-
Togtoppene får 124 millioner – mens passasjerene får buss for tog
-
Færre unge på arbeidsavklaring
-
Sverige holder renta på 1,75 prosent
-
Høyeste bensinpriser siden avgiftskuttet
-
Novo-effekten ebber ut i Danmark
-
Kraftig inntektsfall for Norse
-
Trump varsler «økonomisk D-dag» mot Iran
-
USAs gjeld passerer 40.000 milliarder – Bessent griper inn etter rentehoppet
-
FpU-lederen trekker seg etter varsel
-
177% booster-dose for Moderna-aksjen
-
Spania vil hente 500 migranter fra Ceuta
-
Fødselstallene stiger kraftig
-
DNB varsler rentehopp før økonomisk oppsving
-
Årets svakeste Høyre-måling
-
Moflag rammet av hjerneslag
Aksjer
(+) Er økonomisk kollaps rett rundt svingen?
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Denne artikkelen representerer skribentens meninger.
Førstegang publisert 26.05.22
I 1980 var inflasjonen i USA på ca 15 %. Daværende sentralbanksjef Paul Volcker satte opp renten til 19 % før å møte denne inflasjonen i et håp om å få den ned.
I dag er inflasjonen på nærmere 20 % med samme konsumprisindeks som de brukte på 80-tallet, men renten er på under 1%
Sentralbanken står foran 2 valg.
-
Sentralbanken kan øke renten, og øke den i et mye kjappere tempo enn de har gjort til nå. Sentralbanken må øke renten til 20 % eller mer, for å stoppe inflasjonen vi ser komme. Grunnet til dette er at gjelden og pengemengden som er i omløp i dag er veldig mye høyere enn på 80-tallet. Vi har samtidig ekstreme råvareforstyrrelser på grunn av covid tiltakene» og krigen i Ukraina, med tilhørende sanksjoner mot Russland.
Om sentralbanken øker rentene over 5-7 % går USA konkurs på grunn av enorm statsgjeld, samtidig vil mange bedrifter i verden gå konkurs. En rente på 20 % vil slå nærmest alle konkurs.
- Sentralbanken kan la vær å øke rentene, men da går samfunnet inn i hyperinflasjon, fordi penger er nesten gratis å låne på grunn av lave renter.
Så hva kommer sentralbankene til å velge? Slå verden konkurs ved å øke renten nok til å stoppe inflasjonen, eller la være å slå verden konkurs og la det bli hyperinflasjon (fordi penger må være tilnærmet gratis for å holde korthuset i gang, noe som øker problemet hver dag)
Jeg tror at sentralbanken kommer til å velge det siste alternativet. Sentralbanken kommer til å snu kurs når markedet har falt nok og resesjonen blir dyp nok. Det vil gi sentralbankene minst skyld; selv om de har ALL skyld. Fordi de har kjørt en pengepolitikk som har gjort penger gratis de siste 40 år.
I Q4 2018 var aksjemarkedet på vei til å kollapse. Sentralbanken hadde i tiden før skrudd til å økt renten, og stoppet QE (pengetrykking/kjøp av gjeld fra alle og enhver). Sentralbankene fikk panikk og satte renta ned mot null igjen.
I dag har markedet falt mer enn fallet i Q4 2018.
Fallet vi har sett de siste ukene er faktisk så å si like stort som da markedet stupte i mars 2020 da covid nedstengningen startet.
Det som også er viktig å legge merke til er at rentene så vidt er hevet. Sentralbanken har enda ikke begynt QT (kvantitativ innstramming/selge gjelden de kjøpte).
Så NÅR renten blir satt opp mer av sentralbanken og kvantitativ innstramning starter vil noe interessant skje. Vi kommer til å se et marked som forstår, og ser punktene som er skrevet over.
Tiden fremover blir veldig spennende, fordi verden har så høy gjeld at den har behov for gratis penger (null rente) for å fungere. Men når penger er gratis, har de ingen verdi (hyperinflasjon).
Veien til kollaps har ingenting med krigen i Ukraina å gjøre, krigen har forkortet tiden til kollaps. Men inflasjonen og problemene med Fiat pengesystemet, hvor alle penger er skapt gjennom opptak av gjeld (det finnes ikke en gratis lunsj); Har ett matematisk problem. Renten blir aldri trykket. En er avhengig av stadig økt gjeld og dermed stadig billigere penger.
For å dra en sammenligning: I Weimar Tyskland, på 1920 – tallet trodde alle at de ble rike. Børsene var all time high ukentlig, eiendomsprisene gikk til himmels – rett før alt kollapset.
Der er vi nå, men denne gangen skjer det globalt.
Kilde:
https://twitter.com/BitMax14/status/1529167177173110788
Nylige artikler
Norsk oljeproduksjon faller med nær 200 000 fat per dag – mens verden jakter på sikre leveranser
Slik bygger du et hjemmekontor-oppsett som faktisk lønner seg skattemessig
Når SV definerer retningen, er kompromisset allerede avgjort
Togtoppene får 124 millioner – mens passasjerene får buss for tog
Færre unge får arbeidsavklaringspenger: – Gledelig utvikling
Sverige holder renta på 1,75 prosent
Høyeste bensinpriser siden avgiftskuttet
Mest leste artikler
Zenith Energy-sjefen tror aksjen kan stige 500–600 prosent de neste seks månedene
Ukens aksje: CEO ser femdobling før milliardavgjørelse
Nora Haukland klager Aftenposten og VG inn til PFU etter Marius Borg Høiby-saken
Hvorfor døde Olaf Tufte? Hjertestans, vaksinespørsmål og toppidrettens risiko
AUF-leder Gaute Skjervø om McDonald’s, Pepsi Max og Cola: Har bevisst unngått det
Offentlig finansierte bordeller for asylsøkere? Edwina Currie setter fart i integreringsdebatten
Nye meklinger i luftfarten kan gi flystreik, forsinkelser og kanselleringer