(+) Hva er og hvordan handler man obligasjoner?

I denne dybdesaken har jeg som mål at leseren skal forstå hva en obligasjon er og hvor man handler en obligasjon. Obligasjoner er mye omtalt om dagen. Supertrader Svend Egil Larsen snakket om obligasjoner på Finansavisen TV skjønte jeg fort at her er det et informasjonsvakuum.

Investornytt er for og av investorer, så jeg skal forsøke på beste måte og guide våre abonnementer gjennom hva en obligasjon er og hvor man handler og håndterer den.

Obligasjons gevinster beskattes 22% mot 38% på gevinst i enkeltaksjer for 2023. Dette har gjort at den erfarne obligasjonshandleren Svend Egil Larssen har vridd investeringsfokuset fra enkeltaksjer til obligasjoner siste tiden.

En obligasjon er veldig enkelt forklart et gjeldsbrev mellom to parter, der innehaveren av obligasjonen har rett til å motta en fastsatt rente (kupongrente) over en gitt periode, også kalt løpetid, av utstederen. Når perioden utløper må utsteder betale tilbake den lånte kapitalen til innehaver av obligasjonen. Mange ganger omtales også obligasjoner med kreditter.

Løpetid på obligasjoner

Obligasjoner har per definisjon en løpetid på over ett år. Det vil si at lånebeløpet (hovedstolen) skal være tilbakebetalt ved en fastsatt dato som er minst ett år frem i tid.

Selv om det historisk sett finnes enkelte eksempler på evigvarende obligasjoner, som altså bare betaler rente mens lånet aldri tilbakebetales, har praktisk talt alle obligasjoner en forfallsdato hvor lånebeløpet betales tilbake av den som har utstedt obligasjonen.

Når løpetiden er kortere enn ett år, kalles verdipapirene heller for sertifikater eller statskasseveksler (hvis utstedt av staten).

(Kilde Fiken.no)

Hvordan vurdere risiko i obligasjonsmarkedet?

Noe jeg som uerfaren obligasjonshandler (kjøpt to ganger i 2016 og 2018) – ofte syntes er vanskelig er å vurdere hvordan man skal hensynta risiko og vurdere dette. Hva er god risk og hva er god reward.

Obligasjoner er gjenstand for flere typer risiko. Dette er for eksempel renterisiko, innkallingsrisiko, forskuddsrisiko, kredittrisiko, reinvesteringsrisiko, likviditetsrisiko, hendelsesrisiko, valutarisiko, volatilitetsrisiko, inflasjonsrisiko, suveren risiko og rentekurverisiko.

Dette høres umiddelbart jævlig ut, men ytterst sjelden taper man penger på en obligasjon. I en aksje kan mye gå galt og man kan fort bli utvannet med 90%.

Noen av disse vil bare påvirke enkelte klasser av investorer og enkelte typer obligasjoner. Obligasjonspriser kan bli volatile avhengig av kredittvurdering av utstederen. En uventet nedgradering vil føre til at markedsprisen på obligasjonen faller.

Som med renterisiko påvirker denne risikoen ikke obligasjonens rentebetalinger, men setter markedsprisen i fare.

Det som påvirker fond som har disse obligasjonene, og innehavere av individuelle obligasjoner som måtte måtte selg dem. Et selskaps obligasjonseiere kan miste mye eller alle pengene sine dersom selskapet går konkurs.

Hva er obligasjonsfond?

Et obligasjonsfond er et fond som investerer i obligasjoner eller andre gjeldspapirer (derfor kalles slike fond noen ganger også for gjeldsfond).

Obligasjonsfondene betaler vanligvis periodiske utbytter som inkluderer rentebetalinger på fondets underliggende verdipapirer pluss periodisk realisert kapitalvekst. Ofte blir slike utbytter imidlertid reinvestert i fondet, slik at eieren av obligasjonsfondet aldri får utbetalt disse utbyttene.(Kilde. Obligasjoner.com).

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.