Biotekfeberen er tilbake – men denne aksjen ligger fortsatt i dvale

Det er liten tvil om at biotekfeberen har fått tak på Oslo Børs. Som investor merker man raskt når interessen går over i ren kjøpsiver – når stadig flere forsøker å sikre seg aksjer, men sliter med å få tak i volumet de ønsker.

Det så vi i Zelluna i uken som gikk. Aksjen fikk et kraftig løft, men etter mitt syn er oppgangen langt fra ferdig. Jeg tror Zelluna kan legge på seg ytterligere rundt 20 prosent, og at vi kan se kurser på 30-tallet allerede kommende uke.

Circio er et annet godt eksempel. På én uke steg aksjen så mye som 65 prosent, målt mot intradagstoppen. Vår kommentar om selskapet sist uke fikk stor oppmerksomhet i investormiljøer både i Norge og internasjonalt. Det er selvsagt hyggelig, men sier også noe om hvor raskt kapitalen og oppmerksomheten nå søker mot norsk biotek.

Flere drivere trekker i samme retning

Biotekoppturen skyldes ikke én enkelt nyhet eller ett vellykket legemiddel. Flere langsiktige drivere har begynt å virke samtidig.

En av de viktigste er patentutløpene som venter flere av verdens største legemiddelselskaper. Når eneretten på noen av Big Pharmas mest lønnsomme produkter forsvinner, må inntektene erstattes. Det gir de store aktørene sterke insentiver til å kjøpe mindre biotekselskaper med lovende legemiddelkandidater, særlig innen fase 2 og 3. Kontantreservene er store, mens tiden frem mot de såkalte «patent cliffs» blir stadig knappere.

Samtidig har finansieringsklimaet blitt bedre. Biotek er en kapitalkrevende sektor der mye av verdien ligger flere år frem i tid. Lavere renter og forventninger om lavere kapitalkostnader øker derfor verdien av fremtidige inntekter, samtidig som det blir enklere for små og mellomstore selskaper å hente kapital til forskning og kliniske studier.

Den vitenskapelige utviklingen bidrar også. Gjennombruddene innen fedmebehandling har vist hvor raskt et nytt legemiddelmarked kan vokse når den medisinske effekten er sterk og pasientgrunnlaget enormt. Nå arbeides det blant annet med neste generasjons vekttapsmedisiner i tablettform. Parallelt skjer det store fremskritt innen immunologi, målrettet kreftbehandling, celleterapi og genterapi.

Kunstig intelligens kan forsterke utviklingen ytterligere. KI fjerner ikke den kliniske risikoen, men kan gjøre det raskere å analysere molekyler, identifisere kandidater og luke ut svake alternativer tidlig. Resultatet kan bli flere prosjekter som går videre til laboratorietesting og preklinisk utvikling.

Etter flere år med fallende kurser har også verdsettelsene blitt mer attraktive. Mange biotekaksjer har handlet på nivåer langt under tidligere topper, samtidig som store deler av kapitalen har vært konsentrert i teknologiaksjer. Når investorer nå søker nye områder med større mulig oppside, er helse og biotek igjen blitt en naturlig destinasjon.

ArcticZymes selger verktøyene sektoren trenger

ArcticZymes skiller seg fra selskaper som Circio og Zelluna. Selskapet utvikler ikke egne legemidler og gjennomfører heller ikke kliniske studier på pasienter. Det fungerer i stedet som en underleverandør til forskningsmiljøer, diagnostikkselskaper og legemiddelprodusenter.

Det gjør ArcticZymes til et slags «hakker og spader»-spill på biotekoppgangen. Selskapet er ikke avhengig av at én bestemt legemiddelkandidat lykkes. Det er avhengig av at aktiviteten i sektoren øker.

Den mest direkte vekstdriveren finner vi innen celle- og genterapi, persontilpasset kreftbehandling og RNA-baserte medisiner. Produksjonen av slike behandlinger stiller svært strenge krav til renhet. Uønsket DNA og andre biologiske rester må fjernes før produktet kan brukes videre.

ArcticZymes leverer blant annet Salt Active Nuclease, et enzym som brukes til å bryte ned og fjerne uønsket DNA i produksjonsprosesser, blant annet ved fremstilling av virale vektorer. Jo flere avanserte terapier som utvikles og skaleres opp mot kommersiell produksjon, desto større blir behovet for denne typen spesialiserte enzymer.

Rentenivået påvirker ArcticZymes mer indirekte. Selskapet har selv en solid balanse og er ikke avhengig av stadige kapitalinnhentinger. Mange av kundene er derimot svært følsomme for finansieringsforholdene. Når kapital blir lettere tilgjengelig, øker investeringene i forskning, laboratoriearbeid og prosessutvikling. Det betyr igjen større forbruk av enzymene og reagensene ArcticZymes selger.

Det samme gjelder KI-utviklingen. Dersom kunstig intelligens gjør det mulig å identifisere flere lovende legemiddelkandidater på kortere tid, vil flere molekyler måtte analyseres og testes. ArcticZymes trenger ikke selv å vinne KI-kappløpet for å tjene på utviklingen. Det holder at teknologien bidrar til høyere aktivitet hos kundene.

Oppkjøpsbølgen i legemiddelindustrien er også relevant. Når Big Pharma kjøper mindre biotekselskaper, blir prosjektene ofte tilført mer kapital og større ressurser. Det kan fremskynde utviklingen og øke behovet for innsatsfaktorer fra leverandører som ArcticZymes.

Samtidig har leverandører av såkalte «life science tools» historisk vært interessante oppkjøpsobjekter for større industriselskaper som ønsker å sikre seg unik teknologi, patenter og produktporteføljer. Det betyr ikke at et bud på ArcticZymes nødvendigvis er nært forestående, men selskapets egenutviklede enzymer kan få større strategisk verdi dersom konsolideringen i markedet fortsetter.

Fra pandemivinner til oversett vekstcase

ArcticZymes fikk en voldsom vekst under pandemien, da etterspørselen etter enzymer til PCR-testing skjøt i været. Da koronasalget forsvant, falt både inntektene og aksjekursen kraftig. Mange investorer fortsatte derfor å betrakte selskapet som en forhenværende pandemivinner, selv etter at den underliggende virksomheten begynte å vokse igjen.

Det bildet er nå i ferd med å endres. ArcticZymes har vist at kjernevirksomheten kan vokse uten hjelp fra ekstraordinært koronarelatert salg. I andre kvartal 2026 økte omsetningen med 17 prosent, samtidig som selskapet leverte betydelig fremgang på bunnlinjen.

Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør aksjen interessant nå: ArcticZymes har en solid balanse, en lønnsom kjernevirksomhet og eksponering mot noen av de raskest voksende områdene innen moderne bioteknologi. Samtidig er selskapet ikke priset som en av sektorens store vinnere.

For investorer som ønsker å posisjonere seg for det globale biotekcomebacket, gir ArcticZymes derfor en annen type eksponering enn de tradisjonelle utviklingsselskapene. Oppsiden er kanskje mindre eksplosiv enn i et selskap som får et klinisk gjennombrudd, men risikoen er heller ikke bundet til utfallet av én enkelt legemiddelkandidat. ArcticZymes selger verktøyene – uavhengig av hvem som til slutt finner gull.