Trumps NATO-sjokk: Denne aksjen kan gå 50 %

Retorikken fra president Trump og eskaleringen i Iran i løpet av påskehelgen har skapt en ekstremt spent situasjon i finansmarkedene. Med Trumps ferske ultimatum om gjenåpning av Hormuzstredet innen tirsdag kveld, ser vi en uke preget av høy volatilitet og "flight to safety".

Det er nok en del oljeaksjer som kan få en liten innhenting (pullback sist uke) og så er det naturligvis forsvarsaksjer. 

Påskehelgen 2026 vil sannsynligvis bli stående i historiebøkene som øyeblikket da den transatlantiske sikkerhetsarkitekturen endret karakter for alltid. Mens Iran og USA utvekslet verbale og militære salver i Midtøsten, var det Donald Trumps fornyede trusler om å forlate NATO som sendte de kraftigste sjokkbølgene gjennom de europeiske markedene. For investorer markerer dette starten på et fundamentalt skifte: Fra en tid der forsvar var en nødvendig utgift, til en æra der det er selve fundamentet for europeisk suverenitet.

Den amerikanske garantien som forsvant

I flere tiår har europeisk forsvarspolitikk hvilt på den implisitte antakelsen om at USA alltid ville være der som den ultimate garantisten. Trumps retorikk i løpet av påsken har effektivt punktert denne illusjonen. Ved å antyde at USA ikke bare vil kreve mer betaling, men potensielt kan trekke seg helt ut av alliansen, har han skapt et maktvakuum som Europa er tvunget til å fylle på egen hånd.

Dette skiftet handler om langt mer enn bare å øke forsvarsbudsjettene fra to til fire prosent av BNP. Det innebærer en total omstilling av hvordan kontinentet anskaffer militært utstyr. Tidligere har mange europeiske land valgt "hyllevare" fra USA – som F-35 jagerfly eller Patriot-missiler – for å pleie forholdet til Washington. 

Når den politiske risikoen knyttet til amerikanske leveranser nå stiger, blir forsyningssikkerhet det viktigste beslutningskriteriet. Europa kan ikke lenger risikere at kritiske reservedeler eller programvareoppdateringer blir holdt tilbake av en proteksjonistisk administrasjon på andre siden av Atlanteren.

En tvungen bølge av europeiske ordrer

Resultatet av denne geopolitiske usikkerheten er en massiv dreining mot den europeiske leverandørindustrien, ofte omtalt som EDTIB (European Defence Technological and Industrial Base). Når europeiske hovedsteder nå skal investere milliarder i alt fra satellittovervåking til missilforsvar, vil det være et enormt politisk press for at disse pengene skal bli værende i Eurosonen. Dette skaper ikke bare arbeidsplasser, men sikrer også at teknologien forblir under europeisk kontroll.

Denne utviklingen trigger det analytikere kaller en "Defense Supercycle". Det handler ikke lenger om en kortsiktig opprustning som følge av en lokal konflikt, men om en fullstendig gjenoppbygging av en uavhengig militær infrastruktur. For leverandørene i Eurosonen betyr dette ordrebøker som strekker seg tiår frem i tid, og en forutsigbarhet industrien knapt har sett siden den kalde krigen.

Uoppdagede verdier i skyggen av gigantene

Mens selskaper som tyske Rheinmetall og norske Kongsberg Gruppen allerede har sett sine aksjekurser stige markant, finnes det fremdeles betydelige muligheter i selskaper som har ligget noe tilbake i det generelle markedsoppsvinget. Disse "etternølerne" representerer ofte den teknologiske ryggraden i moderne krigføring, selv om de sjelden pryder forsiden av avisene med store stridsvogner.

Franske Thales er et slikt eksempel. Som en europeisk leder innen forsvarselektronikk og cybersikkerhet, fungerer de som hjernen i nesten ethvert moderne våpensystem. I et scenario der Europa må bygge sin egen overvåkings- og kommunikasjonsinfrastruktur uavhengig av USA, står Thales sentralt. Til tross for dette har aksjen ofte blitt priset mer som et traust teknologiselskap enn en eksplosiv forsvarsvinner.

