-
Jane Street tapte 142 milliarder i juli
-
Fem år med Taliban: Fra vondt til verre i Afghanistan
-
Rekordlang boligkø for studenter – 13.700 venter fremdeles
-
Oslo Børs til ny toppnotering
-
To emiratiske tankskip angrepet i Hormuzstredet
-
Musk punger ut for Trumps mellomvalg
-
Nordiske statsledere møtes til forsvarsmøte i Danmark
-
Farage gjenvalgt – Søppelkassefjes fornøyd likevel
-
Mangione ventes å erkjenne straffskyld
-
Nye runder med mekling i luftfarten
-
Polaris Media løfter resultatet kraftig
-
Søreide kåret til partilederdebattens vinner i debuten
-
Listhaug unnviker formuesskatten
-
Oljenæringen skroter klimamål innen 2030
-
Sjeføkonomer tar oppgjør med Norges Bank
Analyse
Hva skjer etter gjeldstaket heves?
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Gjeldstaket er som de fleste vet den viktigste økonomiske faktoren for tiden. Selv om forhandlingene virker å gå rett vei, er det fortsatt litt spenning om når det blir enighet, og om man får en delvis nedstenging før det kommer på plass. Selv om en delvis nedstenging har sine negative økonomiske konsekvenser (og mer nervøsitet i markedene), er det ikke før det eventuelt blir full nedstenging som betyr at USA ikke kan betjene sin løpende gjeld, at det kan bli korreksjoner i markedet på nivå med finanskrisen. Men dette vil føre til en så stor svekkelse av USA at man vanskelig kan se for seg at de lar det skje. Om/når gjeldstaket kommer på plass er det naturlig å se for seg en god oppgang i markedene, men jeg tror faktisk at denne gangen vil en slik oppgang bli kortvarig.
Grunnen til at jeg tror det er at ledende indikatorer både i USA, Kina og Europa (hovedsakelig Tyskland) viser mange tegn til at en resesjon er på vei, om ikke allerede i gang. Når spenningen om gjeldstaket er over vil mange investorer fokusere mye mer på disse makroøkonomiske forholdene, og antageligvis ha en negativ holdning til aksjemarkedet på mellomlang sikt. Allerede nå kan man se at flere og flere hedgefond posisjonerer seg mot defensive sektorer i aksjemarkedet, men og diversifiserer seg noe ut av aksjer og inn i andre typer assets. S&P 500 har allerede nå gått mer eller mindre sideveis en god stund om man ser bort ifra det uforholdsmessige (og tegn på overkjøpte) store bidraget i indeksen til de store tech aksjene (Microsoft, Apple, Amazon, Nvidia og Google).
En annen grunn til at jeg tror på problemer er at finansdepartementet og sentralbanken i USA kommer til å trekke mye penger, og derav likviditet, ut av markedet. Finansdepartementet skal så raskt som mulig bygge opp igjen beholdningen på sin brukskonto» (Treasury General Account) til minimum 5-600 milliarder dollar. I tillegg er sentralbanken i USA allerede i gang med å trekke tilbake mye av likviditeten som ble tilført under Covid, og her snakker man kanskje opptil 7-800 milliarder dollar totalt. I tillegg vil det amerikanske banksikringsfondet (FDIC) også fylles på etter store utlegg man har hatt i forbindelse med bankene som gikk under. I sum er dette altså kanskje mellom 1.200-1.400 milliarder dollar som trekkes ut» fra økonomien. Dette skjer da hovedsakelig ved at USA utsteder en enorm mengde med statsobligasjoner som banker og private kjøper opp, og siden varigheten på disse er alt fra 1 måned til opptil 30 år, vil disse pengene være låst» i tilsvarende periode. Kjøperne får sine rentebetalinger, men disse kommer i sakte og små summer, og dermed har det samme effekt som å låse pengene sine på en fastrentekonto. Det finnes også andre måter de kan trekke tilbake likviditet, men som er litt mer teknisk å forklare. I Europa er det og noe lignende på gang, rundt 600 milliarder euro i TLTRO (bankstøtte lån) forfaller og tilbakebetales (dermed trekkes tilsvarende likviditet ut av bankene) bare i løpet av juni måned og ytterligere lån forfaller videre utover høsten.
Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi det har vært lite produktivitetsvekst i den vestlige verden etter finanskrisen, og mye av oppgangen utenom økt globalisering, Kina og teknologiselskapene kan se ut som har kommet fra den tilførte likviditeten og de lave rentene som den amerikanske og europeiske sentralbanken har stått for. Det er jo vært gratis» penger som man måtte finne en måte å plassere, om det var i aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet eller eiendom, og derav ført til økonomisk vekst. Mye av denne likviditeten gikk og til bankene som derfor kunne låne ut enorme mengder penger til bedrifter som igjen kunne bruke disse lånene til å vokse seg større. Når dette da blir trukket tilbake, samtidig som man har høye renter, vil rett og slett disse faktorene gå i revers. Så man kan nå få en merkbar negativ påvirkning både på aksjemarkedet og økonomien i sin helhet, ganske raskt. Derfor mener jeg at når gjeldstaket (mest sannsynlig) blir hevet, bør man i alle fall være obs på at det er en ganske grei sjanse for at markedene kan bli ganske så ruskete framover..
Nylige artikler
Russisk etterretning brenner opp Europa
Zenith-sjefen: – Aksjekursen vil skyte opp 5-600% de neste seks månedene
Jane Street gikk på tidenes smell: Tapte 142 milliarder på én måned
Fem år med Taliban: Fra vondt til verre i Afghanistan
Rekordlang boligkø for studenter – 13.700 venter fremdeles
Oslo Børs til ny toppnotering
To emiratiske tankskip angrepet i Hormuzstredet
Mest leste artikler
Nora Haukland klager Aftenposten og VG inn til PFU etter Marius Borg Høiby-saken
Zenith Energy-sjefen tror aksjen kan stige 500–600 prosent de neste seks månedene
Bitcoin-forken BIP-110 stoppet opp etter to blokker
Ukens aksje tar ferie: Espen Teigland i Syden
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
Lubna Jafferys VM-reise kostet 136.778 kroner – Anne Lindboe brukte 43.524
AUF-leder Gaute Skjervø om McDonald’s, Pepsi Max og Cola: Har bevisst unngått det