Et sikkert vårtegn!

Nå som påsken er over, kan vi endelig oppsummere det svenske lønnsoppgjøret. Det endte med en lønnsvekst på hele 7,4 prosent over to år, noe som kan få arbeidstagere til å smile – men kanskje ikke så mye når de oppdager at inflasjonen i Sverige har vært høyere enn i Norge. Det kan bety reallønnsnedgang for mange arbeidstagere, med mindre de klarer å hente ut høyere lønn i lokale forhandlinger. Arbeidstagerorganisasjoner i Sverige har likevel understreket viktigheten av å bevare svensk industris konkurransekraft og unngå en lønns- og prisspiral, selv om det kan gå på bekostning av arbeidstagernes kjøpekraft.

Lønnsveksten i Norge de siste fem årene har vært relativt stabil, men med enkelte svingninger. Ifølge tall fra SSB har lønnsveksten i Norge økt med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,5 prosent fra 2016 til 2020.

I 2016 var den gjennomsnittlige månedslønnen i Norge på 44 200 kroner. Fem år senere, i 2020, hadde den økt til 49 100 kroner. Det tilsvarer en økning på rundt 11 prosent på fem år.

Det er imidlertid viktig å påpeke at lønnsveksten ikke har vært jevnt fordelt på alle yrkesgrupper og bransjer. Mens noen har opplevd høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet, har andre hatt en mer beskjeden økning i lønnen sin.

I 2020 var det særlig helse- og sosialsektoren som opplevde høy lønnsvekst, med en økning på 3,4 prosent. Dette skyldtes blant annet en stor satsing på helsevesenet grunnet covid-19-pandemien. Andre yrkesgrupper som opplevde en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet inkluderer teknologisektoren og bygg- og anleggsbransjen.

På den andre siden opplevde enkelte bransjer, som hotell- og restaurantbransjen, en nedgang i lønnsveksten på grunn av pandemien og de strenge restriksjonene som ble innført.

Det er også verdt å merke seg at selv om den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge har vært relativt stabil de siste fem årene, har den norske inflasjonen vært lavere enn i mange andre land. Dette har bidratt til at realøkonomien har økt, og at kjøpekraften til norske arbeidstakere har blitt opprettholdt.

Alt i alt har lønnsveksten i Norge de siste fem årene vært relativt positiv, selv om det har vært noen svingninger i ulike bransjer. Med en gjennomsnittlig årlig vekst på 2,5 prosent har norske arbeidstakere opplevd en gradvis økning i lønnen sin, som har bidratt til å opprettholde deres kjøpekraft.

Nå er det Norges tur til å forhandle lønn, og det er spenning i luften. NHO og LO må bli enige om en lønnsvekst som er tilfredsstillende for begge parter, men som ikke legger en for stor bør på bedriftene. Det kan være en utfordring, spesielt når noen bransjer allerede sliter med lønnsomheten. I påskeuken ble det for eksempel rapportert at industriaktiviteten har falt for fjerde måned på rad, og antall konkurser har økt med 40 prosent i mars sammenlignet med samme måned i fjor. Det er derfor viktig å være fornuftig og ikke for kravstore. Kanskje kan vi lære av svenskene, som har klart å balansere arbeidstakernes ønsker om høyere lønn med hensynet til bedriftenes lønnsomhet. La oss håpe at Norge kan være like gode som våre naboer i øst!

Utdannet kjemiingeniør med fordypning innen prosess, videreutdanning innen innovasjon og entreprenørskap.Har grundet selskapet Bergen Carbon Solutions, et selskap som ble bygget opp fra bacheloroppgave og frem til en notering ved Euronext GrowthTidligfase investor og sitter i styrer i selskaper han har investert i. Er også styremedlem og en del av englenettverket Connect BAN.Jobber i dag som Strategi & Markedsdirektør i selskapet ZNL Energy.