På samme måte ser vi et uforløst potensial i selskaper som italienske Leonardo og spanske Indra Sistemas. Begge fungerer som nasjonale mestere i sine respektive land, men har historisk blitt handlet med en rabatt sammenlignet med sine nordeuropeiske konkurrenter. Leonardo er en tungvekter innen helikoptre og maritim elektronikk – kritisk for å sikre Middelhavet og undersjøisk infrastruktur – mens Indra sitter på nøkkelen til digitaliseringen av det spanske forsvaret, som nå står overfor en historisk modernisering.

Men hva har vi i Norge?

Fjord Defence: Den smidige nisjeaktøren i et nytt sikkerhetslandskap

Mens de europeiske industrigigantene ofte stjeler overskriftene, er det i de spesialiserte nisjene vi finner selskapene som kan snu seg raskest når kartet tegnes på nytt. Fjord Defence Group (DFENS), som nylig tok steget opp på hovedlisten ved Oslo Børs, representerer nettopp denne dynamikken. I lys av Trumps utspill og den generelle uroen i Midtøsten, er det flere grunner til at investorer nå retter blikket mot denne norske "compounderen".

Jeg har tidligere vært noe kritisk til den oppblåste balansen i regnskapet til selskapet – noe man fikk høre fra selskapets ledelse i et leserinnlegg hos Investornytt.

 Strategisk posisjonering i hjertet av NATO

Fjord Defence har spesialisert seg på det som kan kalles "våpenintegrasjonens siste mil" – avanserte stativer, dempingssystemer og stabiliseringsløsninger som gjør at våpensystemer kan operere effektivt på alt fra lette patruljekjøretøy til maritime fartøy. Dette er kritiske komponenter i den moderniseringen som nå feier over Europa.

Når land som Norge og deres NATO-allierte øker sine forsvarsbudsjetter til historiske nivåer – senest med Norges ambisjon om 3,5 % av BNP – er det ikke bare store plattformer som kjøpes inn. Det er et massivt behov for å oppgradere eksisterende flåter med moderne teknologi. Fjord Defence har nylig sikret flere kontrakter med NATO-land, noe som fungerer som en kvalitetsstempel i et marked preget av ekstremt strenge krav. For en investor betyr dette en voksende ordrereserve med høy synlighet og en kundebase med svært dype lommer.

"Compounder"-modellen som vekstmotor

Det som skiller Fjord Defence fra en ren utstyrsprodusent, er deres strategi som en "defence compounder". Ved å aktivt kjøpe opp og utvikle mindre, lønnsomme nisjeselskaper innen forsvarssektoren, bygger de et økosystem som er perfekt posisjonert for den europeiske trenden med "strategisk autonomi".

Dersom USA skulle trekke seg mer tilbake, vil Europa trenge hundrevis av slike spesialiserte underleverandører som kan samarbeide sømløst. Fjord Defence fungerer som en konsolidator i et fragmentert marked, noe som gir dem stordriftsfordeler samtidig som de beholder fleksibiliteten til en mindre aktør. For investorer betyr dette en eksponering mot flere deler av forsvarsverdikjeden gjennom én enkelt aksje.

Operasjonell gearing og lav oppmerksomhet

Til tross for en sterk operasjonell utvikling og gode resultater for 2025, handles selskapet fremdeles med en markedsverdi som er brøkdelen av de store kongsberg-selskapene. Dette skaper en situasjon med potensial for "multippel-ekspansjon" – altså at aksjen prises høyere per krone inntjent etter hvert som flere institusjonelle investorer oppdager caset.

Når vi nå går inn i en periode der forsvarsinvesteringer blir sett på som en langsiktig nødvendighet fremfor en kortsiktig reaksjon, er det selskaper med Fjord Defences profil – små nok til å vokse kraftig, men etablerte nok til å vinne NATO-kontrakter – som ofte leverer den mest interessante risikojusterte avkastningen. I et marked som skriker etter trygge havner og stabil vekst, fremstår denne norske nisjespilleren som en stadig mer relevant kandidat for porteføljen.