(+) Hva skjer om Suezkanalen skulle bli stengt?

Det er svært store geopolitisike spenninger i Midtøsten og presset tiltar for hver dag som går, kjangsen at andre parter blander seg inn i konflikten er nå mye større enn for bare tre dager siden. Vi har sett litt på historien til Suez kanalen og hva som kan skje i aksjemarkedet om det skulle utvikle seg til en situasjon i Midtøsten som gjør at skipstrafikk blir rutet bort fra Suez.

Historie

Suezkanalen er en kunstig vannvei som ligger i Egypt og forbinder Middelhavet med Rødehavet. Kanalen har en lang historie, og dens betydning har utviklet seg over tid. Her er en kort oversikt over Suezkanalens historie.

Ideen om å koble Middelhavet og Rødehavet gjennom en kanal går tilbake tusenvis av år. Faraoner i det gamle Egypt, inkludert Senusret III og Necho II, forsøkte å bygge slike kanaler, men de ble aldri fullført på grunn av teknologiske begrensninger.

Byggingen av Suezkanalen: Den moderne historien til Suezkanalen begynte på midten av 1800-tallet. Kanalen ble bygget av den franske ingeniøren Ferdinand de Lesseps og ble offisielt åpnet den 17. november 1869. Den ble finansiert av et fransk firma og var en teknologisk prestasjon for sin tid.

Britisk kontroll: Storbritannia, som var en viktig kolonimakt i regionen, sikret seg gradvis kontroll over Suezkanalen. Kanalen ble en viktig handelsrute for britisk imperium og et strategisk militært knutepunkt.

Kriser og konflikter: Suezkanalen var åstedet for flere konflikter og kriser i det 20. århundre. En av de mest kjente hendelsene var Suezkrisen i 1956, da Storbritannia, Frankrike og Israel forsøkte å ta kontroll over kanalen etter at den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser nasjonaliserte den. Internasjonalt press tvang de tre landene til å trekke seg tilbake.

Egypts suverenitet: Etter Suezkrisen forble Suezkanalen under egyptisk kontroll. Kanalen ble en viktig inntektskilde for Egypt og spilte en avgjørende rolle i internasjonal handel ved å forkorte sjøreisen mellom Europa og Asia.

Moderne betydning: Suezkanalen forblir en av verdens mest trafikkerte vannveier og er avgjørende for global handel. Den har blitt utvidet og modernisert flere ganger for å imøtekomme større skip og øke kapasiteten.

Suezkanalen har derfor en lang historie med politiske, økonomiske og strategiske implikasjoner. Den forblir en kritisk rute for verdenshandel og en viktig del av Egypts økonomi.

Suezkanalen gir en betydelig kortere sjøreise mellom Europa og Midtøsten/Asia. Uten kanalen måtte skip seile rundt hele Afrikas kyst, noe som ville medført en mye lengre reisetid.

En regjering kan potensielt stenge Suezkanalen som en del av en politisk handling eller som svar på en konflikt. Dette kan være en midlertidig handling, som i tilfelle av Suezkrisen i 1956, eller det kan være en mer langsiktig beslutning.

Geopolitiske konflikter eller terrorhandlinger kan føre til økte sikkerhetstiltak rundt Suezkanalen, som kan forsinke eller hindre skipspassasje.

Noen ganger kan politiske aktører forsøke å bruke Suezkanalen som et pressmiddel i diplomatiske forhandlinger eller konflikter, for eksempel ved å true med å stenge den for å oppnå bestemte mål.

Geopolitiske spenninger i Midtøsten og Nord-Afrika kan også påvirke Suezkanalens stabilitet, da regionen har vært vitne til mange konflikter og uroligheter.

Oktoberkrigen 1973 – Yom Kippur

Det er nå ganske nøyaktig 50 år siden Yom Kippur Krigen som førte til at Suezkanalen ble stengt.

Krigen startet med en samordnet egyptisk-syrisk overraskelsesangrep mot israelske stillinger på Yom Kippur i 1973. De arabiske styrkene gjennomførte vellykkede angrep og inntok en del områder som de hadde mistet i 1967-krigen.

Som en del av de militære operasjonene, forsøkte Egypt å stenge Suezkanalen for internasjonal skipsfart. De brukte blant annet miner, krigsskip og artilleri for å hindre gjennomfart i kanalen. Dette førte til en midlertidig stengning av kanalen for internasjonal skipsfart.

Den israelske hæren startet senere motangrep og gjenerobret områder i Sinai og på østbredden av Suezkanalen.

Etter flere uker med kamper og diplomatiske forhandlinger, ble en våpenhvileavtale inngått. Suezkanalen ble gjenåpnet for internasjonal skipsfart i april 1975, som en del av fredsavtalen mellom Egypt og Israel, kjent som Camp David-avtalen.

Yom Kippur-krigen hadde betydelige politiske, militære og økonomiske konsekvenser for regionen. Suezkanalen, som var stengt i flere måneder som en del av krigen, ble gjenåpnet etter våpenhvilen og spilte en viktig rolle i den videre utviklingen av Midtøsten.

Hvordan kan markedet reagere?

Hvis Suezkanalen blir stengt, kan det ha betydelige konsekvenser for verdenshandelen og økonomien. Suezkanalen er en av de viktigste og travleste skipstrafikkstedene i verden, og den forbinder Middelhavet med Rødehavet, og dermed gir en kortere rute for skip som frakter varer mellom Europa og Asia. Når kanalen blir blokkert, som det skjedde i mars 2021 da containerskipet Ever Given grunnstøtte og blokkerte kanalen i flere dager, kan følgende sektorer bli rammet:

1. Shipping og logistikk: Blokkeringen av Suezkanalen kan føre til forsinkelser i frakt av varer, og det kan påvirke shipping- og logistikkselskaper som er avhengige av kanalen som en viktig transportrute.

2. Olje- og gassindustrien: Mange olje- og gassforsyninger fraktes gjennom kanalen, og en blokkering kan føre til forstyrrelser i leveringene og øke kostnadene for transport.

3. Handel og forsyningskjeder: Forsinkelser i levering av varer kan påvirke globale forsyningskjeder og handel, noe som kan føre til mangel på varer og økte priser.

4. Forsikringsbransjen: Blokkeringen av Suezkanalen kan føre til store forsikringskrav knyttet til skipsulykker og forsinkelser i frakt.

Når det gjelder hvordan aksjemarkedet takler en slik hendelse, kan det variere avhengig av varigheten og alvorlighetsgraden av blokkeringen. Kortsiktige hendelser som blokkeringen av Ever Given førte til bekymringer på markedene på grunn av usikkerheten den skapte. Langvarige blokkeringer eller gjentatte hendelser kan føre til mer alvorlige konsekvenser, da de kan påvirke selskaper som er sterkt avhengige av handel og forsyningskjeder.

Generelt sett kan aksjemarkedet reagere negativt på slike hendelser på kort sikt, spesielt for selskaper som er direkte berørt. Imidlertid kan markedene komme seg etter hvert når situasjonen normaliseres, og investorene får klarhet i omfanget av skadene. Det er viktig å merke seg at aksjemarkedet ofte reagerer på usikkerhet, og investorene kan reagere på nyheter og hendelser på ulike måter avhengig av de spesifikke omstendighetene. Derfor er det viktig å følge med på utviklingen og analysene fra økonomiske eksperter når slike hendelser inntreffer.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.