

Lykke til med å finne din balanse!

Ukens oppskrift:

Nå er høsten her og butikkene fylles av deilig lammekjøtt. Fårekjøtt er noe av det smarteste du kan spise da dyrene har spist naturlig fôr de beiter. Bra for oss, bra for naturen.

4 porsjoner

1,5 kg fårikålkjøtt

2 stk gul løk

3 fedd hvitløk

1 boks hakkede tomater

3 dl vann

1 ts salt

1,5 ts pepper

1 ts tørket timian

1 ss kapers

10 stk sorte oliven

10 stk grønne oliven

0,5 stk rødløk

2 ss hakket frisk mynte

meierismør til steking

FREMGANGSMÅTE:

Brun kjøttet i meierismør. Hakk løk og hvitløk og la den surre med i noen minutter.

Ha i tomater, vann, salt, pepper og timian og la trekke på svak varme i ca. 60 minutter eller til kjøttet begynner å løsne fra bena.

Dryss over kapers, finhakket rødløk, oliven og mynte.

TIPS:

Server gjerne med rømme.

Bente brenner for å få ut betydningen av smart mat for en god helse og livskvalitet. Dette mener hun er viktig for et produktivt og lykkelig arbeidsliv. Bente har via sitt selskap Frisk uten sukker AS satt sukkerets betydning i samfunnet på agendaen. Hun er ofte sett i media, har skrevet boken Bli Frisk uten sukker, holder foredrag og har prosjekter på gang på Stortinget.Bente har en personlig erfaring med hva sukker og kosthold har å si for helsen, og har nå hjulpet flere tusen mennesker til et bedre liv. Hun er derfor svært engasjert i å få resten av verden til å få opp øynene.Bente er utdannet Friskvernkonsulent, innen ernæring og avhengighetsmedisin med spesialisering på sukkeravhengighet.Hun vil i denne spalten dele sin kunnskap og inspirere deg og meg til å gjøre konkrete steg for en bedre helse. Slik at vi kan sprette opp av sengen om morgningen med en kropp full av energi og med fravær av unødige plager.*Bente er medeier i Investornytt og fast spaltist
Picture of Bente Josefsen
Bjeffet frem av Labrador